Arkitektnytt

Tørres Rasmussen er grøntanleggsforvalter i Link Landskap. Han er i tillegg arborist og anleggsgartner. Rasmussen har årelang erfaring med grønne tak, blant annet gjennom prosjekter på universitetsbygningene på Blindern. Han har også vært bytreforvalter i Bymiljøetaten (BYM), og kjenner dermed godt til miljøet som legger fram strategien. Han ser mye positivt ved den. 

– Strategien sier at tiltak nå skal analyseres ut fra hvilke økosystemtjenester de skaper, sier Rasmussen. – Dette kan i mange tilfeller måles. Dette er en sunn og ny tankegang. Man går dermed bort fra å vurdere vellykketheten kun ut fra estetiske parametere. 

Han sier videre at strategien har en god tilnærming i at den er flerdelt og fanger opp både økologiske, økonomiske og opplevelsesmessige hensyn. Han mener det å definere og måle økosystemtjenester har en spesiell fordel ved at det er lett å kommunisere. 

– De ulike økosystemtjenestene er delt i fire kategorier, de har laget flotte piktogrammer, og mye av innholdet er dessuten delvis sammenfallende med andre lands i Europa, forklarer Rasmussen. – Dette gjør at de er enkle å kommunisere. Det gjør at man kan fortelle den gode historien om grønne tak og sette dem inn i en bærekraftsammenheng.

Rasmussen sier det er vanskelig å kommunisere krav, og at disse gjerne blir møtt med avmakt om det blir for mange av dem. Han trekker en parallell til småhusplanens vern av trær over en viss størrelse, som skaper veldig mye bry og irritasjon. 

Hvis man ikke har med seg de som skal utvikle de grønne takene, blir det mye negativitet rundt det, sier han. – Det tar lang tid før vi får kommunisert hvorfor, og hva det betyr. Det er svært viktig at dette er håndfast og forståelig for at det skal ha noen verdi. Det er nok av strategier som er vedtatt i ledergrupper og lignende, som nok er gode, men som ikke har fått særlig gjennomslag. Strategier for turveier, for gående, for bytrær, det er en hel haug. Da må målene være klare og forståelige. Økosystemtjenestene er med på å bevisstgjøre folk om naturbaserte løsninger som en del av en klimatilpasning som vi ikke har råd til å la være. 

Prestisjetunge tak

– Det snakkes mye om grønne tak, som oftest i forbindelse med prestisjeprosjekter. De egner seg til vakre renderinger, og de ser innbydende ut. Men hva med de økologiske aspektene? Er det virkelig noe å hente her, eller er det mest lysegrønne løfter? Fra en naturviters ståsted, er det egentlig nødvendig med grønne tak i Oslo, som jo er omgitt av skog? Det er mange som flotter seg med at de setter opp insekthoteller og stoppunkter i en tenkt pollinatorpassasje for bier gjennom byen. Er det noe vits i dette?

– Jeg er ikke ekspert på bier, men det er jo snakk om blomstrende planter, så det vil jo hjelpe, sier Rasmussen. – Det er også bikuber på en del av takene i Bjørvika. Der er om lag halvparten av takene grønne. For enhver blomstring av en plante som ikke er steril, vil det være nektar å hente for biene. Men om det er grønne tak som skal redde humler, eller om det er beskyttelse av habitatene på bakken som er viktigere, er vanskelig for meg å si sikkert. Men det er klart at på det som kalles ekstensive tak, som er veldig tynne, og som består av arter i bergknappfamilien, er artsmangfoldet veldig lite. Det er først når du går opp i jorddybde at du har grunnlag for å plante mer vedaktige flerårige planter, som busker og trær. 

Rasmussen forklarer at fugler ikke har så stort utbytte av ekstensive grønne tak, da de trenger mer skjerming og gjemmesteder for å trives. Han mener at strategien er svevende og uklar på dette punktet. 

– At et tak med vegetasjon skal bli et samlingspunkt mer enn en park med kultur,stiller jeg meg tvilende til, sier han. – Den viktigste funksjonen strategien har for tak som har en flat vinkel og kan egne seg som ekstensive tak, er tilbakeholding av regnskyll, som gir en forsinkelse av regnvannet. Dette for å spare kloakknettet, som fylles opp når det regner mye. Badevannskvaliteten blir bedre ved å forminske flomtoppene. 

Stygg natur

– Er det en trade off mellom hva som er trivelig for mennesker og hva som er egnet for biomangfold? På de takene hvor man klarer å etablere en biotop eller biologisk liv, er det lite koselig å være, med mye forråtnelse og vemmelige saker, så folk ikke vil oppholde seg der?

– Ja, det kan du si. Det er en rekke områder i byen som er kartlagt som lokale eller nasjonalt viktige naturtyper, sier Rasmussen. – Da jeg jobbet i BYM møtte vi stadig reaksjonen at dette var så stygt, det kan da umulig ha noen verdi. Men det er jo nettopp gamle, døende trær, lav og mose, som har en lav omløpshastighet, og som får være i fri utvikling, med råte og vekst balansert i flere stadier, det er der man oppnår den store diversiteten. Det lar seg nok gjøre å løfte opp gamle trestokker for å lage en trekirkegård på et tak, kan hende får man et habitat, men det blir jo ikke noe som er koselig å oppholde seg i, vil jeg tro.

Skorter på skjøtsel

Rasmussen forklarer at grønne tak kan være en gulrot for å oppnå BREEAM-sertifisering, der utbyggere kan hente en del poeng på etablering av vegetasjon og utemiljø. Han mener imidlertid at enkelte av disse prosjektene har en kortsiktig tilnærming, der man ikke har tatt høyde for kostnaden ved skjøtsel.

– Höegh Eiendom har et prosjekt i Karvesvingen 3 som er en del av HasleLinje-prosjektet i Oslo, forklarer han. – Det er såvidt jeg vet den høyeste BREEAM-sertifiseringen de har oppnådd. Vinmonopolet hadde sin urtehage i dette området, og for å trekke en historisk linje til dette, har de plantet en del urter som ble brukt i brennevinsproduksjon, som malurt og karve. Men det var jo ingen form for skjøtsel som ble utført. Og uten vedikehold, blir jo anlegget ødelagt. Det er ikke sikkert det utrente øye kan se at det ikke følges opp. Men på sikt går tilstanden ned, og til slutt vil plantene dø. Det er jo et tøft miljø, på et tak hvor sydvestvinden kan stå på i dagevis på vinterstid. Her er plantekassene laget av stål, som gjør at det fryser tilbake. Så her har man tilfredsstilt kravet i planleggingen, og plantet mange forskjellige planter på taket og kan vise til stor biodiversitet, selv om man ikke tar tilstrekkelig ansvar for at anlegget blir skjøttet i etterkant. Det er absurd.

Artikkelforfatter er i samboerforhold med en kollega av Rasmussen i Link.