– Klyper meg litt i armen
10 meninger om Operaen
På 10 år har 16 millioner mennesker besøkt operabygget i Bjørvika. Nå viser en ny undersøkelse at folket er begeistret.
– Alle elsker operaen! Det er et inkluderende bygg som folk er stolt av, sa leder av Kunnskapsverket, professor Atle Hauge, til Statsbygg da 10-årsdagen til Snøhettas operabygg ble feiret tidligere i år.
Kunnskapsverket, som er det nasjonale senteret for kulturelle næringer, er nemlig i ferd med å kartlegge operaens symbolske betydning. Blant annet er 500 tilfeldige besøkende på operataket stilt spørsmål som hva de synes om bygningen og hva det tilfører byen. I tillegg er det sett på data fra sosiale medier og annen forskningslitteratur. De foreløpige resultatene viser at publikum er fornøyde med bygget. Men hva mener fagfolket selv – de som jobber med arkitektur og byplanlegging, de som engasjerer seg i arkitekturdebatter og bruker bygget? Arkitektnytt markerer jubileet med 10 faglige meninger 10 år etter.
Ingrid Lorentzen, ballettsjef i Den Norske Opera & Ballett
– Hva synes du om Operaen som et arkitektonisk verk?
– Jeg synes det er verdens flotteste bygg. Det fremstår like unikt og inspirerende i dag som det gjorde da jeg gikk inn dørene første gang for 10 år siden.
– Har bygget hatt noe å si for norsk, nordisk og internasjonal arkitektur?
– Snøhetta har løftet norsk arkitektur i verdenssammenheng. Operaen er et rett og slett et ekstremt vellykket bygg, som skal ha inspirert og satt en standard for nye kulturbygg internasjonalt. Jeg vil tro det gir stolthet og selvtillit til flere norske arkitekter.
– Hvordan har operabygget påvirket byutviklingen i Oslo?
– Operaen var det første trinnet i å forvandle et nedslitt havneområde i Oslo til en vakker og attraktiv bydel. Med Barcode, Sørenga, og snart Munchmuseet og Deichman, har vi fått flotte naboer som også tiltrekker seg mange mennesker. Det føles som Bjørvika blir mer levende for hver dag, og at hele Oslo omfavner og tar i bruk området og tilbudene her.
– Hvordan er det å bruke bygget hver dag?
– Det er en drøm å ha et slikt bygg som arbeidsplass. Fortsatt hender det at jeg klyper meg litt i armen når jeg går gjennom foajeen. For Nasjonalballetten har det også betydd et kunstnerisk løft, fordi vi har fått helt andre arbeidsforhold enn vi hadde før. Ballettstudioene våre er det ingen som har maken til. Nå er ikke prestasjonene lenger begrenset av lokalene, kompaniet har tatt sats og vi blir lagt merke til internasjonalt.
Janne Wilberg, byantikvar i Oslo
– Hva synes du om Operaen som et arkitektonisk verk?
– Med sitt fantasieggende formspråk med røtter i norsk natur har bygningen skulpturale kvaliteter. Den danner et blikkfang i Bjørvika samtidig som den inviterer til nærkontakt og bruk. Operaen utgjør rett og slett et av høydepunktene i norsk arkitektur og arkitekturhistorie.
– Har bygget hatt noe å si for norsk, nordisk og internasjonal arkitektur?
– Den har bidratt til å profilere norsk arkitektur veldig positivt utenlands og trolig også bidratt til å øke de norske arkitektenes selvtillit når det gjelder å melde seg på internasjonale konkurranser.
– Hvordan har operabygget påvirket byutviklingen i Oslo?
– Operabygget utgjør en visuell og funksjonell magnet i Bjørvika og har bidratt til å definere denne bydelen som det 21. århundres bidrag til byutviklingen. Bare synd at bygget ikke fikk ligge fritt på bysiden. Det hadde både Operaen og byen fortjent. Jeg tror også at Operaen har bidratt til at vanlige mennesker har fått øynene opp for samtidsarkitekturen. Det er sjeldent at et spektakulært nybygg så raskt blir et hjertebarn for store deler av befolkningen.
Les del 1 i serien her.