Arkitektnytt

Richard Johann Dietrich sto bak prosjektet «Metastadt-Bausystem», her vist i en modell fra 1971. Han var kritisk til de store boligkompleksene som ble bygget rundt i Tyskland på 50-og 60-tallet og tegnet først en tegneserie som etter en stund skaffet ham oppdraget med å prosjektere en alternativ bebyggelse i en tysk forstad. Boligkomplekset sto ferdig i 1975, men ble revet i 1987 på grunn av tekniske mangler.

I kveld åpner utstillingen «Arkitekturstriper» i Nasjonalmuseet – Arkitektur på Bankplassen i Oslo. 80 verk fra tre kontinenter og utallige private og offentlige samlinger, museer og arkitektkontor fyller velvet og paviljongen.

– Det er første gang vi låner inn så mye til museet, forteller kurator Anne Marit Lunde.

Det var hun som sto med boken «Bricks and Baloons. Architecture in Comic-strip Form» i hånden og fikk ideen til utstillingen for litt over et år siden. Forfatter av boka Mélanie van der Hoorn var mer enn villig til å samarbeide og delte villig vekk av forskningen hun hadde gjort i forkant av boka.

Alternativ til 3D

Kurator Lunde forteller at en av de overordnete ambisjonene med utstillingen er å vise hvor mange måter arkitekter kan kommunisere på.

– Utstillingen viser hvordan mange arkitekter velger å supplere de konvensjonelle arkitekturtegningene for å strekke seg etter målgrupper de ellers ikke ville nådd. Det store spørsmålet vi stiller er vel om arkitektene trenger tegneseriene for å bli mer tilgjengelige, sier Lunde.

– Kanskje er det spesielt viktig nå, omgitt som vi er av 3D-illustrasjoner, som gjør det vanskelig å vite hva som er virkelig og hva som ikke er det. Vi vil vise at det er alternativer og supplementer til tradisjonell arkitekturformidling, sier kuratoren,

Kurator Anne Marit Lunde vil gi arkitekter inspirasjon til å tenke nytt om hvordan de formidler arkitektur. Foto: Annar Bjørgli

Smal bredde

Av norske arbeider finner man karikaturer fra det sosialistiske 30-tallsmagasinet PLAN, en Frode Rinnan-akvarell, et ti år gammelt konkurranseprosjekt fra Ghilardi+Hellsten og nyere arbeider fra Eriksen Skajaa Arkitekter og Håkon Matre Aasarød. Sistnevnte er dessuten utstillingsarkitekt.

Kuratoren understreker at alt i utstillingen enten er tegnet av arkitektene selv eller bestilt av arkitekter som har ønsket å bruke tegneserieskapere til å visualisere ideer og prosjekter. 

– Arkitekturen spiller hovedrollen i alt vi stiller ut her, sier Lunde. 

– Utstillingen er både tematisk supersmal, men også veldig bred?

– Vi har allerede fått uvanlig mye pressedekning, og akkurat som arkitekter ønsker å nå ut til et større publikum ved å bruke tegneserier, ønsker museet å nå bredt ut. For meg er det alltid viktig å få fram at arkitektur handler om veldig mange ting. Det være seg film- og teaterscenografi eller tegneserier.

«Invisible House» var det russiske arkitektkollektivet Quiet Times' bidrag til den japanske arkitektkonkurransen Shinkenchiku Residential Design Competition i 2009.

Corbusier og andre stjerner

Utstillingen er inndelt i sju tematiske underkategorier: Inspirasjon, Personlige reportasjer, Fantasi, Konsept, Kritikk, Designverktøy og Presentasjon.

Utstillingen viser godbiter som originalen til Le Corbusiers «Lettre à Madame Meyer » fra 1925 og Archigrams Space Probe/Zoom fra 1964, pluss verker av tegneserieskapere som Winsor McCay, François Schuiten og Benoît Peeters, og Chris Ware.