Visjonær konsekvensarkitektur
«Architecture of consequence» viser vei for samfunnsengasjerte arkitekter.
Samfunnets forvaltning av mat, energi, helse, rom, tid, sosiale forbindelser og økonomi er svært problematisk, ifølge arrangørene av utstillingen «Architecture of Consequence – nederlandsk arkitektur for framtiden».
Utstillingsarrangøren Netherlands Architecure Institute (NAi) mener at arkitekturen kan være med å løse de utfordringene verden står overfor, og oppfordrer arkitekter til å lede an i arbeidet for en positiv samfunnsendring. NAi oppfordrer arkitekter til å ta i bruk arkitekturens nytteverdi.
Tidligere har den nederlandske vandreutstillingen besøkt Moskva, Mumbai, San Fransisco og Baku. Fra 9. til 27. mai gjester utstillingen Norge og Arkitekturmuseet i Oslo. Nasjonalmuseet – Arkitektur har laget en egen norsk avdeling av utstillingen, «Ildsjeler», i samarbeidet med arkitektkontoret Helen & Hard fra Stavanger.
Arkitekturens samfunnsrelevans
Løsningene spenner fra det visjonære til det konkrete, og fra generelle strategier, via plangrep på gitte arealer, til prosjektering av sosialboliger.
Et av målene med den nederlandske utstillingen er å vise gjennom romlige løsninger at arkitekturen ikke bare er funksjonell og estetisk, men i seg selv kan være en del av løsningen for en bedre framtid.
Utstillingen består blant annet av store modeller, filmer på retroinspirerte skjermer, bøker, visittkort med presentasjon av hvert enkelt arkitektkontor, grove tremøbler og små, enkle plansjer på stativer. Det var tydelig at det var innholdet i utstillingen som skulle komme fram. Det visuelle var nedtonet og prosjektene enkelt presentert.
Det store plangrepene var blant det som fanget Arkitektnytts oppmerksomhet blant de utstilte forslagene i Sverre Fehn-paviljongen i Arkitekturmuseet, kanskje på grunn av de store og lett lesbare fysiske modellene.
Arkitektkontoret Van Bergen Kolpa Architecten, etablert i 2000, tar for seg utfordringen knyttet til at det viktige dikelandskapet i storbyområdet Randstad er i ferd med å bli slukt av Amsterdam, Rotterdam, Hague og Utrecht, samtidig som landbruksområdet fremdeles må dekke behovet for matproduksjon og rekreasjon for befolkningen.
Supermarked i landskap
Løsningen ifølge Van Bergen Kolpa er «Park Supermarket», et forslag der supermarkeder blandes med jordbrukslandskapet i Randstad. En stor fysisk modell viser hvordan man i det utvalgte eksempelområdet, Midden Delfland, kan blande behovet for matproduksjon, forbruk og rekreasjon for Randstads befolkning. Besøkende kan rett og slett sykle eller gå i det 1600 hektar store parkområdet der ulike bønder med parseller på ett hektar hver kan selge jordbruksprodukter i et slags friluftsupermarked.
Det dansk-nederlandske arkitektkontoret Powerhouse Company, etablert i 2005, fokuserer på sosiale forhold og behovet for felles rom i samfunnet. De arbeider både med arkitektur, urbanisme, medvirkningsprosesser og analyse.
Langstrakte danske sommerhus
Prosjektet «Denmark for All» var spesielt spennende. Powerhouse Company tar for seg den enorme veksten av sommerhus langs den danske kysten og i naturområder. Slik som hytteutbyggingen i Norge, har de enkle fritidshusene utviklet seg til å bli minipalasser. Utfordringen er å få plass til alle samtidig som man bevarer naturlandskapet.
Arkitektkontoret har analysert disse sommerhusområdene og foreslått en alternativ løsning: avlange tomter med lange hus, som skal gi mer privatliv og mer natur på samme tomteareal som et standard sommerhus.
Analysen kontoret har gjennomført viser at en tradisjonell sommerhustomt er en kvadratisk tomt på 1200 kvadratmeter og at selve huset er på 100 kvadratmeter. Det gir en tetthet på ni hus per hektar der veiene tar 12 prosent av arealet, med ingen utsikt, mange blindveier og fire naboer til hvert hus.
Løsningen er ifølge kontoret avlange tomter som er 10 meter brede og 120 meter lange. Resultatet er færre veier, to naboer til hvert hus, sammenhengende grøntområder som inkluderer hver sommerhustomt, og like store hus med privat utsikt, hage og natur. Tettheten er økt til elleve hus per hektar der veiene tar kun tre prosent av arealet.
Norske ildsjeler viser vei
Den norske delen av utstillingen, kuratert av Nasjonalmuseets Anne Marit Lunde, består av en stor modell i midten av rommet, omkranset av 25 store skjermer som viser portrettbilder av norske ildsjeler.
Den forenklede konseptmodellen viser hvordan den lille byen Brekstad med 2000 innbygger på Ørlandet i Sør-Trøndelag kan omformes til en idealbygd der man produserer biogass. Modellen understøttes av en video der arkitekten fra Helen & Hard forklarer hvordan anlegget skal fungere.
På de omkransende skjermene presenteres 25 norske ildsjeler som driver foretak med fokus på miljø og bærekraft. Den trønderske kubonden og ingeniøren Svein Lillengen har en slags hovedrolle blant de 25 ildsjelene i utstillingen.
Helen & Hard tar utgangspunkt i at landbruket står for ni prosent av klimagassutslippet i Norge, og at Stortinget har bestemt at 30 prosent av all husdyrgjødsel skal gå til biogassproduksjon innen 2020. Samtidig finnes det kun fire biogassanlegg i Norge som baserer seg på husdyrgjødsel (mot 2500 i Tyskland). Beregninger viser at vi trenger minst 35 anlegg.
Entusiasten Svein Lillengen har i flere år vært en pådriver i utviklingen av biogass. Selv utvinner han den fra kumøkk i reaktorer på gårdstunet sitt. Sammen med 57 lokale bønder har han etablert et samvirke med mål om å etablere et sentralisert biogassanlegg der man bruker både kumøkk og fiskeopprettavfall. Prosjektet har fått støtte fra EU, Sintef, Enova og NTNU.
Arkitektkontoret Helen & Hard tar tak i denne drømmen om et biogassanlegg og utvikler det til et pilotprosjekt for utviklingen av Brekstad, med tanke på en bærekraftig næringsutvikling. Eksisterende bygninger kan transformeres til forskningsanlegg, drivhus, utsalgssteder eller restauranter.
Den norske delen av utstillingen er et pilotprosjekt. Den gir en kommentar til samfunnsspørsmålene som blir reist i den nederlandske hovedutstillingen, og supplerer med et norsk perspektiv.
Inspirasjon til videre diskusjon
Samlet sett gir utstillingen «Architecture of consequence – norsk og nederlandsk arkitektur for framtiden» mange forslag til veien videre for samfunnsengasjerte arkitekter. Utstillingen gir rom for videre refleksjon og diskusjon for de besøkende. Samtidig gir den mannen i gata en innføring i hvordan arkitekturen kan utgjøre et viktig bidrag for samfunnsutviklingen.
I tillegg til presentasjonene i selv utstillingen, finnes det en bok og en video knyttet til utstillingen. Filmen kan sees under.
I går arrangerte Nasjonalmuseet i tillegg fagseminaret «Arkitektur og samfunnsansvar» i samarbeid med den nederlandske ambassaden, og i kveld arrangerer Oslo arkitektforening POP UP i samarbeid med 2012Architecten og Helen & Hard.