Arkitektnytt

– Hei, Knut Hjeltnes! Hva legger du i estetikkbegrepet? 

– Det kommer an på sammenhengen. Man kan diskutere estetikk idehistorisk, men det brukes jo helt annerledes i dagligtale. Og når jeg skal snakke om estetikk på Arkitekturdagen, kommer jeg til å legge meg opptil dagligtale. Enkelt sagt innebærer dette at estetikk har å gjøre med det som forbindes med noe som kan kalles vakkert.

– Dette vil vel være subjektivt?

– Det er klart, men man kan trekke historiske linjer og se at finnes intersubjektive oppfatninger om hva som er vakkert. Det er nok få mennesker som drar til Venezia uten at de har ideer om at det er en vakker by.

– Hva innebærer estetikk for praksisen på kontoret deres?

– Jeg tror det er vanskelig å oppnå noe som er ekte vakkert, eller har en dyp estetisk verdi, ved å jakte på det. Jeg tror det er lettere å oppnå det som et resultat av at man jakter på noe annet. Om er man tilstrekkelig flink eller heldig, kan det hende at man oppnår noe som har en poetisk nerve. Men om man søker akkurat dette, er det vanskelig å oppnå.

– Jeg så akkurat en kritikk av Paul McCartney, som sier at de dårligste Beatles-låtene hans kun handler om seg selv. De peker innover.

– Jeg skjønner tanken. Ofte er det som er virkelig vakkert et resultat av jakt på noe annet.

– Jakt på hva?

– Poenget blir kanskje klarere om vi tar et eksempel som går utenfor det som handler om kunst. Meterbåtene, disse lange, vakre båtene fra tidlig på 1900-tallet, er et resultat av måleregler, materialegenskaper, og så videre. Det er ikke sikkert disse båtene ble ansett som vakre i sin samtid, men fordi de har visse egenskaper, begynner man å tillegge dem skjønnhet. Materialvalgene er begrunnet ut fra tekniske egenskapene. Huden, altså bordene som ligger utenfor spantene, er i mahogni, som var lett, stabilt og fantes i tolv meters lengder og var det mest stabile som fantes. Spantene av eik, tungt og sterkt. Dekket er av teak, som er ekstremt stabilt, tenk vanntetting, og gli-sikkert. Mastene er av gran, som har den høyeste e-modulen, altså størst stivhet i forhold til vekten. Dette er funksjonelle, og ikke estetiske argumenter. Det var sånn man bygde hvis man hadde best råd.

– Men hva har dette med skjønnhet å gjøre?

– Over tid danner det seg et bilde av at dette er vakkert. Det er en merkelig vev av rasjonalitet og estetikk som dannes her, og skillet mellom de to blir mer og mer uklart etter som tiden går. Man kan si det samme om et økseskaft. Jeg klarer ikke å se det som noe annet enn en utrolig vakker form, selv om om det ikke er ment som det. Jeg tror det er det samme fenomenet som inntreffer i arkitekturen. 

Kontakt med fortiden

– Ifølge programmet skal du snakke om estetikk, minner og nostalgi. Hvilken rolle spiller minner og nostalgi for arkitekturen?

– Det varierer fra oppgave til oppgave. I noen situasjoner har minner vært viktige. Vi tegnet et feriehus på en holme på Vestlandet som skulle erstatte en forsvunnen sjøbod. Det lå det et objektivt krav fra myndighetene om at huset skulle ha samme volum som sjøboden, samt at vi skulle ta vare på steinfundamentet. Vi var opptatt av to ting i tillegg. Vi ville at det skulle være anonymt og framstå som en sjøbod og ikke som en hytte når det stod ubebodd. Og når du var der, skulle det gi assosiasjoner til den tidligere bruken. Vi forsøkte å gjøre dette gjennom en like direkte og ujålete byggemåte som den opprinnelige sjøboden og gjennom at fritidsboligen også har en halvklimatisert svalgang hvor det er naturlig å lagre hummerteiner, garn, og lignende synlig fra innsiden. På denne måten finnes det flere lag av kontakt med stedets historie.

– Andre eksempler?

– Vi holder på med en ombygging av et hus fra 1960, hvor barnebarnet har overtatt huset etter bestemoren. Det har vært et poeng å vise respekt for historien, selv om huset ikke var så veldig fint. Det bærer i seg en fortelling om tiden det oppsto, en personlig relasjon mellom byggherren og hennes bestemor. Det finnes gester i arkitekturen som har med bestemoren å gjøre, men samtidig er det et brudd. Det er jo ikke bestemorens hus lenger. Hvis vi er heldige, munner det ut i noe poetisk.

Visuell dominans

– Hva kommer du til å snakke om på Arkitekturdagen?

– Blant annet om sanselighet. Estetikk omfatter alle sansene. Venezia er ikke bare vakker på grunn av det man ser, det er også lyd og lukt som gjør byen spesiell. Men det som ikke er visuelt, er vanskeligere å masseprodusere. Her er vi inne på et kjempeproblem. Mange diskusjoner om arkitektur forblir i en slags billedverden. Jeg forsøker å følge en regel om at jeg ikke snakker om bygninger eller steder jeg selv ikke har vært. Dét mener jeg man ikke kan gjøre. Den beste arkitekturen er ofte vanskelig å fotografere.

– Hvorfor?

– Fordi det er et romlig fag. Og romlige sekvenser er vanskelige å fange. Det som handler om sanselighet er vanskelig å fange uten å ha vært der. Blikket hos mennesker er flakkende, mens kameraet er statisk. Så bilder er ikke tilstrekkelig til å gjengi opplevelsen av å være i eller i nærheten av et bygg. Det handler også om dimensjoner. Noen bygg eller rom er så små at det er vanskelig å gjengi dem fotografisk.

– Visse bygg oppføres vel også til dels med tanke på visuell reproduksjon, og ikke på romlig opplevelse? Dette gjelder særlig signalbygg. Barcode i Oslo, for eksempel, blir jo gjerne fotografert fra et sted ute i Oslofjorden, et sted der ingen oppholder seg.

– Det er ikke noe tvil om at dette spiller en stor rolle i våre dager. Det er vanskeligere i dag å diskutere arkitektur på en strukturell eller prinsipiell måte, fordi bildene tar makten i enhver diskusjon.

– Vinner du fram med argumenter som handler om estetikk, eller må det pakkes inn i økonomiske eller andre termer?

– Det spørs vel på situasjonen. På kontoret ønsker vi at valg skal begrunnes med noe annet. Hvis vi klarer å ta 40 valg med annen begrunnelse enn estetikk, kan vi bruke argumenter om estetikk der det ikke finnes andre kriterier. Dermed blir det tydeligere at ikke alt handler om at det skal bli fint å se på. Man må bruke ekte argumenter. Dette er viktig for å skape tillit, fordi man selger jo noe som ikke finnes. Sånn sett er dette et slags anakronistisk yrke.

– Hva ser du selv mest fram til på Arkitekturdagen?

– Jeg er dessverre for opptatt med meg og mitt. Jeg må innrømme at jeg ikke har rukket å sjekke hva de andre skal snakke om.

Arkitekturdagen finner sted på Chateau Neuf, 21. september. Se fullt program på www.arkitektur.no