Studentene krever mer tyngde

Strategiprosessen og First House-rapporten
- I en serie artikler spør Arkitektnytt et knippe lokallagsledere hva de mener om de viktigste spørsmålene i strategirapporten som First House og NAL sendte på høring i vinter med frist 10. november i fjor.
- Bakgrunn: Representantskapet (RS) vedtok våren 2016 å sette i gang en strategiprosess for å «styrke og tydeliggjøre NAL». First House ble engasjert som ekstern prosessleder og overleverte sin endelige rapport til NAL 27. oktober 2017.
- NALs lokallag forbereder seg til Representantskapsmøte (RS) hvor den store strategirapporten skal opp til behandling. Møtet finner sted i Oslo den 3. februar.
- Lokallagslederne er delegater på RS, hvor de ulike lokallagene har ulikt antall stemmer ved votering. Totalt antall stemmer er 35.
- First House-rapporten er utarbeidet på bakgrunn av blant annet ideverksteder og spørreundersøkelser.
Nå argumenterer de for at strategiprosessen må ende med at studentene får mer vekt og større synlighet i organisasjonen.
Lars Hervik Helgesen er NAL Students representant ved Oslo arkitektur- og designhøgskole (AHO), og uttaler seg på vegne av studentrepresentantene fra alle de tre arkitektutdanningene ved NTNU, Bergen arkitekthøgskole (BAS) og AHO. De tre representantene står samlet bak et felles høringsinnspill til First house-rapporten med forslag til store endringer i NAL.
– Det er mange viktige saker for studentene framover og da er det viktig at vi har en betydningsfull rolle i NAL. Vi ønsker at NAL skal være en sterke organisasjon utad, og i det arbeidet kan studentene ha en viktig betydning, sier Helgesen.
Mer makt til studentene
– Det er viktig å nå medlemmene når de er unge. I verste fall møter ferdige studenter en organisasjon som ikke er framtidsretta og relevant nok, sier Helgesen.
Han mener at studentenes rolle bør blir viktigere framover, og påpeker at det er blant studentene det store rekrutteringsgrunnlaget for NAL ligger.
For å styrke studentenes representasjon foreslår NAL Student å endre stemmefordelingen i representantskapet (RS).
– Vi mener at studentene må ha lik stemmefordeling som lokalforeningene.
I dag har skolene en stemme hver. NAL Student tar utgangspunkt i fordelingsnøkkelen for lokalforeningene og foreslår at AHO og NTNU får to stemmer hver, mot én i dag, og at BAS som har færre studieplasser, beholder en stemme som i dag.
Nye lokale navn
Studentene foreslår i tillegg en navneendring for lokalforeningene.
– Vi mener at merkevaren NAL blir sterkere med forslaget vårt. Vi ønsker at flere skal få kjennskap til NAL, og da må alle delene av organisasjonen enkelt kunne forbindes, sier Helgesen.
I dag er navnene bygd opp av stedsnavn etterfulgt av Arkitektforening. I tillegg brukes en forkortelse på tre eller fire bokstaver. Drammen Arkitektforening blir for eksempel DAF. Studentene foreslår at forkortelsen NAL settes foran stedsnavnet, slik at Drammen Arkitektforening blir til NAL Drammen.
Helgesen forteller at til og med arkitektstudenter misforstår:
– Det har skjedd at OAF (journ. anm. Oslo Arkitektforening) har arrangert ting på skolen uten at alle skjønner at de er en del av NAL.
NAL-student forventer ikke et vedtak om navneendring i førstkommende RS, men ønsker en utredning for å få fram for- og motargumenter før det stemmes over forslaget ved en senere anledning.
«Hvis et mål i denne prosessen er å fremme kjennskap til NAL, bør alle deler av organisasjonen enkelt kunne forbindes med nettopp disse tre bokstavene – det er utad at vi må fremstå som samlet for å få medieoppmerksomhet politiske resultater og generelt større kjennskap i befolkningen,» står det i høringsinnspillet.
Betinget landsmøtemodell
– Det viktige for oss i denne prosessen er at vi ikke blir glemt og at vi kommer styrket ut av eventuelle endringer, sier Helgesen. – Vi er for eksempel kun positive til landsmøtemodellen dersom studentene får delegater på lik linje med lokalforeningene.
Forelpøpig er deres ja et klarsignal for en videre utredning av de økonomiske konsekvensene, forklarer han:
– Vi er enige med First House i at landsmøtemodellen kan være et godt tiltak for å fremme medlemsdemokrati og styrke det fagpolitiske arbeidet på vegne av medlemmene, understreker studentrepresentanten.
Han legger til at studentene også er åpne for at en revidert RS-modell, der man inkluderer det positive fra landsmøtemodellen.
Kunnskap og støtte, viktigere enn penger
Til forslaget om regionssekretærer minner studentene om at et argument for å plassere dem i Oslo, Bergen og Trondheim var å knytte dem til AHO, BAS og NTNU.
– Vi er positive til regionssekretærer, og vi er opptatt av at disse får en plassering nær studiestedene, sier Helgesen. – Vi tenker at å få ressurser til lokalforeningene i form av regionssekretærer kan være vel så nyttig, om ikke mer nyttig, enn økonomisk bistand. Han påpeker at det må være en balanse i hvordan pengene brukes, men at de ser et behov for å forkorte avstanden mellom NAL sentralt og regionene.
– Dette er en ressuers vi i NAL Student også ønsker tilgang på, sier han.
Redaktørplakat må vurderes
Helgensen sier til Arkitektnytt at NAL-student i utgangspunktet er prinsipielt positive til at tidsskriftene styres etter redaktørplakaten, at de redigeres uavhengig av NALs ledelse.
Han forklarer at de samtidig ønsker en vurdering av hvorvidt begge tidsskiftene trenger å være uavhengige, og om det er lønnsomt med to tidsskrifter.
– Igjen er vi åpne for forandring, men med forbehold om hva konsekvensene vil være, sier han.