– Vi må slutte å kaste
Interiørarkitekt Synne Bø Bersvendsen vil ha slutt på «bruk-og-kast»-mentaliteten i byggebransjen. – Mange ser nå at vi må tenke nytt, sier hun.

Må vegger i nybygg alltid være av gips? Eller det gamle linoleumsbelegget alltid havne på fyllingen? Må man kaste alt og kjøpe nytt når et kontorlokale får nye leietakere? Nei, mener interiørarkitekt Synne Bø Bersvendsen ved Sane, et søsterkontor av Mad arkitekter.
Nylig skrev Bersvendsen i Dagens Næringsliv at koronakrisen gir oss et «gyllent utgangspunkt for å tenke nytt». Hun og de andre i Sane har lenge sett behovet for endring i byggebransjen, og tror krisen vi står midt oppi kan være en mulighet som bør gripes.
– Ved en krise er plutselig alle ute av sine vante rutiner. Vi har vært veldig komfortable, men nå ser vi et samfunn hvor ikke alt går på skinner og mange kjenner på en slags ny frykt og sårbarhet. I det ligger det også et potensiale for at mange ser at vi må tenke nytt, utdyper Bersvendsen til Arkitektnytt.
Nei til «bruk-og-kast»
Hun har fått mange positive tilbakemeldinger på kronikken i DN. Folk i og utenfor bransjen har tatt kontakt og sagt det var befriende å lese. Hun tror folk ønsker å være med på endringen hun beskriver og tror hun traff en nerve hos både forbrukere og profesjonelle.
– Mange ser bare det ferdige bygget med løst inventar, farger og materialer, men egentlig ligger mye av arbeidet vårt i å forberede folk mentalt på endring og nye omgivelser. Dette ser vi spesielt i kontorbygg, hvor et flytteprosjekt kan bety en helt ny arbeidshverdag for de ansatte.
Det handler om å endre rutiner, tenke nytt og finne nye måter å jobbe på, forklarer Bersvendsen, og i det ligger det også en mulig miljøgevinst. Som interiørarkitekt har hun imidlertid opplevd at miljøperspektivet kommer inn for seint i prosjekter. Det er stort sett heller ikke noe bevissthet rundt miljø når avgjørelsen om inventar og løsøre i bygningene blir bestilt.
– Ofte planlegger man forprosjekt, rammesøknad og igangsetting med korte tidsfrister. Da er det nødvendigvis ikke slik at miljøhensyn blir prioritert. Det kommer inn på slutten og blir et spørsmål om valg av produkter og materialer og da blir det fort prisen som avgjør.
Redefinere «pent»
Bersvendsen oppfordrer derfor bransjen til å være med å sette en ny standard, vise hva som er mulig og kommunisere sin kompetanse til både oppdragsgiver og myndigheter. Hun trekker frem den hyppige bruken av gipsvegger, som et eksempel på dagens feilslåtte forbruk.
– Gipsvegger brukes i enorme mengder i de fleste nybygg. Disse er billige i innkjøp, men umulig å bruke om igjen i samme bygg. De må hentes og resirkuleres før det går gjennom en energikrevende prosess hvor det lages nye plater.
Hun viser til at 40.000 tonn med gipsavfall graves ned på deponier i hele verden, hver dag, 360 dager i året. Deres søsterkontor Made i Stavanger jobber derfor med modulvegger i heltre, som et alternativ til gips.
– De er dyrere i innkjøp, men blir rimeligere ved at man kan bruke dem igjen og igjen.
– Men er ikke ønsket om nytt interiør også et spørsmål om trend og mote? Mange vil kanskje ikke jobbe i et kontor som ser ut som 1999 - eller 2004?
– Jo, det handler om trender. Men der hviler det også et ansvar på oss i bransjen om å redefinere hva som er «pent». Våre valg styrer også trendene som forbrukerne påvirkes av. Hvis vi viser at vi kan transformere en gammel reol til et nytt møtebord eller kutte et linoleumsbelegg i et mønster og kle en resepsjon, kan vi kanskje skape en ny form for bærekraftig estetikk.

Vil ha nye krav
Også myndighetene bør gjøre det enklere å bruke materialer på nytt, mener interiørarkitekten. Hun mener det bør komme krav til nybygg om bærekraftige anskaffelser, ikke bare til selve bygningen, men til det som skal være inni bygget også.
– Inventar og utforming av rom er knyttet til leiekontrakten. Når nye leietakere skal inn kjøpes det nytt og alt det gamle kastes. Dette må det finnes andre løsninger på, og her kan myndighetene komme inn og stille nye krav. De kan også bli flinkere i sine egne anskaffelser til offentlige bygg. Mens vi venter på dette rammeverket, kan arkitektbedrifter selv lage egne miljøstrategier og mål for gjenbruk.
– Gjenbruk vil jo i prinsippet si at man også er avhengig av at noen andre kaster noe. Er ikke det en fare for at man gjør seg avhengig av et ikke-bærekraftig system?
– Jo, men jeg tror man er veldig langt unna det i dag. Noen vil alltid kaste og kjøpe nytt og det er en enorm mengde med brukte materialer der ute.
Hun viser til Mad arkitekter som, sammen med Entra, til høsten ferdigstiller Norges første ombruksbygg i Kristian Augusts gate i Oslo. Som Arkitektnytt har skrevet om tidligere kunne Mad her velge gjenbrukte materialer fra øverste hylle ved andre rivingsprosjekter.
– Etterspørselen etter brukte materialer er så godt som fraværende. Utrolig mye finner aldri veien til annet enn avfallsanlegget. Å utforme bygg og inventar som folk ikke vil eller trenger å endre på burde være et mål. Enn så lenge vil det rives bygg i lang tid – å ombruke materialer og elementer kan og må derfor satses på.