Arkitektnytt

Arkitektorganisasjonene gikk høyt på banen og kritiserte Kommunal og moderniseringsdepartementets (KMD) endring av Byggesaksforskriftens krav til kompetanse for ansvarsrett i tiltaksklasse 2 i midten av måneden. I ettertid har andre bransjeaktører- og organisasjoner samt KMD møtt motstanden ved å hevde at endringen ikke vil få nevneverdige praktiske konsekvenser for sivilarkitektene.

Statssekretær Lars Jacob Hiim i KMD understreket i en epost til Arkitektnytt og VVS Forum at arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 2 aldri har vært forbeholdt en spesifikk faggruppe.

I tillegg understreket Ove Sandvik i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjons (Nito) overfor Arkitektnytt at ingeniører med bachelor og seks års erfaring alltid har kunnet søke sentral godkjenning for arkitekturprosjektering i tiltaksklasse to, og at forskjellen mellom dette utdanningsnivået og det nye utdanningsnivået i tiltaksklassen, fagskoleingeniør med ti års erfaring, ikke er nevneverdig.

– Må ikke bli en skyggeprosess

Nå skal president i Norske arkitekters landsforbund (NAL), Gisle Løkken, lede et internt arbeid med å få arkitektur inn som eget klarere definert fagområde forbeholdt sivilarkitekter og arkitekter med femårig master i en ny ansvarsrettordning. Arbeidet skal gå parallelt med Byggkvalitetutvalgets arbeid. Dette utvalget ble satt ned av KMD i høst, har et bredt mandat og skal blant annet vurdere ordningen med Sentralgodkjenning. NAL sitter i referansegruppen.

– Vi skal gjøre vårt beste for at dette ikke blir en skyggeprosess. Vi er i gang med å finne ut av hvordan vi skal jobbe med det og hvem skal jobbe med det, men det vil helt sikkert inkludere både samarbeidende organisasjoner og arkitekthøgskoler, sier Løkken.

NAL-presidenten er på linje med dem som mener endringene ikke har noen dramatisk konsekvens på kort sikt.

– Det har å gjøre med at det langt fra var et ideelt regelverk i utgangspunktet, og i tillegg en etablert praksis som heller ikke etter vårt skjønn har vært helt heldig. Nå velger vi å se optimistisk på det og si at vi har et mulighetsrom som vi gjerne vil gripe, sier Løkken.

Hva, hvor når?

I NALs høringssvar til endringsforslaget til KMD i høst, skrev forbundet at «toårige fagskoleutdannelser erstatter profesjonsutdannelsen for arkitekter som kompetansekrav for tilegnelse av tiltaksklasse 2 for arkitekturprosjektering (...)». I og med at Sentral godkjenning i tiltaksklasse 2 for arkitekturprosjektering siden 1996 har vært åpen for ingeniører med bachelor, kan avsnittet i høringssvaret føre til at arkitekter oppfatter endringen som mer dramatisk enn den er. Løkken mener det beror på uklarheter i både forskrift og lovverket, og spesielt den etablerte praksisen i anvendelse av ansvarsretten.

– Når det er uklarheter oppstår det tomrom og i tomrommene oppstår det praksis, sier Løkken.

– Men ingeniører med bachelor har vært kvalifisert gjennom Sentral godkjenning, ikke i praksis eller lokal godkjenning? Hva mener NAL med praksis her?

– Diskusjonen går på hva du skal ha som grunnutdanning, hvilke fagkombinasjoner og hvilket overordnet mål en utdanning har. I høringssvaret fra arkitekthøgskolene viser de tydelig hvilket skille som er nedfelt fagskoleloven og universitets- og høgskoleloven. Fagskolene er generelt gode på å fange opp nye fagområder på et praktisk, operasjonelt nivå, mens universiteter og høgskoler gir trening i kompleks, kontekstuell, funksjonell og formal forståelse.

– Hva er årsaken til at arkitektene ikke har kjempet denne kampen allerede?

– Det er gjerne sånn at når tingene skurer og går litt, så forholder man seg til det som har vært praksis. Godkjenningsordningen har overhodet ikke vært ideell og nå har vi fått et stort insitament til å ta tak i saken. Vi må snakke litt til oss selv også, og innse at vi ikke har vært på ballen og at ikke har vært observante nok. Jeg oppfatter at statssekretær Hiim er oppriktig når han oppfordrer oss til å ta våre saker videre overfor Byggkvalitetutvalget, sier Løkken.