Tilhørighet i Operaen
Mange nyanser av tilhørighet var tema på heldagskonferansen arrangert av Oslo Arkitekturtriennale i dag.
Operaen i Bjørvika var i dag fylt med arkitekter, i anledning triennalens heldagskonferanse. Triennalen arrangeres for sjette gang, men dette er første gang kuratorene også har ansvar for konferansen. Kuratorene, som kaller seg After Belonging Agency. består av fem spanjoler, Lluís Alexandre Casanovas Blanco, Ignacio Galán, Carlos Mínguez Carrasco, Alejandra Navarrete Llopis og Marina Otero Verzier.
Kuratorene innledet konferansen ved å snakke om triennalens tema, «Etter tilhørighet». Tilhørighet er ikke hva det engang var. Vi er mer mobile på alle vis, både fysisk og digitalt. Triennalen tar for seg hvor vi hører oss hjemme, hvilke gjenstander vi trenger for å føle oss hjemme, og hvordan alt dette i dag er i endring.
Konferansier Hege Maria Eriksson, tidligere daglige leder av OAT, startet dagen med å introdusere Hans kongelige høyhet kronprins Haakon, som i sin tur snakket om De tre små griser og deres delvis manglende talent for husbygging. To av tre griser døde, bare den som benyttet murstein overlevde ulvens angrep, noe som reiser flere spørsmål, mente Kronprinsen: «Hvorfor bygget de ikke hus sammen? Og hvorfor leide de ikke en arkitekt? Det ville sparte dem for mye problemer.»
Olja er fortid
Under headingen Global Expertise snakket Eyal Weizman fra Goldsmiths University i London om hvordan klimaendringer og andre store konfliktfelt gir arkitekturen nye oppgaver. Han presenterte «forensic architecture», en metode for å blant annet å digitalt rekonstruere bygninger som er bombet. Han viste også kart over hvordan krigssoner og belter av ørkenspredning sammenfaller geografisk, noe som også gjelder avskogingssoner.
Ann-Sofi Rönnskog og John Palmesino fra Territorial Agency fortsatte i samme tematiske lei i sin presentasjon av The Museum of Oil, som ønsker å gi oss et nytt perspektiv på global energi, forbruk, politikk og natur. Vi må la olja bli i bakken, var deres klare budskap. Olje må bli fortid, den må plasseres på museum, og vi må få nye institusjoner som kan takle dagens kriser.
Arkitekter lager ting
Andreas G. Gjertsen fra TYIN Tegnestue brakte debatten ned på et mer konkret plan ved å meddele at han var arkitekt fordi han ønsket å lage ting. Gjertsen påpekte det paradoksale i at TYIN er mest kjent for sine prosjekter i Thailand, mens de nå i mange år primært har tegnet i Trondheimsregionen. Gjertsen understreket hvor viktig det er å være svært oppmerksom på stedet der arkitekturen skapes. Man må lære menneskene å kjenne, og man må tett på byggeprosessen. Samtidig er det arkitekturen det handler om, sa han, og satte det på spissen: «Det er mulig å lage god arkitektur uten å bry seg om folk, men det er ikke mulig å lage god arkitektur uten å bry seg om arkitektur.»
Den franske filosofen Michel Feher, grunnlegger av Zone Books, holdt en forelesning om global økonomi de siste 40 årene, og hvordan alle i dagens nyliberale regime er ute etter kredittverdighet. Man har gått fra å skape verdi, til å skape aksjeverdi, fra profitt til kreditt.
Globalisert karikatur
Grete Brochmann, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og ekspert på migrasjon, snakket om migranter som de mest sårbare i våre moderne samfunn. «De mangler tilhørighet,» sa Brochmann og tok tak i konferansen og triennalens tittel. Det finnes ingen «Etter tilhørighet», sa hun. Det finnes bare nye former for tilhørighet. Tap av tilhørighet er et stort tema i verdenslitteraturen, og i en turbulent verden er tilhørighet blitt viktigere enn noensinne: «De globaliserte nomadene man snakker om som framtidens mennesketype, er en karikatur,» sa Brochmann. Disse utgjør en svært liten minoritet, og vi må legge mer vekt på tilhørighet til mindre enheter enn selve menneskeheten.
Et intervju med den pakistanske arkitekten Yasmeen Lari, som også snakket på konferansen, kommer på arkitektnytt.no til uken
Se programmet her
