Wiig inn i campusdebatten
Ny universitetscampus NTNU
September 2015: Regjeringen besluttet at NTNU skal samles i én campus i området rundt Gløshaugen.
Oktober 2016: NTNUs styre slutter seg til rektors tilrådning om at nye campusbygg lokaliseres vest for Gløshaugen, ned mot Elgeseter.
November 2016: Utlysing av første del av idé- og plankonkurransen for området Gløshaugen, Elgeseter, Øya.
14. februar 2017: De fem vinnerne av første trinn offentliggjøres.
7. april 2017: Innleveringsfrist for andre trinn i idé- og plankonkurransen.
15. mai 2017: Fagjuryen kårer «Veien videre» av Koht arkitekter som vinner av idékonkurransen. Kontoret blir engasjert for å videreutvikle sin ide til en fysisk plan for campus.
2018–2019: Programmering og forprosjekt for nye bygg i samlet campus.
2020: Tidligst byggestart samlet campus.
2025: Mål om at samling av campus i Trondheim i hovedsak er gjennomført.
Wiig er faglig leder i Narud Stokke Wiig, og har de seineste årene engasjert seg med stor tyngde i byutviklingsdebatter i trønderhovedstaden, blant annet i diskusjonen om utvikling av Nyhavna nord for Trondheim sentrum.
I en kronikk på nettstedet Fremtidens byggenæring poengterer Wiig at konkurransen NTNU utlyste i november 2016 brøt med Formannskapets vedtak om at universitetet bør utvikles mot Midtbyen, og at det ikke skal bygges i Høgskoleparken. Wiig har tidligere fremført denne kritikken i blant annet Universitetsavisa i Trondheim.
Det har vært høy temperatur og stort mangfold i debatten om campusutvikling i Trondheim helt siden 2015, da utvidelse av campus ble vedtatt av Regjeringen.
«Useriøst»
Ett av Wiigs mange poenger er at NTNUs arbeid med konkurransen var useriøst og manglet respekt for arkitekters arbeid. «37 arkitektteam kastet seg på oppgaven og de færreste var klar over formannskapsvedtaket,» skriver Wiig.
Han uttrykker sterk misnøye med at rektor ved NTNU i et debattmøte i mai antydet at han ikke lenger var så opptatt av ideene som framkom i konkurranseforslagene, men at det viktigste resultatet var å finne fram til et kompetansemiljø som kunne arbeide videre sammen med NTNU.
«Hvis dette var tilfelle kunne NTNU ha invitert arkitektfirmaer til å sende inn CV-er og referanseeksempler og invitert til intervjuer,» skriver Wiig, og fortsetter: «Det ville ha spart 37 arkitektfirmaer en masse bortkastet tid og arbeid, anslagsvis 500 timer pr firma. Med timepris på kr 1 000 kunne 18-20 millioner kroners innsats vært spart! Det er derfor sterkt beklagelig at NTNU har gjennomført en såpass useriøs konkurranse for campusutviklingen.»
«Kan oppnå synergier»
Wiig argumenterer fyllestgjørende for å utvikle campus med utgangspunkt i det sentrumsnære Kalvskinnet:
«Den forener alle de positive egenskapene ved en byintegrert campus. Her kan det oppnås store synergier med regionens viktigste kultur- og kunstinstitusjoner (...) ja, som nærmeste nabo til regionens store kinosenter med mange kinosaler som store deler av døgnet kan brukes til universitetsformål. (...) Campus Kalvskinnet kan sies å være selveste Campus Norge. (...) Her kan forsterkes en midtbycampus, som har alle forutsetninger for å bli et forbilde for universitets- og byutvikling over hele verden,» skriver Wiig.