Arkitektnytt

Styret i Østforld Arkitektforening (ØAF) mener en ny modell som erstatning for den nåværende RS-modellen, vil forankre arkitekturpolitikk og handlingsprogram bedre på det lokale nivået i organisasjonen.

– Vi er av den klare oppfatning at en omorganisering er på sin plass. Den foreslåtte landsmøtemodellen vil gi flere fra lokalforeningene mulighet til å delta i viktige, strategiske beslutninger i NAL. Det vil gi et bredere og bedre organisasjonsdemokrati, understreker Wibe.

Savner faget

Wibe forteller at ØAF er positive til mye av innholdet i First House-rapporten, og at de anerkjenner at det er gjort et stort stykke arbeid. Likevel er de skuffet over at rapporten først og fremst definerer politiske målsettinger for NAL.

– Vi savner et fokus også på faget, det vi alle jobber for og med i det daglige. NAL må vise fram hva de gjør for innovasjonen i faget, sier ØAF-lederen.

– Den beskyttede tittelen, MNAL, skal være et kvalitetsstempel. At forbundet bidrar til å holde medlemmene oppdatert rent faglig, må kommuniseres ut. Det holder ikke å bare fokusere på arkitekturpolitikk eller arkitektrollen, poengterer Wibe.

Tja til regionsekretærer

ØAF mener en større satsing på lokallagene er viktig, og er opptatt av at lokallagenes lokale stilling må dyrkes. 

– Det er viktig at lokallagene beholder identitet sin, det gjør at det er kort vei fra forbundet og ut til medlemmene, understreker ØAF-lederen.

Østfold arkitektforening er i tillegg opptatt av at det skal være enkelt å ta kontakt med NAL sentralt og at det skal være korte kommunikasjonslinjer.

I høringsinnspillet er ØAF bekymret for at de foreslåtte regionsekretærene blir enda et ledd i systemet og derfor bidrar til å øke avstanden mellom lokalforeningen og sentralstyret. De mener en alternativ løsning vil kunne være å gi lokalforeningslederne godtgjørelse for vervet.

– Man må ikke glemme at lokalforeningene drives av fagpersoner som gjør alt arbeidet på fritiden. Vi driver lokalforeningen fordi vi blant annet mener det er viktig å arbeide for å forbedre arkitekters rammevilkår og for å sikre at det arbeidet blir tilstrekkelig prioritert vil dette kanskje kunne bidra til dette. Vi må ha mulighet til å få maksimalt ut av den energien, understreker Wibe.

– Det er også viktig at veien opp til administrasjonen og sentralstyret er kort og at det ikke blir for byråkratisk og tungt. Dette tror vi er avgjørende for å sikre at engasjementet resulterer i vedtak, legger han til.

100 prosent president

ØAF er i tillegg ivrige tilhengere av at NALs president jobber fulltid. At presidenten kan ha fullt fokus på rollen er helt essensielt dersom det skal oppnås større synlighet og delaktighet i den offentlige debatten, understreker ØAF i høringsinnspillet sitt.

­Ansvaret for å delta i offentlig debatt lokalt, hviler tungt på lokallagenes skuldre, mener Wibe.

– Vi må bidra med lokalpolitiske vinklinger på viktige arkitekturpolitiske saker, mener ØAF-lederen.

Nytenker tidsskriftene

ØAF foreslår også at Arkitektnytt  rendyrkes som digitalt medlemsblad,  lagt inn under kommunikasjonsavdelingen i NAL.

De ønsker seg dessuten et ArktiekturN som kan kjøpes på Narvesen, og som har et bredere nedslagsfelt enn i dag.

– Dersom ArkitekturN var et mer tilgjengelig tidsskrift for lesere også utenfor bransjen, ville det bidra til å få mer oppmerksomhet og anerkjennelse rundt arkitektfaget. Arkitekter kjemper jo en daglig kamp for å overbevise folk om hvorfor de skal bruke arkitekter, avslutter Wibe.