Nyheter

Trøndersk masteroppgave for rusmisbrukere i Oslo

Blant mange oppgaver om fortetting og byboliger på Masterutstillingen ved NTNU i Trondheim i år, er et lavterskel «værested» for Oslos tyngste rusmisbrukere.


«Et sted for narkomane i Oslo» sett fra Schweigaardsgate. Foto: Jo Andersson Kielland og Kasper Bonna Lundgaard
NTNU-masterstudentene Jo Andersson Kielland og Kasper Bonna Lundgaard mener det må bygge steder å være fr alle innbyggerne i en by. Foto: NTNU
NTNU-masterstudentene Jo Andersson Kielland og Kasper Bonna Lundgaard mener det må bygge steder å være fr alle innbyggerne i en by. Foto: NTNU

Avgangsstudentene Jo Andersson Kielland og Kasper Bonna Lundgaard har tegnet fysiske omgivelser for en gruppe av Oslos befolkning som de mener mangler et sted hvor de kan møtes og ha mulighet for å få den hjelpen de trenger.

 

«Mange vil ønske narkomane bort fra byen. Dette reiser spørsmålet om grupper kan eksluderes fra bybildet. Vi mener at en by bør ha rom for alle som bor i den,» skriver studentene i oppgaven

 

Oppgaven heter «Å leve med narkotika - et sted å være for rusmisbrukere i Oslo» og er tegnet inn på en tomt på hjørnet av Hollendergaten og Schweigaardsgate i Oslo indre øst.

 

Et møtested

Jo Andersson Kielland forteller at stedet er ment å samle ulike tilbud tunge rusmisbrukere trenger i hverdagen. Alt fra café til enkeltgarderober, pc-stasjoner og allbruksrom for kulturelt påfyll skal den femetasjer høye bygningen romme. I bakgården har de tegnet inn en tett park, en vinterhage/drivhus og et sprøyterom i to etasjer.

 

Researchen har de to arkitektstudentene gjort ved å snakke med interesseorganisasjoner, misbrukere, behandlere og politi i Oslo.

 

– Etter å ha fulgt med på nyheter og debatt om rusmisbrukerne i Oslo, satt vi igjen med inntrykket av at de følte seg satt utenfor samfunnet, sier Kielland. Sammen med Kasper Bonna Lundgaard ville han lage et arkitektonisk svar på denne utfordringen.

 

Derfor er hovedgrepet i utformingen av senteret at etasjene skal være oversiktlige, samtidig som rommene skal gi en følelse av intimitet og trygghet.

 

– Vi har prøvd å møte brukernes behov med det vi kan som arkitekter, og er veldig ydmyke i forhold til at det er brukerne og behandlerne som skal fylle et slikt hus, kommenterer Kielland. 

 

Arbeid og avslapning

Cafeen i første etasje er ment å være et lavterskel møtested. Her skal det gå an å sette seg ned og ta en uformell prat med de som jobber på senteret. I andre etasje er det enkeltgarderober og vaskeri, bibliotek pluss arbeidsplass for bibliotekar.

 

Tredje etasje rommer flere data-arbeidsplasser med telefoner og enkelt kontorutstyr. I samme etasjer er det arbeidplasser for behandlere og adminitrativt personale.

 

Fjerde etasje er lagt til rette for ulike arbeidsplasser, avhengig av hva brukerne av huset og personalet vil ønske å legge opp til. Det kan for eksempel være et kopisenter, en systue eller en en liten webbedrift.

 

Femte etasje er forbeholdt helsetjeneste med fastlegekontor og tre behandlingsrom. Den andre delen av etasjen er i sin helhet allrom dimensjonert for 100 mennesker. Rommet kan brukes til filmvisninger, det kan romme konserter eller dansekvelder.

 

Tett med fortetting

Fortetting og byrom var et gjennomgangstema i mange av oppgavene ved NTNU. Her er noen av dem, beskrevet med tekster fra presentasjonene i utstillingskatalogen:

 

– «Byens felles rom»: Om urbanitet, sted og opplevelse: utforske hvordan man kan dyrke et mangfold av urban opplevelse, gjennom å anerkjenne byens sublime karakter.

 

– «Fortetting - hva oppstår i møtet mellom eksisterende by og kommende behov?»· Hva oppstår i møtet mellom stedets interne behov og de eksterne behovene som ligger til grunn for fortettingsprosessen?

 

– «Hva skal vi med sentrum?»: Bosituasjoner i norske småbyer: Hvis målet er at flere skal bo i mindre boliger, med kortere transportavstander, bedre miljømessig standard og i universelt utformede omgivelser, hva har det å si for hvordan vi tenker rundt det å bo i byen?

 

– «Hyttefeltet samlet»: Hvordan organiseres hyttefelt i dag? Hva skjer når hyt- tene stadig blir større og tomtene stadig blir mindre og tettere?

 

– «Kvartalfullføring i Midtbyen»: En boligoppgave i Trondheim sentrum med mål om å gi et innspill i boligdebatten, og det å bygge nytt i gammel, historisk kontekst.

 

– «Living is more than dwelling»:  Våre byer fortettes, og det blir derfor i økende grad viktig å diskutere forholdet mellom by, bolig og innbygger.

 

– «Må bo - midlertidig i boks»: Hvordan kan tomter som av ulike grunner står ubenyttet for kortere eller lengre perioder, brukes til å huse studenter og andre som ikke har økonomi til å komme inn på det pressede norske boligmarkedet?

 

Fra barnehage til båtmagasin

De andre 53 arkitekturprosjektene har tema som spenner fra poetisk innlevelse i nedlagte gruver til byplanlegging, ny bruk av gamle bygninger og studier av trekonstruksjoner.

 

Masterutstillingen på NTNU åpnet i går, 24. mai og holdes åpen til og med onsdag 30. mai. Hele 53 prosjekter stilles ut, og 60 avgangsstudenter ved NTNU, Fakultet for arkitektur og billedkunst, deltar.

 

Oppgavene vises i lokalene til Kunstakademiet i Trondheim, NTNU, i Innherredsveien 7. Utstillingen er også en eksamen, og studentene får tilbakemelding fra sensor i åpne høringer på NTNU, Gløshaugen. Høringene foregår 29. og 30. mai i Auditorium S5 og S8 i Sentralbygg 2, fra 09.00 til 16.00.

 

Statsbyggs studentpris ble vunnet av oppgaven «Trettisju grader».