Arkitektnytt

I år er det 150 år siden Gustav Vigeland ble født. Det blir markert med et stort, nasjonalt jubileum med ulike arrangementer på programmet. Du kan blant annet booke din egen private omvisning i Vigelands tidligere Frogner-leilighet, bevart slik han forlot det for 76 år siden. 

Kunstner – og designer

I den nesten 300 kvadratmeter store leiligheten på Frogner flyttet kunstneren i 1924 inn sammen med sin andre kone, Ingrid Vilberg. Der ble han boende de siste 19 årene av sitt liv. Leiligheten hadde to stuer, soverom, pikeværelse, kjøkken og bibliotek. Før de flyttet inn i den nye leiligheten, var interiøret nøye planlagt i samarbeid med byggets arkitekt, Lorentz Ree.

– Vi vet ikke hvor mye Vigeland hadde å si vedrørende fargevalg og romløsninger i leiligheten, men det vi vet er at Vigeland var veldig involvert i prosessen. Alle planer, tegninger og forslag til farger gikk via Vigeland, som godkjente det, sier kurator Guri Skuggen, som har nærmere tjue års erfaring på Vigeland-museet. 

Å bevege seg gjennom leiligheten til Vigeland er som en vandring tilbake til det som en gang var. I de forskjellige rommene kan en spore massive teakstoler og -sofaer, lysekroner og dekorative tekstiler, som Vigeland selv designet, forteller Skuggen.

– Vigeland tegnet selv mønster til lysestaker og lysekroner, som han fikk en smed til å lage. Mønsteret på det meste av putene og dukene har Vigeland tegnet og fått sin kone Ingerid til å brodere og veve. Det store teppet i hjørnestuen med geometriske former i blått og rødt, fikk han laget hos Husfliden.

Fargevandring

Farge- og materialvalget i leiligheten var typisk for 1920-tallets nyklassisisme. Entreen var hvitmalt med bondeblå dører, langstuen ble kledd i syret furu, hjørnesten med grønn brystning og oransje vegger, soveværelset var i grønnmalte vegger, og biblioteket i en pompeiansk rødfarge.

Fargene er her blitt beskrevet av Kari Hoel, forfatter av boken «Monumentalarkitektur i Oslo» (2008), som har viet et helt kapittel til Vigeland-museet. Interiøret hadde et svært personlig preg; fargene, detaljene og interiøret var nøye gjennomtenkt og vel utført, skriver Hoel.

I boken blir fargevalgene også beskrevet av arkitekt Ree, der Vigeland mest sannsynlig har hatt en finger med i spillet. 

«Jeg har begrenset meg til enkle farger, rødt, gult (brunt) kobolt, preuss.blått, neap.gult, terra sienna, svart og hvidt. En palett med sunde farver i Alt.m. Carmin eller noe annet, når det er obs. nødvendig» skriver Ree.

Det kan nesten virke som om interiøret hadde en potensiell kobling til Vigelands egen kunst. Med andre ord, kanskje han ønsket at en skulle reagere på de visuelle omgivelsene i hjemmet hans, slik man ofte gjør med kunsten. 

Fargejakt

Det er for få eksempler på gode fargekombinasjoner i det som bygges i dag, hevder interiørarkitekt Heidi Pettersvold Nygaard i Snøhetta. Hun tror det er mange grunner til at man velger nøytrale farger framfor fargesterke. 

– Eksempelvis kan det være en frykt for å skille seg ut, eller at man trives i rolige, nøytrale farger som ikke utfordrer følelsene. 

Hun mener også at mange kanskje ikke tør å velge en farge fordi de ikke føler seg kompetente til å velge. Videre forteller Nygaard at det er få eksempler på gode fargevalg presentert i dagspresse og media der folk flest følger med. 

– Er det noe du savner eller ønsker å se mer av i dagens interiør etter å ha besøkt Vigelands leilighet?

– Jeg skulle ønske at folk eksperimenterte litt mer med farge, materialer og form. Farge i form av maling er det enkelt å eksperimentere med – det kan forholdsvis enkelt males over igjen hvis man føler at det ble feil. Man bør kunne tørre å uttrykke seg selv gjennom personlige valg av både farger, materialer og gjenstander som til sammen skaper et hjem. 

Norge i svart, hvitt og grått? 

Det kan virke som det er en større tilfredshet med en nøytral fargepalett i dagens hjem. Tar man for eksempel en kjapp tur innom internett, kan man se at de lyse og duse fargene regjerer, og man skjønner fort hva som gjelder akkurat nå.

En fargevariasjon som Vigeland hadde i sin leilighet, er et sjeldent syn sammenlignet med dagens interiør. I dag får man stadige påminnelser om «årets farge» og «trendy fargebruk», som igjen kan påvirke interiøret hjemme. Man kan nesten spørre seg: Begynner de fleste hjem å se like ut?

Borte bra, hjemme best

I Vigelands herskapelige hjem er det lite som skyldes tilfeldigheter. Kunstneren hadde et bredt interessefelt, og ble selv inspirert av tidsskifter som inneholdt alt mellom kunsthåndverk og innredning. 

Han var sterkt inspirert av retningen som fant sted innen interiør i Europa, og ble påvirket av blant annet Henry van der Weldes interiør, som både Vigeland og Ingrid var interessert i.

Heidi Pettersvold Nygaard i Snøhetta understreker at det viktigste med å velge en farge er at de som skal bo med fargen, liker den – eller dem. Hun anbefaler å teste ut fargen fysisk for å få en tettere og nærere opplevelse av fargen. Fargepaletten skal være deres – og representere dem og ingen andre, forteller hun og avslutter med følgende tips:

– La deg bli inspirert av fargebruken før i tiden – alle tidsepoker er fulle av spennende farger! Det er bare i nyere tid vi har valgt fargen bort.