Arkitektnytt

Tirsdag sa bygningsrådet i Trondheim ja til å rive det gamle Siemens-bygget, tegnet av arkitekten Herman Krag, ifølge Adresseavisen. Byantikvaren har argumentert for vern av høyblokka som er klassifisert med antikvarisk verdi klasse C.

I et debattinnlegg i samme avis skriver nåværende og tidligere byantikvar i Trondheim, Mette Bye og Gunnar Houen, at byen har «mange svært gode eksempler på byggverk fra perioden» og at Siemens’ anlegg på Sluppen er et av disse. 

Ikonisk

Bye og Houen mener arkitekt Krag, som også var professor ved NTH, er en av Trondheims mest markante utøvere fra modernismen. Ifølge de to var Siemens-anlegget et av hans største prosjekter i byen.

«Som enkeltbygg er det kontorblokka som er mest interessant å bevare, som representant for modernismens arkitektur i Trondheim. Høyblokka er ikonisk, og et landemerke for Trondheim,» skriver de to. Etter at saken ble presentert i media, rapporterer byantikvarene til avisa at de har mottatt mange bekymringsmeldinger. 

«Tilfeldig? Neppe»

Ifølge Bye og Houen har blokka fellestrekk med Mies van der Rohes Seagram-bygning i New York fra 1958. Denne var banebrytende i sin tid, med «gardinvegg»-konstruksjon og glassvegger fra gulv til tak førsteetasje, skriver de.

Byantikvarenes opplevelse av å stå inne i den glasskledte førsteetasjen på Siemens-blokka beskrives på følgende måte:

«…nesten som at søylene inne fortsetter utenfor vinduet med den lille lunden av furuer som er plantet i vest. Tilfeldig? Neppe. Og veldig flott.»

Siemens bygget etter hvert flere anlegg i Norge etter samme designkonsept som Krags i Trondheim, blant annet Siemens-bygget på Linderud i Oslo, tegnet av arkitekt Odd Nansen. Han var inspirert av Trondheim-bygget, og ikke omvendt, påpeker Bye og Houen.

«Fortjeneste styrer»

På Facebook strømmet det inn med støttekommentarer for bygningen da saken i Adresseavisen ble delt i forumet «Arkitektur i Trondheim».

Steffen Wellinger, professor ved Institutt for arkitektur og planlegging, Fakultet for arkitektur og design ved NTNU, skriver for eksempel at:

«Trondheims nyere og eldre kulturarv ødelegges bit for bit. Kortsiktig pragmatikk og fortjeneste styrer en fragmentert byutvikling . Historiske bygninger, natur og matjord er ressurser som vi ikke har råd til å miste. Vi kan ikke si at vi ikke visste bedre!»

Tidligere kommunaldirektør for Trondheim kommune, Magnus Heide Westerberg, stiller spørsmål til beslutningen: «Er politikerne kompetente til sånne avgjørelser?» Mens interiørarkitekt MNIL Heidi Kristine Hynne minner om at bygningen ikke lar seg erstatte:

«Et stort feilgrep om dette flotte bygget rives. Om ikke dette historiske bygget fra 60 tallet er verneverdig, hvilke bygg fra den tidsepoken og byggestilen er da verneverdig her i byen? Viktig å ta vare på historiske bygg. De kan ikke erstattes...»

 Byantikvaren utfordrer fagmiljøene

Byantikvarene Bye og Houen er enige i Siemens’ egen vurdering, slik den framstilles i Adresseavisen, om at bygningen ikke er funksjonell slik den står i dag. Men i motsetning til Siemens, som fortsatt eier bygget, og bygningsrådet som har gitt tillatelse til å rive, så mener byantikvarene at her lar det seg gjøre å rehabilitere.

I debattinnlegget utfordrer de til å finne løsninger for en rehabilitering.

«Noen utfordringer vil det alltid være, spesielt kan fremheves at takhøyden er lavere enn det som bygges i dag. Men: Tekniske og funksjonelle tilpasninger av bygninger er vanlig, det gjøres for bygninger både med og uten vernestatus.»

Og videre:

«Å ikke rive, men å rehabilitere høyblokka med de spennende arkitektoniske og tekniske utfordringene dette byr på, må være en oppgave som er teknologihovedstadens fagmiljøer verdig.»

Her kan du se oppslaget om Siemens-bygget i Byggekunst (nå Arkitektur N) fra 1965.