Arkitektnytt

Arkiteknytt (AN): Hvem er Bielke & Yang? 
Christian Bielke (CB): Vi som sitter her nå, er Christian Bielke og Martin Yang Stousland. Siden 2012 har vi drevet B&Y, som er et designkontor på Adamstuen i Oslo med fem ansatte. Vi jobber med alt innen grafisk design, fra identitet og nettsider til aviser og bøker. 

AN: Hva påvirket designen av det nye Arkitektnytt?  
CB: Vi følte at Arkitektnytt mang­let identitet, og at Arkitektur N og Arkitektnytt lå litt for tett på hverandre. Vi ville gi Arkitektnytt mer særpreg, mer stolthet, bedre håndverk. Målet er at blad­et skal skille seg ut.

Martin Yang Stousland (MY): Det var også et sterkt behov for å løfte det digitale utseendet og innholdet.
 
CB: Vi ville, både på papir og nett, lage en form som tar innholdet på alvor. 

AN: Kan dere si noe mer konkret rundt designvalgene dere tok? 
MY: Vi er veldig opptatt av bruker­vennlighet og lesbarhet, og det har vi forsøkt å løse gjennom fontvalg og layout. Ønsket om å ta det mer i retning av avis, gjorde at vi kunne skape et nytt og litt uvant format.
AN: Ja, si litt om formatet.

CB: Målet var å skape et hendig og brukervennlig format som har en klar og tydelig identitet i seg selv, ikke noe A4. Men selv om også papiret nå er tynnere, så skal det fortsatt kjennes bra i hånden og ikke være for billig i uttrykket.

AN: Da Arkitektnytt ble et fast tidsskrift i 1952, kjøpte redaktør Preben Krag en Egyptienne-font fra København. Dag Rognlien tok over som redaktør i 1966 og brukte bare små bokstaver i Helvetica Neue-font. De små bokstavene har holdt stand i bladet siden da. Hvordan har dere tenkt rundt fonter og navnetrekk i denne runden? 

CB: Vi valgte å bruke to fonter, Founders Grotesk og Tiempos, begge tegnet av Kris Sowersby, til både bladet og nettsiden. Navnetrekket er i Founders Grotesk. Dette med liten forbokstav ser vi voldsomt mye av i bransjen deres – hva er det med arkitekter og små bokstaver? – og tiden virket moden for å gå bort fra det. Vi vil at navnetrekket skal bære navnet med hodet høyt.
 
MY: Det er viktig å bruke en litt tidløs font, og Founders har nok detaljer og særegenhet til at man kan ta eierskap til fonten og navne­trekket, uten at den blir utdatert om et par år.

AN: Har vi vært utsatt for noen spes­iell designmetode hos dere? 
CB: Her begynte vi som vi alltid gjør, med masse research. Vi går inn i markedet og ser på hva som finnes fra før, hva andre gjør og ikke gjør. Så kartla vi deres behov og ønsker. Forventningen om mer avispreg passet for eksempel godt med bladets relativt lave produksjonsbudsjetter. Et glossy maga­sin basert på masse foto var utelukket.

MY: En design­prosess er en balanse mellom lek og system.

Åge Peterson kom med på illustrasjon mot slutten av prosessen, og hans tilnærming er litt som vår. Han balanserer det humoristiske og det konseptuelle, med en undertone som er seriøs. På nettutvikling har vi samarbeidet med Andre Elvan og Værsågod, som er eks­tremt gode på å skape en bra brukeropplevelse.

AN: Hva har det vært viktigst å oppnå med designet?
MY: Helhetsopplevelsen. Det er viktig at det du ser på mobilen eller jobbmaskinen gjenspeiler det du får i posten.
 
CB: Og så håper vi at leserne skal føle at de sitter med et aktuelt blad når de drar det opp av veska på bussen eller t-banen.

AN: Arkitektene er jo en veldig visuelt orientert lesergruppe, og det vil garantert være mange meninger der ute om designen. Har dere hatt dette i bakhodet? 
CB: Vi har jo jobbet en del med arki­tekter før, også opp mot andre visuelt arbeidende kunder, så dette er en morsom, men ikke ukjent utfordring. 

MY: Det har nok gjort at vi har vært ekstra opptatt av å få også det tyngre tekstinnholdet til å bli formidlet på en appellerende måte. Folk er jo generelt litt redd for forandringer, men jeg håper leserne ser at vi har forsøkt å satse litt.

AN: Hva er dere mest lei dere for at dere ikke fikk gjennom hos oppdragsgiver? 

CB: Hm. Her er vi egentlig veldig fornøyde... 
AN: Nei, kom igjen, ikke vær så høflige nå. 

CB: Vi brant veldig for å få til et seriepreg over bladene, med bruk av forskjellige farger i hvert nummer.

MY: Men det har vi jo fått gjennom til slutt.

CB: Ja, så det teller vel ikke. Men… Det var noen identitetsskisser i begynnelsen som vi syntes var gode.

AN: Du mener logoen med arki­tekt­briller?
CB: Ja, det var en litt humoristisk vri som vi likte godt. 

AN: Men kanskje litt klisjéfylt? 
CB: Joda. Så vi føler vel egentlig, med hånden på hjertet, at vi har fått til veldig mye. Kanskje gjenstår det litt lek med typografi og andre tilpasninger. Men det kommer nok i løpet av året.