Arkitektnytt

Forslag til lesninger

Grønning understreker at han uttaler seg på bakgrunn av et førsteinntrykk, og at hans innspill er ment som et bidrag til hvordan forslagene kan leses, og til hvilke diskusjoner som kan være interessante i den faglige, offentlig debatten.

– Dette ikke er et forsøk på å vurdere prosjektene, men kun antyde hva man kan begynne å drøfte, understreker han.

Mangler en viktig diskusjon

Utgangspunktet for Grønnings tilnærming til forslagene, er at oppgaven i konkurransen spør etter et stort romprogram på en begrenset tomt.

– Premisset er gitt, i og med at man ikke har valgt å ta den faglige diskusjonen om hvordan staten skal komme til uttrykk i hovedstadsrommet, men heller tatt en ren politisk beslutning om å lokalisere alt i ett kvartal, understreker Grønning.

Han mener man med fordel kunne hatt en faglig offentlig diskusjon om ulike konsepter for hvordan departmentene kunne lokaliseres geografisk, og hvordan statens tilstedeværelse i det urbane landskapet skal utvikle seg videre.

– Vi kan se at dette håndteres i en helt annen målestokk i mange hovedsteder, der departementene for eksempel lokaliseres i forhold til bestemte samfunnssektorer. I Paris ligger Miljø-, Samferdsel- og Finansdepartementene i ulike deler av byen. Dette reduserer behovet for perimetersikring og kan være mer fleksibelt i forhold til utviklingen av arealbehovet, understreker Grønnning.

Sikrings-hierarki

I byer som Washington eller London er departementene også mer spredt og forholder seg til større strukturer.

– Her har man planlagt i en helt annen målestokk og utfra helt andre begrunnelser. Ikke alle deler av regjeringsapparatetet trenger like høy grad av sikkerhet. Statsministerens kontor skal selvfølgelig ha høy sikkerhet, og så kan man spre andre funksjoner, blant annet på grunnlag av sikkerhetsbehovet. Men det har man altså ikke gjort i Oslo, og reguleringsplanen ser ut slik den gjør. Men innenfor disse rammene utgjør konkurransebidragene et visst mangfold av tilnærminger til hvordan et stort program kan løses.

Rikt utvalg av løsninger

Grønning har inntrykk av et rikt tilfang av løsninger i de syv forslagene, flere enn det kan se ut ved første øyekast, understreker han.

– Det er interessant å se hva slags bevissthet de ulike bidragene har overfor problemstillingene som følger med et stort romprogram. Det er de ulike tilnærmingene som blir interessante å følge med på når så store volumer skal inn på et forholdsmessig lite område sentralt i byen, sier Grønning.

Om hvordan forslagene løser forholdet mellom topografi og byvev og hva volumoppbyggingen gjør med romforløpene mellom de ulike delene av sentrum:

– To bidrag viser tydelige tilnærminger til topografien på en måte du ser på plansjene med synspunkt fra Ekerbergskrånigen. «Adapt» har grønne tak på volumene langs Grubbegata, og understreker topografien langs Akersryggen. Det gjør også forslaget som har mottoet «Akersryggen», men de gjør det med et mer arkitektonisk uttrykk. De har laget lameller langs ryggen og dermed skapt et tydelig hierarki hvor departementene ligger i retning øst-vest i kontrast til Høyblokka som framheves langs en nord-syd-akse. Også «Lysning» har latt volumene følge landskapesformen på Akersryggen.

Om hvordan kvartalet peker ut det neste trinnet i høyhusutviklingen rundt Oslo sentrum:

– I sentrum har vi høyhus langs Ring 1 og i Barcode. Med Regjeringskvartalet utvikles høyhusstrukturen rundt sentrum videre, noen av forslagene håndterer dette med bevissthet om hvordan dette endrer bylandskapet. «Rak rygg» etablerer en rytme og framhever lamellene slik at de blir tydelige på avstand. Det kan vitne om en bevisst tilnærming til hvordan bylandskapet endrer seg, og at Oslo får en skyline med høyhusklynger her og der. Regjeringskvartalet skiller seg fra det etablerte byvevet og blir en del av denne konteksten. «Rak rygg» synliggjør dette trinnet i utviklingen ved å lage en tydelig rytme. Bidraget framhever Regjeringskvartalet som høyhusklynge.

Om hvordan de ulike teamene har løst departementsfellesskapet og regjeringshierarkiet i bygningsutformingen:

– Som i de andre temaene ser vi ulike tilnærminger. Noen lager et tydelig hierarki med Høyblokka som det fremste symbolet på statsmakten. «Vidsyn» har Høyblokka som tydelig og sentralt bygningselement. De ulike deptartementene har likhetstrekk, men med litt ulikt redigerte volumer som alle underordner seg hovedfunksjonen i Høyblokka. Det kan se ut som bidraget har tatt tak i det som i konkuransen omtales som «departementsfellesskapet» og nærmest tematisert det i volumoppbygningen. «Lysning» har også et formspråk for departementsfellesskapet, som skiller seg fra Høyblokka og som samtidig framhever den vertikalt. 

Om volumenes virkning på de lokale byrommene, og graden av avklaring:

– Det er interessant å se hvordan de lokale sprangene i målestokk som oppstår med innføringen av de nye volumene, får effekt for Youngstorget. Ser man på «Akersryggen» og «Kiming», så har de motsatte tilnærminger. «Kiming» deler den nye bygningsmassen i et øvre og et nedre register. Det gjør det mulig å håndtere nye påbygg. Bidraget består av mer plastiske volumer i det øvre registeret. Mot Youngstorget formes dette symmetrisk, i den opprinnelige aksen som plassen er bygget opp rundt. Dette grepet overtar defineringen av Youngstorget som plassrom, og erstatter Møllergata 19 som hovedmotiv. «Akersryggen» derimot, er asymmetrisk mot Youngstorget og har brutt opp volumene, med endevegger mot Møllergata 19, og lager dermed en fragmentert avslutning mot himmelen. Møllergata 19 beholder sin plass som definerende bygg mot den åpne plassen. Youngstorget får beholde sin selvstendige posisjon i forhold til Regjeringskvartalet, og overlater til Regjeringsparken å være hovedrommet for de nye statsfunksjonene. Youngstorget forblir det vitale byrommet det har utviklet seg til å bli. Også «Lysning» lar Møllergata 19 være definerende. Enkelte av de andre bidragene har en mindre tydelig tilnærming til Youngstorget, og har dermed også mindre kontroll over virkningen, det blir mer tilfeldig.

Om tilnærmingen på bakkeplan og integreringen byrom blant de nye volumene:

– Noen har en tydeligere tilnærming til de offentlige rommene og arbeider med sekvenser av byrom rundt og gjennom den nye bygningsmassen. Forslaget «Sekvenser» ser ut til å ha vært opptatt av å dyrke fram ulike situasjoner i området. Det har en geometrisk utformet plass foran Høyblokka og en topografisk oppbygning fra Teatergata vestfra, med landskapsformer i byggene. «Lysning» har en tilnærming på bakkeplan som skaper kontinuitet, i tråd med det opprinnelig modernistiske Viksjø-grepet hvor gatene viskes vekk og det gis rom for fri bevegelse rundt og gjennom bygningsvolumene. Bidraget har også en artikulering mellom inne og ute i sokkeletasjene. «Lysning» ser også ut til å invitere til en mer uformell bruk av bygulvet. Det kan være et viktig signal om hvordan man ønsker at byrommet skal tas i bruk.

– Overgangene blir viktige

Grønning mener det blir interessant å se på hvordan overgangene mellom ulike deler av byen vil bli, mellom de uformelle, vanlige byrommene rundt Regjeringskvartalet og byrommene innenfor.

– Det er vanskelig å vurdere ut fra det materialet som er tilgjengelig nå, men jeg er spent på hvordan man kommer til å oppleve sikkerhetstiltakene i området. Det er ingen tvil om at det blir et mer formelt rom å være i, enn det som eksisterer på begge sider av det. Dette avhenger av mange faktorer og er vanskelig å vurdere på grunnlag av tegninger, avslutter Grønning.