Arkitektnytt

Lillestrøm kommune la denne uken frem en fersk byutviklingsplan for regionbyen på Romerike, resultatet av arbeidet et team av arkitekter, både kommunalt ansatte og innleide, har jobbet med over flere år. Prosjektleder for planen er Lena Hammer, sjefarkitekt ved byutviklingsavdelingen.

Den nye byutviklingsplanen er blitt til fordi kommuneplanens arealdel ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å gi de nødvendige føringer for alle detaljreguleringsplaner som utarbeides, heter det i et dokument kommunen har forfattet.

Byutviklingsplanen ligger ute på kommunens hjemmesider nå, men er foreløpig ikke politisk behandlet, noe som først vil skje etter et omfattende medvirkningsopplegg og en høringsrunde. De kommende ukene vil byutviklingsavdelingen gjennomføre digitale møter, byvandringer, og debatt med innbyggere for å høre deres meninger om forslaget til byutviklingsplanen. 

På høy tid 

Seniorarkitekt Berit Irmgard Hessel ved byutviklingsavdelingen i Lillestrøm forteller at det er på høy tid at regionbyen får en slik plan, ettersom området vokser i store proporsjoner: 

– Lillestrøm er en by under press, utviklingen går fort her. Det er viktig å sikre gode nok kvaliteter i byen, og å stille nødvendige krav. Byutviklingsplan for Lillestrøm by blir en levende plan som vi kan strekke oss opp mot, sier hun. 

Planen er ikke et juridisk bindende dokument, men en veiviser på hvor fagmiljøet anbefaler politikerne å gå, forteller Irmgard Hessel. 

– Vi trenger en helhetlig plan som viser forholdene mellom kvartaler og hvor de ulike funksjonene skal være. Et bilde på hvor vi ønsker byen skal være i 2060. Planen gjør det lettere å forklare anbefalt retning på byutviklingen for alle som er involvert i slike prosesser. 

– Hadde Lillestrøm et ekstra behov for en slik plan? 

– Absolutt. Vi er blitt en stor kommune. Lillestrøm by er blitt regionby, og da må det forklares hva Lillestrøm skal være. Vi skal avlaste Oslo som by, vi har landets tredje største kollektivknutepunkt, og vi skal fortsette å vokse.

Heftig medvirkning 

Medvirkningen har, ifølge Irmgard Hessel, spilt en stor rolle i planarbeidet. Spørreundersøkelser er gjennomført på gata; det har blitt avholdt seminarer med politikere og workshop-er med eiendomsorganisasjonene; skolene har hatt lange opplegg, der elevene fikk sagt hva de liker og ikke liker. Medvirkningen har også inkludert eiendomsutviklere, næringsdrivende og frivillige lag og foreninger, og ført til en 101 sider stor rapport. 

– Lillestrøm må finne sin identitet. Vi måtte finne ut hva alle synes og hva slags tanker som finnes om byen, sier Irmgard Hessel.

En Lillestrøm-historie

Nitelva, som renner i og utenfor sentrum, er et av områdene som byutviklingsplanen peker på. Som en del av den «grønne ringen» rundt byen, vil kommunen gjøre elven mer tilgjengelig som et landskapselement. Planleggerne ser for seg et turområde, der de syv definerte bydelene i planen skal ha egen tilknytning til elven og den grønne ringen. 

– I dokumentet peker dere på både Drammen og Fredrikstad som vellykkede byutviklingsbyer, men at dere ikke vil bli som dem. Hva vil dere egentlig bli?

  – Vi vil bli Lillestrøm! Folk ser for mye til andre og det blir kjedelig. Vi må tørre å dyrke oss selv, og sørge for at dette blir en Lillestrøm-historie, avslutter seniorarkitekt Irmgard Hessel.