Vil være i forkant av utviklingen
Arkitektstudenter kartlegger gruvedriftens inngrep på landskapet i Nord-Norge.
Må vi først forstå den globale utviklingen før vi kan tilrettelegge for en bedre utvikling lokalt?
Ja, mener arkitektene bak kurset «Fields of Exploration _ Limits of Exploitation» på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Masterstudentene ved kurset har i vinter sett på internasjonal mineralvirksomhet i sammenheng med utforming av landskapet og lokalsamfunnene i Nord-Norge.
Økt mineralvirksomhet i nord
Gruve- og mineralvirksomhet er en viktig global industri. Mineraler utgjør for eksempel 80 prosent av klærne du har på deg. Utfordringen er at mineralindustrien etterlater seg store sår i landskapet. Også de lokale gruvesamfunnene påvirkes, på godt og vondt.
– Hva skjer med menneskene, landskapet og byene når gruveselskaper kommer og går? spør lærer og arkitekturprofessor Knut Eirik Dahl.
Inngrepene fra gruvevirksomheten er allerede enorme i det nord-norske landskapet. På grunn av stigende råvarepriser internasjonalt vil stengte gruver gjenåpnes i nord og lokalaktiviteten økes dramatisk i nær framtid.
Midt i «endringsbildet»
Knut Eirik Dahl sier målet med landskapskurset er å få arkitektstudentene til å forstå hvordan territorier endrer seg. Han poengterer at svaret er uklart, men at man noen ganger må tørre å utfordre visse problemstillinger.
– Det som finner sted ute i landskapet er organisert ute i verden. Ved å være midt i «endringsbildet» forsøker vi å lære studentene å være i forkant av utviklingen, sier professoren.
Gjennom kartlegging av en serie komplekse prosesser har studentgruppen forsøkt å avdekke sammenhenger mellom sterke geopolitiske krefter og landskapet vi lever i.
Hull i bakken
Kirkenes og Kiruna er to av studentenes eksempler på gruveindustriens lite holdbare inngrep.
Syd-Varanger gruve i Kirkenes ble gjenåpnet i 2009. Tall fra 2011 viser at bare 69 prosent av 397 ansatte i gruven er lokal arbeidskraft. Resten av de sysselsatte er tilreisende som bor i brakkebyer og hoteller, uten å ta med seg familie. Gruppen bidrar til sterk vekst på kort sikt, men fører med seg kunstig høye boligpriser og en «oppblåst» økonomi som bidrar til store svingninger i lokaløkonomien på lengre sikt.
I Kiruna er landskapsødeleggelsene prekære. Her har gruvevirksomheten spist seg under byen, og medført at landskapet over har sunket sammen. Nå må hele byen flyttes på grunn av utvinningen av jernmalmen under byen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Klondyke-stemning
Arkitekt og lærer Espen Røyseland forteller at kartleggingen av lokalsamfunnene har vist at det er flere utfordringer som oppstår når store gruveselskaper møter lokalsamfunnene.
– Med dagens høye råvarepriser er det betydelige verdier som potensielt kan hentes ut fra berggrunnen og bidra til verdiskapning lokalt. Samtidig vil denne virksomheten, på grunn av sin skala og omfang, ofte utøve et unaturlig stort press på den lokale økonomien, sier Røyseland.
Han spør seg hvordan for eksempel en liten kommune kan håndtere presset som oppstår på boligmarkedet, når et selskap med behov for 500 ansatte etablerer seg, kanskje bare for en 15-årsperiode?
Ny kartografi
Røyseland mener arkitekturfaget kan gi viktige bidrag, i form av nye løsninger og
betraktningsmodeller, til diskusjonen rundt de kommende endringene.
Sammen med Knut Eirik Dahl og Kjerstin Uhre, fra Dahl & Uhre Arkitekter, og kollega Øystein Rø, fra deres felles «Galleri 0047», var han ansvarlig for å ta studentene gjennom en utforskning delt opp i fire faser:
1) «The big picture», som presenterte den overordnede problemstillingen.
2) The perforated landscape», om den fysiske og miljømessige innvirkningen på landskapet.
3) «The multilayered landscape», om å forstå hvordan lokalsamfunn og urbefolkning, lover og rettigheter, reindriftavtaler og landskap har innvirkning på hverandre.
4) «Reflections», om møtet mellom by, gruve og landskap.
Avisen Le Monde Diplomatiques ledende kartograf, Philippe Rekacewicz, ga studentene en innføring i «subjektiv kartografi», det vil si hvordan man selv oppfatter en verden i endring. Slik fikk studentene anledning til å problematisere landskapsendringene gjennom produksjon av egne kart.
Initiativtager bak kurset, Kjerstin Uhre, mener dette er relevant kunnskap fordi en helt ny kartografi nå tegnes opp av dette landskapet:
– Hva blir det endelige kartet som vil dominere lesningen blant folk i framtiden?
Smutthull i norsk mineralpolitikk
Kurset aktualiserer for øvrig regjeringens kommende «mineralmelding», som inneholder en strategi for økt utvinning av mineraler i Norge.
Arkitektstudentene ved AHO oppdaget at landområdene i Nord-Norge er gjenstand for stor intensjonal eiendomsspekulasjon. På ett år har utdelingen av leterettigheter etter mineraler på norsk jord blitt 18-doblet, fra 1.112,8 kvadratkilometer i 2010 til 18663,2 kvadratkilometer i 2011. Årsaken er lave priser og ingen kjøpsgrense. Bare i mars i år kjøpte ett eneste kanadisk selskap opp leterettigheter tilsvarende fem prosent av Norges areal, melder Nationen.
– Dette var nytt for oss også da vi gikk inn i det, kommenterer Knut Eirik Dahl.
Espen Røyseland sier de håper å få samlet erfaringene fra kurset i en egen bok, hvis finansieringen kommer på plass. Inntil da kan du lese om problemstillingene, se forelesningsfilm og studentpresentasjoner på kursets blogg.
Er du i Oslo denne uken kan du også delta på den åpne landskapskonferansen «Landscapes of Energy» som avholdes på AHO allerede torsdag og fredag denne uken.
