Arkitektnytt

Samarbeidsavtalen ble etablert av tidligere leder for Obos, Martin Mæland og tidligere rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Karl Otto Ellefsen, forklarer nåærende rektor Ole Gustavsen.

 

– Utgangspunktet for samarbeidet var at man ønsket å fremme eksperimentering på feltet by- og boligpolitikk, slik Thorsen etterlyste i sitt innlegg her på konferansen, sier Gustavsen til Arkitektnytt.

 

Revitalisering

Da han tok over avtalen følte han et behov for å revitalisere innholdet, og gikk i dialog med Daniel K. Siraj, Mælands etterfølger som konsernleder.

 

– Obos og AHO var ikke godt nok koordinert i samarbeidet, fordi det ikke ble fullt opp godt nok av partene, sier Gustavsen.

 

Etter at Gustavsen og Siraj kom inn i bildet, ble samarbeidet knyttet til Utviklingsavdelingen i Obos, ved arkitekt Hans Dahl. Endringen har, ifølge rektoren, rykket arbeidet videre og gjort det mer interessant for skolen.

 

– Obos bidrar med konkrete utfordringer til våre kurs og studenter.  Det er på typologi, tomteutnytting, planløsninger, materialer og så videre. Skolen utarbeider sine forslag uavhengig av Obos, men involverer dem der det er naturlig, sier Gustavsen.

 

Boliggiganten kommer med innspill til forslagene og kan samtidig hente ideer. Slik får begge parter nyttige innspill, mener Gustavsen. 

 

Den største utfordringen ved å invitere kapitalen inn i akademia, er ikke at Obos legger føringer for skolens arbeid, ifølge rektoren.  

 

– Utfordringen ved slikt samarbeid er at de legger penger i det, men ikke er sikret å få noe konkret tilbake. AHO og studentene gjør uansett det vi ville ha gjort, men dialogen og utvekslingen av kunnskap og kompetanse er et viktig tillegg.

 

Private penger i akademia

Gustavsen vil ikke oppgi tall på hvor mye Obos betaler som følge av avtalen, men sier at det dreier seg om et millionbeløp og legger til at også skolen bidrar med ressurser til samarbeidet.

 

Pengene finansierer lærere og aktiviteter til de kursene som tar for seg bolig- og byutvikling. De går ikke utelukkende til det studiekurset som er direkte lenket til Obos-samarbeidet, sier Gustavsen. Han legger til at departementet ønsker slike samarbeid der private aktører bidrar med finansiering og kompetanse.

 

Tidligere på dagen deltok blant andre Siraj og Thorsen fra Snøhetta i en debatt på scenen der «akademisk» ble brukt som skjellsord fra Siraj. Når Arkitektnytt spør Gustavsen om ikke dette kan tyde på at Obos misforstår akademias oppgave, svarer han at debatten er foreldet.

 

– Retorikken i diskusjonen er egentlig litt gammeldags: Thorsen sier at Obos ikke har utviklet seg siden middelalderen, og Siraj sier at Snøhetta ikke kan levere noe som er nyttig for markedet.

 

Gustavsen syns tvert i mot at det har vært spennende å jobbe med Dahl og utviklingsavdelingen i Obos, der AHO-studentene har fått innsikt i de problemstillingene Obos vurderer for framtidige tomteområder og bygg.

 

– Obos tester ulike løsninger på tomtene, og de jobber med eksperimentering i en tidlig fase – selv om de kanskje, eller ofte, ender med å lande på noe trygt og kjent, sier han.

 

Gustavsens erfaring er at boligutbyggeren også leter etter nye løsninger, men at man ikke ser det i katalogen deres nå. Det Obos har i katalogen sin er ikke det som først og fremst er interessant for AHO, og det vet Obos, mener han.

 

– Det vi samarbeider om, er på et annet nivå.