Arkitektnytt

Hva skal til for å få bedre kvalitet på nye bygg i Oslo? Og hva kan kommunen gjør for å fremme ny og innovativ arkitektur? I fjor kom svaret i form av arkitekturmelding til byrådet i Oslo: «Arkitekturpolitikk for Oslo – En bærekraftig by det er godt å leve i». 

Utkastet fra byrådspartiene MDG, Arbeiderpartiet og SV har imidlertid for få konkrete forslag for å heve kvaliteten på det som bygges, mener Venstres mann i byutviklingsutvalget, Haakon Riekeles. Han lanserte derfor, på utvalgsmøtet 12. februar, en rekke nye forslag for en bedre arkitekturpolitikk. 

– Jeg sitter ofte på møtene og stemmer over planer hvor jeg tenker «er egentlig dette så bra arkitektur?». Dette har overrasket meg og det virker som om byrådet setter kvalitet i siste rekke bak andre hensyn, sier Riekeles. 

Vil ha byarkitekt

Krav som bygging av flere boliger og fortetting ser ut til å være viktigere enn rene arkitekturfaglige vurderinger i behandlingen av nye planer, mener Venstre-politikeren. 

– Det er ikke sikkert dette alltid er byrådets feil eller om det er systemet som er laget slik. Utfordringen for alle aktører er å ha kvalitet mye høyere på agendaen. Der kan kommunen spille en mye tydeligere rolle, sier han. 

For å sikre dette mener Venstre det må bli fortgang i opprettelsen av en byarkitekt-etat. Helst vil de ha en beslutning allerede på førstkommende bystyremøtet 28. februar. 

– Mens byrådet fremdeles sier de skal vurdere en byarkitekt - vi vil realisere en byarkitekt så snart som mulig. 

– Hvorfor trenger Oslo en byarkitekt? 

– Det trengs en frittstående etat som setter kvalitet på arkitektur fremst på samme måte som byantikvaren setter kulturminnevern fremst. Plan- og bygningsetaten har mange hensyn å ta og en byarkitekt kan bli en god motpart i så måte, mener Riekeles. 

Innovasjon og wildcard

Oslo Venstres forslag har utspring fra en uformell ekspertgruppe av  partimedlemmer som er arkitekter eller jobber med arkitektur, eiendom og byplanlegging på andre måter. I tillegg til byarkitekt ønsker Venstre, inspirert av Serpentine Pavilion i London, at kommunen skal gjøre det lettere for små og mellomstore arkitekturfirmaer til å vise hva byens arkitekter har by på. 

– Vi vet at det finnes et miljø av gode arkitekter i Oslo som ikke får vist seg fram. Samtidig har kommunen midlertidig ledige tomter som kunne vært aktivisert og brukt til å utvikle ny arkitektur, forklarer Riekeles.

De vil også ha flere arkitektkonkurranser om kommunale bygg og sikre en såkalt «wildcard-ordning», hvor nyoppstartede kontorer kan slippe til uten å måtte vise til drøssevis med erfaring. 

– Det er ikke sikkert man får de beste og mest innovative prosjektene dersom man har krav om fire referanseprosjekter for å kunne delta, påpeker Riekeles. 

Ønsker kvartalene tilbake

I 2019 hadde Arkitektnytt en serie om klassisk kvartalstruktur, eller karréstruktur, i norske byer. Her kom det frem at reguleringer om lys og plass ikke ga rom for ny urban bebyggelse bygget ut mot gaten med bygårder i midten. 

Selv om denne boformen er svært populær blir den ikke ikke bygget. Riekeles og Venstre mener dette viser at det finnes grenser for hva normer og reguleringer kan få til for en bedre arkitektur.

– Artiklene viste at reguleringens krav til boforhold kommer i konflikt med folks oppfatning av hva som er bra. Folk elsker jo bakgårdene sine, selv om de etter dagens krav til standard er ulovlig å bygge. Dette bør kommunen se og være mye mer åpen for dispensasjoner. 

– Tror du byrådet vil lytte til Venstre i disse sakene? 

– De burde jo være enige i at dette er gode forslag, men jeg merket ikke den store tilslutningen da jeg la det frem i utvalget. Byrådspartiene vil nok ha minst mulig endring i sin egen melding. 

Han håper likevel de stemmer for Venstres innspill. 

– Om ikke er det en kjent sak at gode forslag fra opposisjonen ofte blir nedstemt, for så å dukke opp i en litt annen form fra byrådet senere. Lar de seg inspirere er det bare hyggelig, humrer han. 

Mer enn byggkvalitet

Byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG) er ikke overraskende uenig i Venstres påstand om at arkitekturkvalitet nedprioriteres. 

– MDG har kjempet for en egen arkitekturpolitikk siden vi gikk i byråd i 2015. Det er nettopp økt fokus på kvalitet som er viktig for oss. Jeg tror Venstre her må ha et veldig smal definisjon av kvalitet. Kvalitet handler jo nettopp om noe mer enn selve bygget og materialene som brukes. Det handler om klima, miljø og gode byrom, men også kampen mot ensomhet og bedre folkehelse. 

– Men bygges det godt nok i Oslo i dag? 

– Det varierer. Og det skal jeg være den første til å være ærlig på. Vi ønsker selvsagt mer variasjon i det som bygges. Derfor har vi blant annet lansert en fargeveileder som skal prøve å gjøre noe med at nybygg litt for ofte blir farget i gråtoner. 

Byarkitekt i det blå

Marcussen kan heller ikke love Riekeles og Venstre en byarkitekt med det første. Hun mener det er naturlig at dette arbeidet tar tid. 

– Det er jo vårt forslag opprinnelig, så selvfølgelig er det noe vi har tenkt vil være bra for Oslo. Men jeg kan ikke si noe annet enn at vi vurderer om dette er hensiktsmessig. Rollen til en eventuell byarkitekt må sees opp mot andre deler av byråkratiet som Rådet for byarkitektur og Plan- og bygningsetaten. 

– Venstre etterspør nettopp en fortgang og vil ha det på plass snaret. Hvorfor tar det sånn tid? 

– Det handler blant annet om at vi har valgt å prioritere fargeveilederen først. Men dette er et punkt vi skal ta fatt på nå etter behandlingen i bystyret.