Arkitektnytt

Oslokontoret Transborder Studio skal til Seoul i september for å undersøke og presentere muligheter for matproduksjon i urbane områder. 

Kontoret vant en konkurranse for Landbrukskvartalet i Oslo i 2015, der tilrettelegging for matproduksjon og meieridrift i sentrum spiller en viktig rolle.   

Den første Seoul-biennalen skal handle om utviklingen av Sør-Koreas hovedstad, etter initiativ fra borgermesteren i byen. Biennalen kurateres av Hyungmin Pai, som blant annet var med på å vinne Gullbjørnen i Venezia i 2014, og Alejandro Zaera-Polo, respektert både som arkitekt i AZPML og som akademiker. 

Urban matproduksjon

– Det er ekstra stas å bli invitert av nettopp de to. De er internasjonale størrelser, forteller Øystein Rø. 

– Vi synes jo det er veldig morsomt at vi kan komme og fortelle noen annerledes historier om Oslo. Vi skal utvikle et utstillingskonsept som handler om byens produktive evne. Vi skal også gjøre en mapping av matproduksjon i Oslo i dag og diskutere mulige strategier for at det skal utvikles videre. Vi vil forsøke å danne oss et totalbilde av hvor og hvordan det produseres mat i Oslo. 

Rø sier at interessen for å drive urban matproduksjon henger sammen med en generell tendens, med større interesse for kortreist mat og åpenbare miljøgevinster. Han ser en fremvekst av mindre aktører knyttet til restaurantbransjen, til salg og produksjon av mat i byen, som mikrobryggerier, birøkting og produksjon av urter og planter.

– Byen er i ferd med å bli en arena for avansert matproduksjon, sier Rø. – Et eksempel er Greenhouse Oslo, som ligger i Landbrukskvartalet. I kjelleren lages såkalte microgreens, som er små urter og små planter som selges til restauranter i Oslo. Ett av kravene er at disse plantene må brukes innenfor et kort tidsvindu, hvor smaken er på sitt mest intense og de kan brukes i mat. Det er et logistisk argument med henhold til det kortreiste, at distansen fra jord til bord blir minst mulig. 

Tilbake til byene

Mange har pekt på at den spesialiserte vare- og matproduksjonen er i ferd med å flytte tilbake til byene. 

– Selv Donald Trump snakker om å hente vareproduksjonen tilbake og etablere fabrikker i og utenfor amerikanske byer. Man ser en motreaksjon, både storpolitisk og globalt, på at de postindustrielle byene i for liten grad produserer materielle goder. Er det en sammenheng mellom disse tegnene og Transborders interesse for urban matproduksjon?

– Absolutt. Du nevner Trump, men det er jo noe veldig reaksjon- ært over innholdet i de industriene han tar til orde for. Han snakker om en renessanse for kull og industrityper og produksjonsmåter som er utdatert. Det har likevel visse koplingspunkter til de som har mer bærekraftig fortegn rundt disse prosessene. Man snakker om at byene nå har creative performance, slik det beskrives av blant annet Richard Florida. Men det er i stedet nødvendig å snakke mer om productive performance. Dette er jo bakteppet for den under- søkelsen vi skal gjøre om urban matproduksjon i Oslo, sier Rø.

Byens mangfold

Rø forklarer at en utvikling mot at nasjoner produserer varene de selv konsumerer, kan være positiv, med tanke på miljø, bærekraft og kortreiste ressurser. Imidlertid er han vel så opptatt av hvordan lokal produksjon kan påvirke byens mangfold. 

– Det vi er bekymret for, er en ensartet og monofunksjonell by, sier han.  

– Byenes styrke er at det er en sammenstilling av veldig mange forskjellige programmer, aktører, mennesker og miljøer. Det er i disse møtepunktene at byen har sitt fortrinn. Vi vil undersøke hvilken type lokaler man trenger for å hjelpe fram nye økonomier og nye pro- duksjonsformer, men også andre programmer, som for eksempel kultur. Vi søker en større bevis- sthet rundt hva som er i ferd med å skje i Oslo og andre byer når det blir et ensidig fokus på bolig- tematikken.

– Kan man se det slik at det å drive urban vare- og matproduksjon kan ha ulike fordeler? 

– Det ene er at produksjon har en materiell output, noe som kan konsumeres i nærheten av produksjonsstedet. Og det andre er det fak- tum at det produseres noe, at man oppnår en funksjonsblanding som er heldig for resten av byen. 

Rø er også opptatt av at urban matproduksjon kan bidra til sys- selsetting. 

– Det er svært viktig at byer ikke bare blir steder for høyt utdannede, men at de også kan ha jobbtilbud for forskjellige demografiske grupper. Dette er noe man er opptatt av i Brüssel, for eksempel. At industriarbeidsplasser i byen er en løsning på sosiale utfordringer. Dette mener jeg er nødvendig å se nærmere på.

Et spørsmål om skala og pris

– Med tanke på skala i produksjonen, ligger det en naturlig begrensning i at det er høyere kvadratmeterpriser i byen enn det er ute på landet. I hvilken skala ser du for deg at mat- vareproduksjonen skal foregå?

– Dette er ikke noe som skal erstatte den store produksjonen av mat. Landbrukskvartalet skal vær  i symbiose med det store produktive omlandet. Noe av kjernen i diskusjonen her er nettopp pris. Eiendommer i Oslo har forskjellige prisnivåer, noe som kan inne- bære store muligheter. Med galleriet 0047 leide vi lokaler i Landbrukskvartalet i sju år, i et tidligere meieriproduksjonslokale, for en rimelig sum. Det at prosjekter kan ha tilgang til sentrale lokaler som ikke koster altfor mye, er viktig for hele byen.

Rø forklarer at det ikke bare er den industrielle produksjonen som er verdifull, men også den som drives på fritiden. 

– Innenfor matproduksjon har man jo en stor aktivitet i privat regi, hvor folk gjør det selv, i parseller, takhager eller balkonger. 

– Er det egentlig livsstilsprodukter man tilrettelegger for her? Produkter som har en høy symbolsk og identitetsskapende verdi, men som i liten grad møter et reelt behov for konsum?

– Ja, det kan man kanskje si. Det henger jo sammen med en økende oppmerksomhet rundt lokal identitet. Man vil gjerne gi unike opplevelser til turister og til Oslos borgere. Det henger også sammen med oppmerksomhet på klima. Og at det har brandingmessige fordeler, at man skiller seg ut. Det vil kunne være interessant å avdekke disse tingene gjennom undersøkelsen vår. Vi ønsker å undersøke i hvilken størrelsesorden det er mulig å produsere.