Unge kontorer: Fra toving til konstruksjonsmodeller
Introduksjon: De unge arkitektene er ikke redde for å gå nye og egne veier, men hvor er de på vei? Møt de unge arkitektene som skal forme den.
Den kommende uken kan du lese intervjuer med et utvalg unge kontorer, som tidsskriftredaksjonen (Arkitektnytt + Arkitektur N) og et knippe lokalforeninger i NAL og Norske Landskapsarkitekters forening (NLA) samt Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) har lagt ekstra merke til den seneste tiden.
Det var stappfullt med mennesker i både Hagestuen og hagen da Oslo arkitektforening (OAF) en varm forsommerdag i juni inviterte til åpning av utstillingen «Nye stemmer». Med utgangspunkt i temaet «nye former» var et knippe unge arkitekter invitert til å stille ut egne arbeider, og resultatene kom bokstavelig talt i ulike former: Her fant man alt fra tovede ullmotiver til forseggjorte konstruksjonsmodeller.
Ser man utstillingen som et bilde på hva som rører seg blant unge arkitekter i Norge i dag, er det altså lite ensretting å spore.
– Gjennom studiene dyrker mange frem et personlig utgangspunkt og er fulle av kreativitet, ideer og visjoner om arkitektur når de går ut av arkitektutdanningen. Her finnes det et stort potensial for innovasjon. De kommer ut i en markedsstyrt bransje der prekvalifiseringer i stor grad setter rammene for hvordan ting fungerer, sier leder i OAF, Siri Jæger Brudvik, til Arkitektnytt.
Hun mener derfor det er viktig å gi plass til unge arkitekter som tar skrittet og tør å gå videre med egen praksis som nyutdannet.
MOT EN NY ENKELHET
Også i moderorganisasjonen Norske arkitekters landsforbund (NAL) ser man ganske lyst på fremtiden. At temaer som miljø, bærekraft og sosial bærekraft er viktige for de unge arkitektene er nærmest en selvfølge, mener Gisle Nataas, konkurranseansvarlig i NAL. Han sier det er viktig og gledelig at unge arkitekter har mulighet til å vise hva de står for, gjennom konkurranser, som ofte blir en start på karrieren.
– Mitt bilde av den nye generasjonen arkitekter er at de kanskje søker mer mot en enkelhet enn de de siste generasjonene har gjort. Alle de kompliserte formene og materialsløseriet som har rådet, det er en verdi de unge, nye arkitektene ikke går etter. Det er gjerne enkle former som passer inn i eksisterende miljø, og ofte kan det å passe inn virke som at det er selve målet. Samtidig ser man gjerne at det er noe helt nytt, og at det er gjort gjennomførte og gode valg med tanke på detaljer og konstruksjonsprinsipper, og at det peker forsiktig fremover.
«Nye stemmer» inkluderte utstillerne ACT!, Atelier Particular, Etyde, Fly Collective, Mads Øiern med Peter Kveseth, Søstra 100, Waelgaard Salim og ØSA og Sandland. I utstillingen, og i forelesningene som de utvalgte kontorene holdt i forkant, var bredden stor, forteller Brudvik i OAF:
– Deres inngang til arkitektur er alt fra idealistisk motivert aksjonisme til andre som fordyper seg i form og materialer. Det som er veldig tydelig, er at de har et personlig utgangspunkt og et genuint ønske om å utforske, sier hun.
NYE FORRETNINGSMODELLER?
Blant de mange skuelystne finner vi også Ingerid Helsing Almaas, leder for arkitektur og by- og stedsutvikling i Doga, som mener det hadde vært interessant å se om noen av de unge kontorene kunne prøve å utfordre det hun kaller en svært smal forretningsmodell i arkitektbransjen, der fortsatt hoveddelen av inntjeningen kommer fra prosjektering og gjennomføring av bygg.
Byggenæringen er et kjempekomplisert felt, med mange om beinet og aktører med til dels motstridende interesser og forretningsmodeller, mener Almaas.
– Arkitekter kan inngå i så mange forskjellige samarbeid og allianser. Jeg tror en god del unge arkitektkontorer i dag er veldig bevisste på at arkitekturen inngår i en større kontekst, og tenker mindre på å formgi estetiske objekter, og heller ønsker å aktivt bidra til noe som kan være en del av en større sosial kontekst, sier hun, før taler skal holdes og utstillinger åpnes.
Fremtiden er her allerede.