Arkitektnytt

– Hvorfor ikke, spør Stephan Skjelvan, leder for utvikling og innovasjon i Bodø kommune.

– De tester den nye Hyperloop’en i California nå om ett års tid, og fungerer det – hvorfor ikke? Da vil den i så fall bli kommersialisert, og da tenker vi at vårt område kan brukes til det. Til små piloter. Kom hit og eksperimenter i småskala. Gjør feilene her. Og så perfeksjonerer man løsninger, kommersialiserer det og selger det til et gedigent verdensmarked.

I krystallkulen ser Skjelvan uendelig med muligheter. Ny teknologi, nye boliger, ny næring, nye transportmidler, nye energikilder, nye internasjonale samarbeidspartnere. Utenfor kommunehuset i Prinsens gate i Bodø sentrum kan man telle heisekraner. Fire kvartaler med 1400 leiligheter er under bygging. Et nytt rådhus, tegnet av det danske arkitektkontoret Atelier Lorentzen Langkilde (ALL), skal være innflyttingsklart i 2019. For ikke å glemme den nye flyplassen som skal stå ferdig senest i 2026. Da blir Bodø lufthavn flyttet 900 meter sørvest og det gamle flyplassområdet på 3000 dekar vil bli frigjort til byutviklingsformål. Planen nå er å bygge en helt ny bydel der ute. En moderne, miljøvennlig og innovativ ny bit av Bodø med 2500 nullutslippsboliger, nyskapende næring, med fornybar energiproduksjon og førerløse busser og båter.

– Vårt ønske er å tilby dette arealet som en gedigen lekegrind for forskning og utvikling. For planeten er i trøbbel. Så det handler om hvordan vi skal håndtere klima, miljø og forurensningsutfordringene framover, sier Skjelvan.

– Det er byene som er problemet, men også løsningene. Og Bodø er perfekt posisjonert til å ta en nasjonal rolle her. Vi skal ta et ansvar på vegne av Norge. Men vi ønsker også innenfor noen områder å kanskje utgjøre en forskjell for verden.

Nord-Norges nest største by, kjent for sin etterkrigsarkitektur og forsvarets hovedflystasjon, bobler av nye ideer og pågangsmot om dagen. Men hvorfor akkurat her, og hvorfor akkurat nå?

Flyttefot

– Der, peker lufthavnsjef for Nye Bodø lufthavn, Inger-Hilde Tobiassen, mot sydvest på Bodøhalvøya. Der borte skal den nye flyplassen ligge.

Utenfor Avinors kontorer på Bodø lufthavn buldrer to jagerfly over himmelen. Teamet som skal jobbe med å utvikle og bygge den nye lufthavnen, har nettopp flyttet inn i nye lokaler. To av veggene er dekket av vinduer og har utsikt over både den eksisterende rullebanen og flyplassens nye lokasjonen 900 meter unna. Lufthavnsjefen og prosjektdirektør Helge Albertsen er på plass. Etter hvert som prosjektet skrider fram, vil organisasjonen vokse og de tomme skrivebordene fylles opp. Det er mye å gjøre.

– Vi kommer til å vri den litt, forklarer Tobiassen om den nye flystripen der borte.

– Det gjør at vi ikke får innflyvning over bebyggelse. Innbyggerne i Bodø vil merke at de får en flyplass som gir mindre støyplager enn det vi har hatt tidligere. Det gir oss også en operasjonelt bedre lufthavn, for når du flyr inn over hav slipper du å forholde deg til terreng, og du får dermed en sikrere innflyvning.

I tillegg vil den nye terminalen være bedre tilpasset dagens sikkerhetsregler og ha flere butikker og spisesteder.

– Vi ønsker at den nye lufthavnen ikke bare skal være en lufthavn, men også begynnelsen på en stedsutvikling der nede. Vi vil at nærområdet skal utvikle seg sammen med oss. Vi tenker oss at dette kan være et lite bisnisssentrum for Bodø, litt a la Bjørvika i Oslo, forteller Tobiassen.

I 2017 ble det klart. Regjeringen bevilger 2,4 milliarder kroner til flytting av flyplassen i Bodø. En regning som til sammen vil komme på 4,5 til 5 milliarder kroner. 8. februar i år ble masterplanen for den nye flyplassen og bydelen – «Ny by, ny flyplass» – lagt fram for bystyret. Bystyret ga grønt lys og godkjente samarbeidsavtalen mellom Forsvarsbygg, Avinor og Bodø kommune. Første spadetak vil skje ved årsskiftet 2021/22 når luftforsvaret, som disponerer området i dag, flytter. Og en gang mellom 2024 og 2026 skal flyplassen stå klar.

– Vår utfordring er at vi har det travelt, sier lufthavnsjefen.

I juni blir vinnerne av rådgiverkonkurransen annonsert. Den nye flyplassen skal bygges for to millioner passasjerer, med mulighet for en dobling de neste femti år. I tillegg skal flyplassen ha innovative løsninger.

– Vi har fått føringer fra konsernledelsen om å bygge en lufthavn som kan være et utstillingsvindu hvor vi kan ta i bruk ny teknologi som andre i Avinor kan ta i bruk etter oss. Så vi har et helt klart krav om å bruke innovasjon i prosjektet. Og det gjelder både gjennomføringen og sluttresultatet. Vi diskuterer det nå, hva betyr det at vi skal ha en smart lufthavn?

Prosjektdirektør Helge Albertsen er på ballen. 

– Vi har krav på oss om å være grønne. Det vil si både å bygge og drive miljøvennlig. Vi har jo en fantastisk energikilde rundt oss, sier han og nikker ut av vinduet, mot havet.

– Sjøen som kan varme i kalde perioder og kjøle i varme perioder. Mulighetene er til stede. Vi kan få en rullebane som kan varmes opp av alternativ energi. Så det må vi utrede.

Samtidig er det vanskelig å vite hvilke innovasjoner som både er forut for sin tid, testet nok ut og som vil vare.

– Men det er det som gjør det så spennende også. Vi blir tvunget ut av den berømmelige komfortsonen. Å prøve å tenke nytt og langsiktig, sier Albertsen.

Postdepresjon

– Hver niende laks i verden som konsumeres, kommer jo fra vårt område, sier Stephan Skjelvan oppe i Bodø kommunes nærings- og utviklingsavdeling.

– De båtene kan komme fra lakseslakteriene

ute i distriktene, legge til kai, bli lastet om på fly, og så tar de av og lander i Tokyo og står på sushibordene noen timer etter. Det å skape det intermodale knutepunktet – å bringe de fire logistikkbærerne i en ekstremt kompakt og effektiv by – det har vi tro på.

Troen har Skjelvan også på det nye rådhuset som bygges et par kvartaler unna. Her skal alle de administrative funksjonene i kommunen samles under samme tak. Målet er å øke samhandlingen mellom seksjonene. I tillegg har arkitektkontoret ALL tenkt nyskapende i forhold til type arbeidsplasser de kommuneansatte kan veksle mellom i løpet av en dag. Fra egen pult til stillerom, munkeceller og pausesoner. For ikke å glemme en søknad om støtte til førerløse busser i kommunen som er underveis. Busser som kan kjøre mellom knutepunkter utenfor byen og inn til sentrum for å slippe personbiltrafikk i bykjernen. Det faktum at flyplassen flytter og at en ny bydel kan vokse fram, ser ut til å ha veltet flere dominobrikker.

– Hva har skjedd? I juni 2012 fattet Stortinget et vedtak som kom som lyn fra klar himmel for oss. De vedtok å legge ned Bodø hovedflystasjon og sentralisere all kampflyaktivitet til Ørland hovedflystasjon og bygge en liten rask reaksjonsflybase på Evenes. Vi var ikke på banen og ble tatt på senga. Hele byen ble sendt inn i en liten minidepresjon, forteller Skjelvan.

– Jeg kom fra flybyen Bodø. Jeg visste at identiteten min var knyttet til fly. Og så over natta ble dette røvet fra deg. 1300 direkte årsverk og femtitalls selskaper som hadde hovedinntekten sin knyttet til Bodø hovedflystasjon. Det var en ganske alvorlig sak for byen. Men det det gjorde, var egentlig å vekke byen til liv. Hele byen er vekket fra en dvale, til å bli utviklingsorientert, offensiv og positiv.

I 2014 sto kulturkvartalet Stormen ferdig nede på brygga. Et konserthus og bibliotek/litteraturhus til 1,2 milliarder kroner, tegnet av arkitektene Daniel Rosbottom og David Howarth. Navnet fikk bygget fra temperaturen i diskusjonen i forkant. Over halvparten av byens befolkning var imot å bygge det. Bystyret stemte likevel for. Etter det fortsatte en snøball å rulle. I 2015 fikk Stormen Statens byggeskikkpris. I 2016 ble Bodø kåret til Norges mest attraktive by. Året etter ble Bodø kommune Norges kulturkommune. Til høsten er Bodø vertskap for den internasjonale konferansen til The International Society of City and Regional Planners (ISOCARP). Og nå ønsker kommunen også å bli europeisk kulturhovedstad i 2024.

– Vi kommer til å klare det, sier Skjelvan.

Nøkkel

– Bodø ser muligheter der andre ser begrensninger, sa den gang kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding før han delte ut prisen for Norges mest attraktive by til Bodø. Juryen begrunnet valget av Bodø med at det er «to momenter som gjør at Bodø får prisen. Den ene er evnen og viljen til å satse på sentrumsutvikling som et virkemiddel for å øke byens attraktivitet, langsiktige konkurranseevne og innbyggernes livskvalitet. Det andre momentet er prosjektet «Ny by – ny flyplass». Her viser byens administrasjon og politikere at de makter å snu det som i utgangspunktet er et problem, nemlig nedleggelsen av den militære delen av flyplassen, til en ressurs for byen.»

Førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Erling Dokk Holm, var juryleder for prisen. 

– Den økonomiske utviklingen i Nord-Norge har vært ekstremt god de siste 25 årene, sier han og peker på veksten innen oppdrettsnæringen og turisme. I tillegg er infrastrukturen i fylket også modernisert. To år etter prisen har Dokk Holm fortsatt tro på Bodø og at de kan få til byutviklingsprosjektene sine.

– Men det krever mange investeringer over tid, sier han.

– De er avhengig av vekst i folketallet og det kommer ikke av seg selv. Du må tilrettelegge for å oppnå en slik økning.

Her mener Dokk Holm at kommunen har en viktig rolle.

– Kommunen må være proaktiv, sier Dokk Holm.

– I tillegg har Bodø mange ildsjeler som bidrar til å aktivere, de har ressurspersoner som er kjempeviktige å ha.

Da masterplanen for ny flyplass og bydel ble vedtatt i bystyret i begynnelsen av februar, spurte Avisa Nordland Bodø-ordfører Ida Pinnerød (Ap) om hvordan kommunen skulle klare å dra et så stort prosjekt i land.

– Det handler om å bruke det beste vi har i Bodø, svarte ordføreren da.

– Vi har samarbeidet godt med statlige aktører som Avinor og Forsvarsbygg, og ikke minst på tvers av partier her i kommunen. Akkurat ordet «samarbeid» er nøkkelordet for hvordan vi skal lykkes i dette prosjektet, og i årene fremover.

– Alle ser hva dette kan bety for byen, sier Stephan Skjelvan. 

– Det er få som er imot «Ny by, ny flyplass», knapt nok noen. Men det finnes kritiske stemmer.

Motvekt

– Har du snakket med alle ja-folkene nå.

På partikontoret til Rødt i Folkets Hus sitter personen som stiller kritiske spørsmål i bystyret om både flyplassflytting og ny bydel. Bystyrerepresentant for Rødt, Svein Olsen, tapper fingeren på en avisartikkel han har tatt med og et sitat det er ringet rundt. «Det hjelper at vi oppfattes som en attraktiv og positiv by. Det er svært viktig å ha en kultur for muligheter og ikke for syting og klaging,» lyder sitatet fra direktøren i Bodøregionens utviklingsselskap (BRUS).

– Det er til meg, sier Olsen.

– Dette utsagnet gjør at det blir vanskelig å ta ordet. Rommet for alternativ tenking er akkurat så stort som dette her.

Den pensjonerte tannlegen og tidligere keeperen på Bodø Glimt holder tommelen og pekefingeren en knapp centimeter fra hverandre. For Olsen og Rødt, som er tredje største parti i kommunen og har varaordførerposten, er ikke bare positive.

– Først er det viktig å si at ingen partier i Bodø er imot en ny flyplass. Rødt er for flyttingen. Nå handler det først og fremst om økonomi. På litt lenger sikt handler det også om hvordan bydelen blir seende ut. Hvem det blir en bydel for.

De økonomiske bekymringene til Olsen handler om usikkerhet knyttet til kontrakter og finansiering. Som at kommunen må ta opp lån og stille med garanti for å finansiere en utbygging av den nye bydelen. Ingen vet heller hva det vil koste eller hvilke betingelser lånet vil ha.

– Vi, altså Bodø Kommune, tar all økonomisk risiko i milliardklassen gjennom et up front-lån. Staten tar ingen, sier Olsen.

Og siden eiendomssektoren er styrt av et marked, finnes det også usikkerhet i forhold til et eventuelt boligkrakk. Og hvis bydelen skal bygges og drives miljøvennlig, er det vanskelig å gjennomføre hvis man selger til private byggherrer. Å eie og utvikle tomten selv har heller ikke kommunen penger til, mener Olsen. Og for å få nok folk til å kjøpe de nye boligene, er Bodø avhengig av en fortsatt høy befolkningsvekst. I tillegg er det ikke opplest og vedtatt hvem som tar regningen for oppryddingen av miljøforurensing på det gamle flyplassområdet. Og spesielt ett av de skadelige stoffene finnes det heller ikke metoder for å bryte ned i dag. Og så er det denne usikkerheten i kontraktene.

– Vi har inngått avtaler med Avinor og Forsvarsbygg, men den avtalen er veldig generell. Den er konkret nok for Forsvarsbygg og for

Avinor, men for kommunen må vi først få godkjent modellen som gjør at vi sitter på tomtearealet. Den er utenfor dagens lov og ikke godkjent ennå. Det må gjøres et eget vedtak i Stortinget. Det er så mye prestisje i dette prosjektet at jeg tror det kommer til å bli vedtatt. Men jeg har drevet med politikk så lenge at jeg vet at det kan komme noe der med små skritt, sier han.

Hvis den nye bydelen derimot blir bygget i kommunal regi og Bodø får en bydel for alle, da blir Rødt-politikeren fornøyd.

– Men jeg ser hva som driver byutvikling i dag. Det er ikke vedtakene vi gjør i bystyret. Vi vedtar ganske fornuftige reguleringsplaner.

Men med en gang et område innen en reguleringsplan skal gjøres noe med, kommer søknadene om dispensasjon på høyde, volum og utnyttingsgrad. Det som styrer dagens byutvikling i Bodø, er utbyggerkapital, sier han.

– Hvis kommunen skal være tomteeiere, gir det oss et kort på handa. Men det kan godt hende vi blir nødt til å gi fra oss det kortet fordi vi må selge til utbyggere. Og hvilke premisser vil de legge? Da er vi solgt.

Sølvfat

– Svein Olsen er klok og dyktig, og en viktig kritisk røst som stiller de rette spørsmålene, sier Stephan Skjelvan.

Lederen for utvikling og innovasjon ser også noen løse tråder. Men foreløpig har bystyret sagt ja til å la rådmannen starte arbeidet med å utrede en kommunal garanti. Om det er mulig, lov og tilrådelig. En tiltaksplan om opprydding av de miljøskadelige stoffene på den gamle flyplasstomten er også på vei. Og plan A er faktisk å ta full kommunal kontroll over den nye bydelen i første utbyggingsfase for å sikre miljøprofilen, og heller selge ut senere.   

– Vi setter ikke kommunens framtid på spill. Vi har god kontroll på det vi gjør. Dette er ikke et Terra-opplegg. Vi vil vite hva som er nedsiden og maks tap når vi gjør våre vurderinger, sier han.

Men det vil koste. Rundt 1,2-1,5 milliarder et sted må trolig kommunen ut med. Skjelvan mener den regningen må sees i et større perspektiv, som en investering i byen de neste 50 til 100 år.

– Mange forbinder Smart City-konseptet med teknologi og harde verdier. Vi i Bodø har nok gått andre veien. Vi reviderer den strategiske samfunnsplanen vår nå, og har valgt en noe annerledes inngang til det. For oss er det mennesket i sentrum som er viktig. Vi skal ha et bevisst forhold til prosjektene. Hvis de ikke gagner oss, hvis vi ikke tror vi kommer til å trives bedre og være lykkelige, så vil vi ikke gjøre det, sier Stephan Skjelvan. – Dette er et svar på det vi oppfatter som det moderne samfunnets største utfordringer. Vi har fått noe servert i fanget som er et stort mulighetsrom. Det er opp til oss selv hvordan vi klarer å utnytte det. Alt ligger egentlig på sølvfat.