Arkitektnytt

30. oktober skrev masterstudent ved NTNU, Alice Lødemel Sandberg, en kraftsalve av en kommentar til ledelsen ved Billedkunst- og arkitekturfakultetet ved NTNU. «NTNU driter i morgendagens arkitekter» mener hun. Og hun er ikke alene.

 

I dag leverte en gruppe på seks studenter et opprop til ledelsen ved dekan Fredrik Shetelig, på vegne av 230 av studentene. Oppropet tar utgangspunkt i ansettelsen av professor i arkitektonisk formgivning, materialer og konstruksjoner, og studentene skriver under på at:

 

«Fakultetet for arkitektur og billedkunst ved NTNU har ført en ansettelsesprosess der utdannelsen av arkitekter og sakkyndige vurderinger må vike til fordel for et spesifikt syn på forskning og ønsket om samarbeid med industrielle partnere. Studentene blir ikke hørt, og saken blir dermed et eksempel som viser hvordan fakultetets prioriteringer kommer fram i den dårlige strukturen mange kurs har blitt kritisert for.»

 

Oppropet

Studentene mener de ikke er godt nok hørt i ansettelsessaken De er kritiske til at ikke sakkyndige rapporter ble vektlagt ved ansettelsen, og at ordlyden i stillingsutlysningen ikke er fulgt:

 

«Holdning til forskning og samarbeid blir brukt som grunnlag for innstillingen, noe som er i strid med de viktigste punktene i stillingsutlysningen, der evnen til å initiere og lede forskning kun utgjør en sjettedel av de viktigste kvalifikasjonskravene», skriver de. 

 

Videre skriver studentene at deres og de sakkyndiges vurderinger av kandidatene ble nedprioritert. Begrunnelsen var «manglende konsensus», men i vurderingene framstår de sakkyndige som enige, står det i oppropet.

 

Avgjørelsen er et eksempel på fakultetets tendens til å prioritere forskning framfor undervisning, ifølge studentene. De opplever dessuten at målet for utdannelsen er uklart.

 

Med oppropet krever de blant annet svar på hvorfor det ansettes forskere og ikke praktiserende arkitekter med formgivningserfaring. De ber dessuten om en forklaring på hvorfor den høyt prioriterte forskningen er usynlig for studentene.

 

Fortvilet masterstudent

«Fakultetet for Arkitektur og Billedkunst på NTNU bryr seg ikke om studentene sine, og vi er lei. Vi er lei av dårlige kurs, dårlig tilrettelegging, dårlig planlegging, dårlig informasjon, dårlige ressurser» skriver masterstudent Sandberg.

 

Hun forklarer i kommentaren at problemene i utdannelsen først ble tydelige i overgangen fra bachelorstudiet til mastergraden. Sisteårsstudentene tilbys seks kurs, der kun ett er et prosjekteringskurs. Av de seks kursene er det kun to-tre av dem som studentene er særlig interessert i. De som ikke får plass på ønsket kurs, ender med å kaste bort tid på dårlige kurs, fremgår det av av det hun skriver.

 

Masterstudenten skriver om hvordan fakultetet ansetter lærere, men ikke følger opp undervisningen de bedriver tilstrekkelig, og at fakultetet dypest sett ikke bryr om hva slags arkitekter de utdanner. Hun opplever at faktultetet i prinsippet kun tilbyr en arbeidsplass for de fem årene, og at studentene bør være fornøyd med det.

 

«Det gjelder ikke bare masterkurs, men også studenter som skal gjøre sin avsluttende diplom opplever at de blir behandlet som null og ingenting. Både når det kommer til informasjon, faglig tilbud og oppfølging.» skriver Sandberg.

 

Viktigere med forskning

Ifølge kommentaren kommer utdannelsen i skyggen av universitetets arbeidet med å:

 

«… bygge et lukket akademisk miljø hvor alt som kan bære med seg en flik av bransjen, av markedet, av profesjonen, skal stenges ute. Det virker som NTNU vil forske og ikke utdanne.»

 

Forskningen kunne ha bidratt til et godt akademisk miljø for studentene, ifølge Sandberg, men per i dag får studentene verken eller, skriver hun.

 

Arkitektnytt har forsøkt å komme i kontakt med dekan Fredrik Shetelig. Han var ikke tilgjengelig for kommentar.