Arkitektnytt

Linda Steen er daglig leder for Scenario Interiørarkitekter. Kontoret er i dag et av landets største, med 26 medarbeidere. I 2010 vant kontoret interiørkonkurransen for Deichman Bjørvika, ett år etter at Lund Hagem og Atelier Oslo vant plan- og designkonkurransen.

– På Deichman Bjørvika har vi vært med på et grundig og detaljrikt samarbeid helt fra skisseprosjektfasen. Nå er vi i sluttfasen av detaljprosjektet, og alle parter ser at en god dialog mellom fagene gir prosjektet en merverdi. Samtidig har det vært en utfordring for begge parter at tidspunktene for de ulike fasene i prosjektet ikke har vært parallelle. 

Toneangivende prosjekt

Deichman Bjørvika er en svært kompleks oppgave, ifølge Steen. Det er ikke et vanlig interiør- oppdrag, men prosjektering av et fremtidsrettet bibliotekskonsept for en bruker som gjerne vil være toneangivende innen sitt felt. Bygget har en kompleks geometri og programmet krever mange spesialtilpassede løsninger.

– Det handler om hvordan formidling av kunnskap gjennom ulike medier skal foregå i fremtiden. Det tradisjonelle biblioteket er utfordret av moderne teknologi og gjennomgår en enorm utvikling rundt om i verden. Derfor har dette prosjektet vært særdeles spennende å jobbe med, og både arkitekt og interiørarkitekt har vært rådgivere på mange felt vi normalt ikke kommer bort i, sier Steen.

Det nye hovedbiblioteket ønsker å bli Oslos nye storstue. Biblioteket skal være tilgjengelig store deler av døgnet, med varierte aktiviteter og tilbud innen medieformidling, læring, opplevelse, debatt, egenproduksjon og utforskning over fem etasjer.

– Dette skal være et sted hvor alle kan møtes, uavhengig av bakgrunn, kultur og alder. Alle kan finne en felles platform for inspirasjon, opplevelse, opplysning og kunnskap. Vår viktigste oppgave blir derfor å skape et interiør som er attraktivt for en veldig stor brukergruppe, og som gir brukerne et variert tilbud som er tilrettelagt for ulike aktiviteter.

Tydelige formgivere

– Dere ønsker å utvikle dette som et spennende og utfordrende prosjekt. Samtidig har arkitekten lagt sterke føringer. Er det mulig å unngå konflikt mellom dere?

– Arkitektens oppgave er å kommunisere arkitekturen og å sørge for at alle elementer i bygget får en form og løsning som tilfredsstiller deres visjon for bygget. Interiørarkitektens oppgave er å kommunisere innholdet i bygget slik det er beskrevet i romfunksjonsprogrammet til Deichman, svarer Steen.

 – Og jeg vil ikke bruke ordet konflikt om samarbeidet vårt. Kall det gjerne utfordringer. Vi er på ingen måte enige om alt, men faglig dialog og litt friksjon i prosessene er ofte veldig viktig for å komme frem til gode løsninger. Dette gjelder også her.

– Huset har et sterkt arkitektonisk grep som gir tydelige føringer for vårt oppdrag. Det er alltid vesentlig for oss å forstå arkitektens visjoner og intensjoner og ta utgangspunkt i dette. Samtidig har vi ansvar for at brukers romprogram blir tilfredsstilt, og at materialer og overflater får egnede kvaliteter. Våre diskusjoner og eventuelle uenigheter går da gjerne på brukerfunksjonalitet, kvaliteter, akustikk og praktiske løsninger. Men vi har aldri vært uenige om de store grepene, sier Steen.

Åpenhet tross for tett program

– Det vi antakelig har diskutert mest, er bruken av de åpne arealene i bygget. Arkitekten har formet bygget med en indre kjerne der det skal være et mangfold av mindre rom og nisjer for ulike opplevelser og miljøer. Mens romfunksjonsprogrammets omfang og innhold krever betydelig mer plass enn det som er mulig å plassere i de indre kjernene.

– Vi har i tillegg hatt en stor prosess rundt antall medier som materialiserer seg i omfang, plassering og utforming av mediestativ. Arkitektens ønske har vært at huset skal være så åpent som mulig. Vi er ikke uenige i dette, og har jobbet hardt for å få til en løsning som gir åpenhet, men også plass til mediesamlingen.

Ønsker ikke å være uromoment

Ifølge Steen, som har over 30 års fartstid i bransjen, kan ethvert byggeprosjekt ha behov for bistand fra interiørarkitekten til å utvikle løsninger tilpasset brukernes behov.

– Det er nødvendig at vi kommer med tidlig i prosessen, helst allerede i skisseprosjektet, slik at vi kan være med på å sette premissene. Byggets konsept må gjerne foreligge, men vi bør være med som kvalitetssikrer av brukerfunksjoner i forhold til logistikk og arealtilpasninger. Vi kan da jobbe tettere med materialbruk i interiøret, hvor vi ofte har større kunnskap og erfaring enn arkitektene. Vi ønsker ikke å være en rådgiver som kommer inn sent og blir oppfattet som et irriterende uromoment fordi vi foreslår endringer i allerede etablerte spesifikasjoner. 

Atmosfære og merkevarer

Linda Steen mener at interiørarkitekten ser bruken av huset først og fremst fra innsiden.

– Det er en kvalitet at prosjektet løses med et godt arkitektonisk grep og et interiør tilpasset brukernes behov. Enkelte arkitekter ser dessverre på interiørarkitekten som noen som driver med løse møbler, farger, gardiner og litt pynt. Men det vi har sterkt fokus på, er å skape gode, funksjonelle rom og en tilpasset atmosfære i forhold til det som skal foregå i bygget. Jobber vi med kontorer og kommersielle arealer, er synliggjøring av merkevare og kommersielle verdier også vesentlige elementer.

Dette er derfor det store spørsmålet, ifølge Steen: Hvor langt jobber arkitekten, og hvor begynner interiørarkitekten?

– Den klassiske fordelingen av ansvars- områder er ofte slik at arkitekten har hoved- ansvaret for innvendige materialer og bygningsfast innredning. Interiørarkitekten har ansvaret for rombehandling og løs innredning, som i offentlige anskaffelser har fått betegnelsen brukerutstyr. Løs innredning inn- befatter både spesialinnredninger, spesielle veggkledninger og løse møbler, tepper, skilt og dekorelementer.

– En stor utfordring ved offentlige anskaffelser er at vi ikke kan beskrive konkrete produkter. Det såkalte brukerutstyret må ikke beskrives som et faktisk produkt, men kan beskrives kun med funksjon, materiale og farge. Det åpner opp for en større fleksibilitet i tilbudsprosessen. 

Interiørarkitekten skaper samspill

Linda Steen presiserer at interiørarkitektur er definert som et kunstfag.

– For å skape god interiørarkitektur må det være samspill mellom alle elementene i et rom. For å sikre samspillet må interiørarkitekten ha mer ansvar og større påvirkningskraft på elementene som skal danne helheten: Hvordan skal vi kunne skape god kunst uten å ha kontroll med elementene som faktisk skal skape kunsten? Jeg tror dette forholdet undergraver vår posisjon i et tverrfaglig prosjektteam og gjør oppdraget vi skal utføre unødvendig vanskelig, forteller hun.

– Når det er sagt, vil jeg gjerne presisere at samspillet og dialogen mellom arkitekt og interiørarkitekten er veldig viktig, og begge er naturlige bidragsytere til utviklingen av interiøret. Ser vi på Deichman Bjørvika, så har ingenting kommet inn i dette bygget uten dialog, og det er en honnør til Kultur- og idrettsbygg, som har tilrettelagt for en slik prosess.

Tett kontakt med bruker

Ifølge Linda Steen er interiørarkitekten generelt i tettere kontakt med bruker og leietaker enn arkitekten, og følger dem helt til innflytting er gjennomført.

– Vi ser ofte arkitekter som skaper nydelig arkitektur, men likevel lite praktiske interiører ut ifra brukers behov. En arkitekt sa en gang til meg: Dere identifiserer dere mye mer med bruker og leietaker enn vi, og det kan være den store forskjellen på vår angrepsvinkel på oppgaven. Vi ønsker på ingen måte å ødelegge et påbegynt prosjekt, og er alltid opptatt av å forstå arkitektens visjon og ideer, slik at den jobben vi gjør, blir en videreføring av deres arbeid. Likevel kan det være løsninger vi foreslår som får konsekvenser for arkitekturen. Med et samarbeid tidlig i prosjektet, kan dette bli en positiv utvikling man er sammen om, i stedet for upassende innblanding.

Skeptiske arkitekter

– Har arkitekter og interiørarkitekter respekt for hverandres kompetanse?

– Jeg opplever noen arkitekter som skeptiske til interiørarkitekter, og at disse ser sitt arbeid som viktigere enn interiørarkitektens – men dette gjelder heldigvis ikke alle. Jeg har ofte ønsket meg at våre fag ble behandlet mer likeverdig. Vi har tilnærmet like lang utdannelse som arkitektene, og vi har kunnskap på andre felt som utfyller arkitektens kompetanse. Dessuten er tittelen vår fremdeles ubeskyttet. Det betyr at vår kompetanse lett kan bli blandet sammen med aktører som jobber med interiør, og som har en helt annen skolering enn en interiørarkitekt MNIL.

Linda Steen viser til arkitekttegnede hus med flotte, stramme interiører. For folk flest kan dette oppleves som fremmed og spartansk, mener hun.

– Jeg har ofte lurt på hvorfor mange arkitekter har en så streng og asketisk smak. Interiørene deres oppfattes ofte av menigmann som stramme og nakene, og de klarer ikke å slappe av i slike omgivelser. Vi kan bli fascinert av dette, men som interiørarkitekt må vi hele tiden ta hensyn til at vi skaper interiører som andre skal bruke. Jeg sier ikke at interiøret skal være en kontrast til arkitekturen, men at det er lov å bringe inn elementer som skaper et større mangfold av opplevelser.