– Truer det bygde miljøet
Høringen om forslag til endring i sentral godkjenning:
– Ble sendt ut av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i juni i år med høringsfrist 15. september.
– Den største endringen knytter seg til faglig ledelse med utdanning fra fagskole, som vil kunne søke om sentral godkjenning og erklære ansvarsrett i byggesak innen flere funksjoner og i høyere tiltaksklasse enn tidligere. Dette omfatter prosjektering og kontroll i tiltaksklasse to samt utførelse i tiltaksklasse tre.
– Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF) ble innført 22 januar 1997. GOF og forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) ble i 2010 erstattet av Byggesaksforskriften (SAK10).
– Hele ordningen skal evalueres og i den forbindelse ble det nylig satt ned et ekspertutvalg med en referansegruppe hvor både NAL og Arkitektbedriftene i Norge er representert. Arbeidet skal være ferdig i 2019.
– Ordningen med lokal godkjenning ble fjernet i en lovendring i januar 2016, men en overgangsordning gjør at det fortsatt er mulig for foretak som har fått godkjenning før å søker om fornyelse av sin sentrale godkjenning etter kvalifikasjonskravene slik de ble praktisert før 1. januar 2016. Denne ordningen varer til 2020.
Dermed slutter arkitektforbundet seg til de bransjeorganisasjonene som har advart mot det de mener er senkete kvalifikasjonskrav til faglig ledelse for arkitekturprosjektering- og kontroll i tiltaksklasse 2. Forslaget som er til høring åpner for at en toårig teknisk fagskole pluss ti års erfaring skal kunne kvalifisere til prosjektering i tiltaksklasse to.
President i NAL, Gisle Løkken, er overrasket over at det overhodet kan komme et forslag fra departementet som svekker kvalifikasjonskravene på denne måten.
– Alt peker jo i retning av at man trenger mer kompetanse i stadig mer komplekse plan- og byggesaker. Da er ikke svaret mindre, men mer utdanning, sier Løkken.
Bryter med nasjonal linje
NAL-presidenten mener forslaget rett og slett undergraver arkitektutdanningen.
– Arkitektur er et eget fagområde i søknadsprosessen, og erklærer man ansvarsrett i en byggesak må den være relevant faglig begrunnet. Kun arkitektfaglig realkompetanse skal ligge til grunn. Arkitektur er et så komplekst og omfattende fag at du knapt er i mål etter en femårig utdannelse. Vi mener jo at man må styrke arkitektutdanningen og jobbe for at den skal bli mer omfattende, presiserer NL-presidenten.
Han mener forslaget bryter med nasjonal politikk på høyere utdanning, og synes det er uforståelig at man slår kontra.
– Det er nesten så man kan begynne å spekulere i at noen ser på arkitekten som bryderi, sier Løkken.
Ikke akseptabel praksis
– Hva sier dere til de som mener at dette har vært praksis i den lokale godkjenningsordningen og at dette forslaget ikke innebærer noen endring i praksis?
– Ja, jeg hører noen sier det, men det er ikke vår oppfatning. Og selv om det eventuelt har vært en praksis, så betyr ikke det at det er en akseptabel praksis.
– Noen ville til og med si at dere argumenterer for et yrkesforbud for de teknisk fagskole-utdannete?
– Det er en fullstendig urimelig ting å si, så da må vi bare så tydelig vi klarer gjenta at arkitektur er et fag, og for å kunne erklære ansvarsrett for arkitektur, så må du ha arkitekturutdanning. Du kan ikke operere som kirurg uten å ha fullført en medisinsk utdanning, poengterer Løkken.
NAL skal trappe opp
Løkken mener det nå er helt nødvendig å trappe opp det arkitekturpolitiske påvirkningsarbeidet for å styrke forståelsen for faget:
– Det er så selvfølgelig for oss arkitekter at faget vårt er viktig, nå må vi få alle andre til å forstå det. Vi må bli flinkere til å hevde vår posisjon og jobbe for at systemet stiller strengere og ikke færre krav til de som skal prosjektere arkitektur. Faget vårt handler ikke bare om å få et hus til å stå, og til å holde vann. Arkitektutdannelsen går ut på å kombinere teknisk kompetanse med forståelse for funksjonalitet, rom og estetikk, og det oppnår man ikke gjennom en fagskole og ti års praksis med å tegne hus, sier Løkken.
Han mener arkitekturfaget alltid har vært under press, og det har foregått en systematisk og gjentagende nedvurdering av fagområdet.
– Det er dessverre fortsatt slik at NAL er nødt til å gå ut og forsvare arkitekturfaget. Og nå kanskje enda tydeligere og sterkere enn vi har gjort før, avslutter NAL-presidenten.
Bør være minstestandard
I sitt høringssvar skriver NAL at det å likestille praksiserfaring og fagskoleutdannelse med profesjonsutdannelse på høgskolenivå vil berøre og true de aller fleste arkitekter i Norge. NAL mener også at kvaliteten på det bygde miljøet vil være truet dersom endringsforslaget går gjennom: «NAL mener derfor at den høgskolebaserte arkitekturutdannelsen bør vernes som minstestandard for ansvarsrett for prosjektering av arkitektur i tiltaksklasse 2,» står det i høringssvaret. NAL går med andre ord klart i mot forslaget om at toårig teknisk fagskole pluss ti års relevant erfaring skal kvalifisere til sentral godkjenning i tiltaksklasse 2.
Lovendring bak forslaget
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sendte forslag til endringer i byggesaksforskriften (Sentral Godkjenning) ut på høring i juni og sist lørdag gikk høringsfristen ut. Det har allerede vært en tilspisset debatt om mange av punktene i endringsforslaget, men mest temperatur har det vært på diskusjonen om hvilke krav til utdanningsnivå som kreves for faglig ledelse i tiltak som prosjekterer og kontrollerer i tiltaksklasse 2.
Stortinget vedtok imidlertid i mai at fagskoleutdanning nå skal kategoriseres som høyere utdanning, og endringene i Byggesaksforskriften er ment å ta høyde for dette. I forslaget har KMD lagt inn et krav til ti års erfaring etter teknisk fagskole for å kunne søke om godkjenningsnivået.