Arkitektnytt

Team MVRDV: MVRDV, SAAHA, LALA Tøyen, Migrant, Hovind og iArk.

 

– Fortell kort om tilnærmingen deres til oppgaven/valg av grep.

 

Norges svar på 22.juli tragedien var: «Mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet, men aldri naivitet..» Reaksjonen fikk mye positiv internasjonal oppmerksomhet, men hva betyr det å møte terrorisme med mer åpenhet og demokrati? Det nye regjeringskvartalet ligger på åstedet til terrorangrepet, noe som tilfører denne oppgaven en spesielt sensitiv dimensjon. Valget av ett konsentrert regjeringssenter som samler alle departement er kraftfullt. Det åpner for fleksibilitet over tid. Det skaper en følelse av samhandling framfor separasjon.

 

Med et underliggende mål om utvikling av en reguleringsplan har vi gjennomført en omfattende analyse av muligheter i et bredt spektrum av romlige modeller.

Vi analyserte hvordan regjeringsclustere, parlamentsbygninger og hovedkvarter er organisert andre steder. Statsbyggs referansemodell er likeledes analysert for sine pros og cons. Forskjellige varianter er utprøvd for ”urban impact” – bymessige konsekvenser - både funksjonelle og symbolske. Spørsmålet har vært hva dette betyr for Oslo og for Norge. 

           

Prosessen har utledet et sett med våre målsettinger som blir premissgivende for endelig valg av konsept. Analysene ga ulike konklusjoner som samlet definerte oppgaven: ønsket om et representativt offentlig parkrom og et kvartal integrert i byen, med gode fysiske forbindelser til omgivelsene og åpen atkomst fra alle sider. I lys av det formidable romprogrammet har storkvartalet lave volum, i respekt for Høyblokka, som forblir det dominerende bygget. Kvartalet refererer til en for Oslo meget kjent typologi, med den forskjellen at dette er helt åpent. Arbeidsmiljøet skal være vennlig og effektivt. Sikkerhet løses uten at anlegget blir en befestning. Vi har utviklet en modell som svarer på alle disse hensynene. «Open Ring»-konseptet ble valgt som utgangspunkt for videreutvikling av vårt forslag til et framtidig regjeringskvartal.

– Sammensetningen av teamet — hvem, hva gjør de, hvorfor er det sammensatt som slik? 

 

Teamet består av MVRDV, SAAHA, LALA Tøyen, Migrant, Hovind og iArk.

Sammensetning vektlegger aktuell kompetanse og relevant prosjekterfaring. Team MVRDV har samarbeidet lenge og godt med prosjekter med særlig relevans for dette oppdraget.

Winy Maas og MVRDV, og Adnan Harambasic fra SAAHA (tidligere medeier og partner i a-lab) har samarbeidet tett i mange år med gjennomføringen av BARCODE-prosjektet og DNB-bygget i Bjørvika, men også en rekke andre oppdrag.

Kjernegruppa består av følgende:

Winy Maas Prof. Ir. Ing, er faglig leder. Han er en av stiftere av MVRDV, en global aktør innen arkitektur og byplanlegging. Han er dessuten professor ved og direktør for The Why Factory, et forskningsinstitutt for framtidens by, grunnlagt av ham i 2008 ved TU Delft. Siden 2003 har han hatt tilsyn med Bjørvika byutvikling i Oslo og vært sjefsarkitekt for BARCODE.

Adnan Harambasic, siv.ark.mnal, SAAHA, var prosjektleder for teamet. Han har bred internasjonal erfaring fra arbeid med store arkitekturprosjekt og konkurranser. Som tidligere medeier/partner i a-lab  var han sentral i utviklingen av BARCODE i tett samarbeid med MVRDV. Han var en av to ansvarlige partnere i Statoil Oslo-prosjektet og DNB i Bjørvika. Han har vært kurslærer og diplomsensor ved NTNU, AHO og flere andre arkitekturskoler i Europa og Asia.

Iwan Thomson samt resten av LALA Tøyen-teamet er unge og omsorgsfulle landskapsarkitekter som arbeider i Oslo. Prosjekter som Oslofølelsen i konkurransen «Get a Bike - Break Free!», en helhetlig sykkelvisjon for Oslo og konkurransen «En by å leve i», prosjekt med fokus på transformasjon fra bilrom til byrom på Strømsøområdet i Drammen, gjør dem til en relevant og viktig bidragsyter og stemme i diskusjonen om fremtidig utvikling av regjeringskvartalet i Oslo. Lala Tøyen har hatt ansvar for trafikk og byrom og landskap.

Øystein Grønning, MIGRANT, er arkitekt og urbanist med lang internasjonal erfaring, bl.a. som ekspert på sikkerhet som planleggingsverktøy, kulturarv og urban design, og har samarbeidet med de internasjonalt anerkjente ekspertene David Kilcullen og Steve Eames om sikkerhet i tettby i 12 år. Han har utført analyser og arkitekturprosjekt ved Youngstorget, bl.a. i Folketeaterbygningen, og kjenner regjeringskvartalet intimt. Øystein er kurslærer og diplomsensor NTNU og AHO, og har hatt ulike gjesteprofessorat utenlands.

I tillegg har vi hentet spesialkunnskap fra interiørarkitekt MNIL Heidi Tolo fra iArk og kunsthistoriker Anne Beate Hovind fra Hovind AS. Heidi Tolo har inngående kunnskap og erfaring knyttet til framtidens arbeidsplasser, og har vært sentral i arbeidet med fleksibilitet og samhandling mellom departementene. Anne Beate Hovind arbeider i grensesnittet mellom kunst, kultur og byutvikling på byggherresiden. Hun var mangeårig medlem i Rådet for byarkitektur og er med sin kompetanse og erfaring en viktig bidragsyter innen gjenbruk av eksisterende kunst og integrering av det framtidige 22. juni-minnesmerket i regjeringskvartalet.

Team MVRDV representerer en frontlinje innen nyskaping og internasjonal og stedlig kompetanse. Teamet kan diskutere problemstillingene i relasjon til internasjonale strømninger med en aktiv forankring i det stedlig spesifikke.

– Hvordan tenker dere om gateplanet og det offentlige rommet?

 

Vi mener at det nye regjeringskvartalet bør forankres i byen og styrke byveven, heller enn å ruve over den.

 

Å legge bygninger med relativt lav høyde langs kvartalets grense gir rom for generøse passasjer mellom regjeringskvartalets åpne, indre plassrom og den omkringliggende byen. Gaterommene redefineres med nye, omsluttende fasader, som en kontrast til dagens mer oppløste byrom. Nye møtesteder av ulike format og skala oppstår.

 

Kvartalets innside skaper en hage, et nytt og urbant parkrom.  Åpen og tilgjengelig for alle vil den bli en referanse til Slottsparken, en annen statsbærende hage. Den Norske Hagen blir en destinasjon som søker delaktighet, heller enn å ekskludere og skape avstand.

 

Sentralt i Den Norske Hagen finner vi Høyblokka, som får tilstrekkelig rom til å framstå som Regjeringskvartalets selvfølgelige midtpunkt og historiebærer.

 

En offentlig passasje gjennom Høyblokka gjenopprettes, og hovedinngang og statsministerkontor finner her sin rette plass. Høyblokka forblir det høyeste bygget i regjeringskvartalet. Den historisk så betydningsfulle, likeverdige henvendelsen mot øst og vest bevares, synlig for hele hovedstaden og på symbolsk vis også resten av landet. 

 

– Hva med sikkerhetsaspektet?

 

Vi har arbeidet med sikkerhet på et konseptuelt nivå med å kunne motvirke angrep på to troverdige ”worst case”-trusler. Trusselen er aldri statisk og vi arbeider derfor med dynamiske løsningsmodeller. Hensikten er å motvirke det som benevnes ”planlagte uønskete hendelser”.

Vi ser på Regjeringskvartalet som en levende organisme og fokuserer på flyten i byen for å avverge trusler i et så vidt høyprofilert kompleks. Konseptet er ambulerende med mobile kontrollører som observerer og agerer. Vi må spore trafikken fra start til destinasjon for å konstituere avvergingstiltakene. Dette må utvikles når det fysiske konseptet er valgt. For oss er det et prinsipp at også denne delen av byen skal være åpen og innbydende, og at den skal oppfattes som ikke-kontrollert ut over det som gir en følelse av trygghet. Dette har vårt team arbeidet med i bl.a. Jerusalem for PLOs forhandlingsansvarlige under ”Veikart for fred”-prosessen i 2003-04.

Vårt konsept bygger på en åpen by, minst mulig hemmet av kontrolltiltak og synlig overvåking. Storgårdskvartalets perimeter fremmer sikkerhet og trygghet, rettet mot å sikre regjeringskvartalet og brukerne av byen mot planlagte, uønskete hendelser.

– Hvordan har dere tenkt rundt trafikken? 

 

Området i dag har gode forbindelser for biler, men mangler enkle, tydelige og trygge forbindelser for gående og syklende. Bylivsundersøkelsen for Oslo (2014) viser at 93% av reiser til Oslo sentrum skjer med kollektivtransport, til fots eller på sykkel. Kun 7% av reisene skjer med privatbil. Fokus i prosjektet er å forbedre tilgjengelighet for de store reisegruppene i sentrum gjennom tydelige og logiske forbindelser.

 

På langs: «Møllergata er av sykkelprosjektet (Oslo kommune) sett på som en viktig forbindelse mellom den sørlige og nordlige delen av byen og vil kunne bli en viktig forbindelse fra  Ensjø/Tøyen via Grünerløkka, videre mot sentrum og vestover mot Majorstuen.  Akersgata er en viktig åre fra Nordre Aker, Tåsen, St Hanshaugen mot sentrum og videre mot sentrum øst: Grünerløkka, Grønland, Gamlebyen og Bjørvika. Forbindelsen er viktig for busslinje 37, gående og syklende. For biltilkomst vil koplingen Ring 1 (vestgående retning) ivaretas. 

 

På tvers : Mellom Møllergata og Akersgata vil man som syklist eller gående kunne komme seg over Akerryggen via Hammersborggata i dagen, diagonalt gjennom Statens hage eller via Høyesteretts plass. Dette gir en rekke nye tydelige forbindelser for gående og syklende på tvers av ryggen. Man vil enkelt komme seg fra Grünerløkka via Møllergata, Høyesteretts plass, C.J. Hambros plass, Kristian IV gate, gjennom Slottsparken og videre vestover. For gående er det særlig den nye offentlige hagen som styrker forbindelsen mellom de lavereliggende plassene i øst og vest. Øde og tilbudsfrie gater og byrom er endret til en variert, opplevelsesrik bevegelse over Akerryggen. Det som har vært et manifest brudd og noe av en barriere blir nå en attraksjon.

 

– Symboleffekt?

 

Et horisontalt organiseringsprinsipp gir et relativt lavt regjeringskompleks. Vi kan dermed styre mot en sømløs sammenkopling. Vi tilstreber likhet og ”fullføring” snarere enn kontrast, ikke distanse og eksklusivitet ved solitær høyde, men heller delaktighet ved bruk av en for Oslo så velkjent bytypologi. Det nye regjeringskvartalet skal ikke imponere ved størrelse og høyde men med tilgjengelighet og humanisme. Det viser stolthet gjennom å være relativt lav, åpen, tilgjengelig og dermed offentlig i ordets videste og mest demokratiske betydning. Det er, etter vårt syn, et kontant svar på den utfordringen Norge står overfor etter angrepet på våre verdier.

 

– Hvordan har dere løst volumspørsmålet? Er det mulig å kombinere det store programmet med et åpent og tilgjengelig offentlig rom? 

 

Vi holder maksimalhøyden til den nye bebyggelsen godt under Høyblokkas format, og skaper flest mulig sammenhengende forbindelser på bakkeplan med omkringliggende by, både når det gjelder øst-vest- og nord-sørretningene. Det er viktig, gjennom utrykk og proporsjoner, å unngå følelsen av forskjell og avstand mellom de som styrer og befolkningen. Det nye regjeringskvartalet bør ikke dominere bybildet. Det skal derimot uttrykke likhet, demokratiske verdier og nøkternhet.

 

Med maksimal høyde på 10-11 etasjer muliggjør vår tilnærming at Høyblokka forblir det høyeste bygget og dermed bevarer sin verdighet og symbolbetydning  også  i framtiden. Fra toppen av Akerryggen likestiller Høyblokka hovedstadens to sider, øst og vest. Det er etter vår oppfatning en essensiell verdi som må bevares.  Det åpne storkvartalet rammer inn eksisterende gateløp og gir samtidig et sentralt byrom med Høyblokka som fokuspunkt og selvsagt hovedinngang i det nye regjeringskvartalet.