Arkitektnytt

Debatten om regjeringens fjerning av krav til sollys i TEK 17s paragraf 8-10 ruller videre, med blant annet et opprop i regi av Byutviklingens lange linjer (BULLBY), som per i dag har samlet over 4500 underskrifter. 

Aksjonen fikk på sin side kritikk av blant andre arkitekt Harald Martin Gjøvaag, administrerende direktør for Gottlieb Paludan Architects i Norge, som mener debatten om sollys hindrer konstruktiv tenkning rundt byutviklingen.

På bekostning av kvalitet 

Siri Gåsemyr Staalesen, stortingsrepresentant og boligpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, har bitt seg merke i argumentene både for og imot, og mener at debatten i høy grad dreier seg om boligpolitikk generelt, noe hun mener regjeringen har vegret seg for å diskutere i Stortinget.  

– Vi i Arbeiderpartiet er skeptiske til at regjeringen fjernet sollyskravet i TEK 17, men det er jo allerede vedtatt for lenge siden, sier Gåsemyr Staalesen. 

Hun mener regjeringen har fjernet flere krav i tekniske forskrifter som gjør det billigere for utbyggerne å bygge, men at dette hverken har resultert i raskere boligvekst eller billigere boliger.  

– Utbyggerne kan påstå hva de vil, men leilighetene er blitt dyrere. Det er høy profitt i den bransjen, og det må være lov å stille spørsmålstegn ved om det noen ganger går på bekostning av kvalitet, sier hun.

Private tak

Gåsemyr Staalesen hevder at uterommene i Oslo, i både indre og ytre by, flyttes opp på takene, noe som fører til mindre byrom med færre siktlinjer. Byrommene blir preget av at bygningene står tettere og at det blir mørkere mellom dem. Dette fører til mer utrygghet på gateplan, mener hun. 

– Ved å fjerne sollyskravet blir det dessuten mindre hyggelig å oppholde seg inne. Behovet for uterom vokser, men disse uterommene blir stadig oftere privatisert – ingen går opp på andres tak, sier Gåsemyr Staalesen og fortsetter: 

– Pandemien har vist oss behovet for gode boliger som folk kan bo og oppholde seg i, ikke bare investere pengene sine i. Vi mener at vi skal ha boliger der folk kan leve gode liv, også under en pandemi. Når så stor del av formuene våre er knyttet til bolig, må vi også forvalte boligpolitikken med kløkt.

Kommunenes rolle

– Enkelte hevder at kommunene forvalter dette best selv. Er ikke kommunene kapable til å styre krav og gjennomføring av dem gjennom kommuneplanene? 

– Mange kommuner er det, men vi vet at kompetansen er varierende fra kommune til kommune. Vi er for et sterkt kommunalt selvstyre, men det blir rart når Høyre snakker med to tunger. Kommunepolitikerne for Høyre i Oslo vil at politikerne skal legge rammene for byutviklingen i tidlig fase, mens regjeringen sier at det skal bli lettere å få dispensasjoner for utbyggere. Dette er en demokratisk utfordring, der innbyggerne kun får være med i de første rundene med beboermedvirkning, men blir borte etter hvert i prosessene. 

– Er trykket fra utbyggere for stort? 

– Jeg mener først og fremst at vi må kunne snakke sammen. Det må bygges mer, og skal vi nå målene om bærekraft vi har satt oss, må vi bygge tettere og rundt knutepunkter. Utbyggerne må være med å ta det ansvaret, selv om det kanskje betyr mindre profitt. I Oslo må politikere og utbyggere finne sammen, ikke forbli i den skyttergravsituasjon som vi er i nå. Utbyggerne må høre på signalene fra politikerne, ikke søke dispensasjoner så fort det er råd. Det blir for mange omkamper som svekker utbyggingstakten. Vi må sette oss ned rundt bordet og komme frem til noe sammen.

30 forslag 

Tirsdag i neste uke skal neste års statsbudsjett debatteres i Stortinget. Arbeiderpartiet har i den forbindelse fremmet 30 forslag om hvordan de mener en boligpolitikk for framtiden bør se ut. 

– Vi håper på en god boligpolitisk debatt i stortingssalen, der alle partier blir med i ordskiftet sier Siri Gåsemyr Staalesen, som legger til at boligpolitikk bør høyere opp på den politiske dagsorden. 

– Vi må sikre et godt lovverk som sikrer medvirkning og lokaldemokratiet, samt en bærekraftig bygging, avslutter hun.