Arkitektnytt

Bedre resultat forsvarer økt risiko

Bygge- og eiendomssjefen ser en økende trend med mye totalentrepriser det siste tiåret. I dette tilfellet har fylkeskommunen valgt en byggherrestyrt entrepriseform.

– Da tror vi, som byggherre, at det er lettere å oppnå målene våre, ved å kunne styre arkitekter og planleggere selv, før vi går ut på utførelsesentrepriser.

Venås ser at valget skaper flere grensesnitt som eksponerer dem for risiko.

Han påpeker at kontraheringsformen de har valgt krever mer kompetanse, og at den medfører økt risiko.

Motsatt fører totalentreprise til at man binder seg tidlig til pris og funksjon, noe som øker risikoen for at prosjektet ikke utvikles godt nok, mener han.

En fylkeskommune som tør endre seg

Den utradisjonelle metoden stammer fra fylkeskommunens aktive interesse i «hva som rører seg», opplyser Venås. Han forteller at byggherrefunksjonen deres har stor kompetanse på læring, og at de utvikler denne kunnskapen hele tiden, blant annet ved å delta i nettverk  om læring og skoleutvikling.

De siste ti til femten årene har han sett mange tradisjonelt utformede skoler, og mener skoleutviklere må bli flinkere til å spørre seg hva de vil med læringsarenaene og hva som er viktig i framtidens skole. 

Ikke alle tok viktigheten av konseptet på alvor

Konkurransen for Tiller videregående la stor vekt på konsept. Det tiltaler nok arkitektbransjen, sier Venås.

– Vi har jobbet utenfor boksen i denne konkurransen, og prøver å fange essensen i arkitektens bakgrunn som handler om å se et behov og finne riktig løsning.

Det har noen svart bedre på enn andre, ikke alle som deltok tilpasset seg den annerledes utformede oppgaven.

– Mange av kontorene som har jobbet med oss opp gjennom tiden tror nok de vet hva vi vil ha. Men det nye elementet hvor vi ber om utforming og plassering av ulike læringssituasjoner er kanskje ikke fanget opp av alle deltagerne, sier han. 

Rosan Bosch om de seks læringsprinsippene

Annette Saidj er en av rådgiverne fra Rosan Bosch som har arbeidet med for fylkeskommunen om utformingen av konkurransen, hun satt også i juryen.

Før utskrivningen av konkurransen arbeidet kommunen, skolen og vi fram intensjonene for dette prosjektet i en ambisiøs oppdragsbeskrivelse, sier hun.

– Vi definerte visjoner og verdier i prosjektet som skal vises i det fysiske resultat. Til grunn for utformingen ligger seks læringprinsipper for framtidens skole.

Prinsippene dekker flere måter å lære på og være på. Læringssituasjonene springer ut av David Thornburgs teori om hvordan formell og uformell kunnskap deles mellom mennesker og dermed utdanner og utvikler mennesker, forteller Saidj. Rosan Bosch Studio har videreutviklet og systematisert dem til å støtte et differensiert læringsmiljø.

1. Mountain top – Denne læringssituasjonen støtter enveiskommunikasjon fra en til mange, lik tradisjonell læring. På den nye skolen kan det ta form av en opptreden på en scene, framlegging av en skoleoppgave, et foredrag, filmfremvisning, instruksjon som gis fra læren til elevene eller framvisning av prosjektresultater på skjerm eller som utstilling.
2. Camp fire  – Her møtes man som gruppe og det er tilrettelagt for samarbeid i mindre grupper, hvor man sitter konsentrert med et emne. Her kan man utvikle og fordype seg. Dialog og samarbeid er mulig, men med fokus på emnet. Mindre grupper kan samles for idemyldring og gruppearbeid. Elevene kan enten sitte uforstyrret og fordype seg, eller de kan uttrykke seg høylytt. Bålplassen støtter både visuell, fysisk og skriftlig tilnærming læringen.
3. Movement – Tanken er at læring henger sammen med bevegelse. Alle trenger alle å bevege seg, helst flere ganger om dagen. I grunnskolen får de yngre elevene naturlig opp pulsen i friminuttet, men det gjør ikke eldre elever og voksne. Disse områdene støtter fysisk aktivitet for alle. Utgangspunktet for bevegelsesområdet er at bevegelse flytter kunnskap fra hjernen og ned i kroppen. Her kan elevene utfordre seg selv og lære om kroppens fysiske muligheter og begrensninger.
4. Hands on – Dette er større rom der man teste ting i 1:1 for eksempel med 3D- printing eller andre fysiske ting man kan lage. Her støttes læring med hendene med paralleller til «design thinking» og «makerspaces», der man lager prototyper for å oppnå en dypere forståelse av hvordan teori fungerer i praksis. Kunnskap utvikles gjennom oppdagelse, opplevelse og innlevelse. Fokus er rettet mot å utvikle objekter og materialer framfor å lytte.
5. Watering hole – Her foregår det uformell læringsdeling. Det er lagt opp til tilfeldige og ustrukturerte møter, en uorganisert læringsform, der tilfeldige møter og relasjoner oppstår. Området er formed for læring gjennom uformell kunnskapsdeling. Område skal utformes med differensierte soner for opphold av mer uformell karakter som i pauser.
6. Cave – Hulen handler om fordypelse og konsentrasjon. Her er det ingen kommunikasjon med andre, og elever kan være alene med sine tanker, men samtidig føle seg knyttet til andre mennesker visuelt og fysisk.

Saidj forklarer at målet ved Tiller videregående, er å skape et unikt design som motiverer eleveren til å lære gjennom nysgjerrighet og inspirasjon. Arkitekturen er nøkkelen for å bryte med konservative atferdsmønstre basert på enveiskommunikasjon fra lærer til elev, og en passiviserende klasseromsstruktur, ifølge rådgiveren.