Arkitektnytt

«Nylig så jeg at Norconsult overtar Nordic: Fornuftig sett med deres øyne, men hva med arkitektbransjen og den faglige utviklingen? “What’s in it for us?”» spurte arkitekt Ketil Moe i innlegget «Spis eller bli spist» i Arkitektnytts juni-utgave. Moe uttrykte bekymring over stadig større arkitektkontor som eies av et lite utvalg rådgivningsfirmaer, og hva det vil gjøre med arkitektens rolle.

Nå svarer Gudmund Stokke, faglig leder og styreformann i Nordic — Office of Architecture, på spørsmålene til Moe om kontorets vekst og hvorfor norsk arkitektur trenger store, solide kontorer, blant annet i møte med et internasjonalt trykk. (Les innlegget her)

Arkitektnytt plukket opp telefonen for en utfyllende prat med Gudmund Stokke:

Hva er det du reagerer på med Ketil Moes innlegg?

– Det er ikke noe annet enn at det tar opp noe som omhandler store forandringer i bransjen, noe vi alle må være bevisste på. Noe blir bedre og noe var bedre før, det viktige er å ta opp situasjonen og se på hva kan vi gjøre for å bli bedre. Det er et interessant tema.

I ditt tilsvar får man inntrykk av at arkitekturen i dag påvirkes i større grad av ytre krefter. Er arkitektene på defensiven?

– Jeg vil si at grunnlaget er bedre enn noen gang tidligere for at arkitektene kan ta ledelsen og komme på offensiven. Vi står i større grad ovenfor utfordringer som må løses i tverrfaglige team, og den som er best egnet til å se helheten og dybden i slike prosjekter er arkitekten. Den muligheten skal vi ikke la gå fra oss. Hos oss i Nordic har vi vært opptatt av dette i mange år, vårt fremste mål er å lage fremragende arkitektur og for å nå dette målet har vi ledet fellesdisiplinære team på store flyplass- og sykehusprosjekter samt i Regjeringskvartalet nå. Jeg vil heller si at mulighetene ligger åpne for arkitektene i det tidsskiftet vi er inne i.

Hvordan styrker man arkitektens rolle ved å lage større firmaer?

– Det har skjedd en stor forandring siden jeg begynte mitt virke som arkitekt i 1975. Den gang var arkitektkontorene gjerne 2-3 ansatte og prosjektene var mye mindre komplekse og lettere å gjennomføre. Nå er byggeprosjektene blitt større og krever mer spisset kompetanse og større ressurser. Da er det viktig at arkitektkontorene også blir større. Det vil alltids finnes rom for små kontorer, men vi må samtidig være på for å ta imot utfordringene. For at vi ikke skal sitte og se på at internasjonale arkitekter kommer og tar over det norske markedet, trenger vi store, kraftfulle og faglig dyktige kontorer. Vi har satset bevisst på å være i den situasjonen i konkurranse med de største internasjonale kontorene, og ser også at vi kan vinne over dem.

Er det uheldig at det blir stadig færre og større ingeniørfirmaer som arkitektkontorene kan samarbeide med? Og når disse har egne «in house» arkitektkontor, vil de velge sine egne, og andre blir lettere stengt ute?

– Det er så absolutt et forhold man skal være bevisst på, og et slikt scenario vil sette de store ingeniørfirmaene i en uheldig konkurransesituasjon om de binder seg for mye til ett kontor. I vårt tilfelle vil Norconsult fortsette å jobbe med et bredt spekter av andre, norske arkitektkontorer, for hvis de ikke gjør det vil de miste dynamikk og bli uinteressante. Jeg er ikke redd for det, men som Kjetil påpeker må alle aktører være bevisste på det.

Vil det bli mindre dristighet, og flere taktiske og snusfornuftige satsninger slik Moe hevder? Er det fare for at den originale og smågale arkitekten forsvinner med disse nye konglomeratene?

– Vet ikke, men tror det vil være mange spennende oppgaver for alle typer arkitekter fremover. Men med nye innkjøpsregler har det blitt vanskeligere å få prosjekter uten en viss erfaring og andre prosjekter å vise til. Jeg har tro på at vi etablerte må samarbeide med dem som ikke er det, og at det kan gi en gjensidig, positiv effekt. Gjennom samarbeid utvikler man kompetanse for begge parter, og man kan se nye synsvinkler og de yngre får relevante referanseprosjekter.

Har du noen konkrete eksempler på gode samarbeid mellom dere og små kontorer? Hva kan unge, uetablerte kontorer bidra med for deres del?

– Du har jo for eksempel samarbeidet vårt i blant annet Regjeringskvartalet med Haptic, som nå står på egne ben, men som har vært gunstig for oss og gunstig for dem. Jeg personlig er mentor for ledere av små kontorer, noe jeg synes er meningsfullt.

Du skriver om det skandinaviske markedet. Hva er trenden i resten av Skandinavia? Kjøpes arkitektkontorene opp av rådgivningsfirmaer på samme måte som i Norge?

– Ja, det er veldig fremtredende over hele Skandinavia. I Danmark har det vært flere oppkjøp bare i år, så dette er noe som skjer internasjonalt. Det viktige her er at gründerne jobber for at kontorene skal være en stabil kraft som oppdragsgiverne kan stole på i det lange løp, og som de ansatte kan jobbe i over lang tid. Stabile og langsiktige krefter i bransjen er positivt. Det som vanligvis har skjedd er at når gründerne trekker seg ut opphører firmaene å eksistere i sin egentlige form. 

Slike oppkjøp og sammenslåinger spiller jo også inn i hverdagen til arkitektene. Hvordan har arbeidslivet endret seg i Nordic?

– Det der er et interessant spørsmål. Vi har vokst jevnt og trutt og har vel nå cirka 180 ansatte i Oslo, København og London. Hos oss har det alltid vært veldig viktig at det er summen av enkeltindivider som utgjør kontoret, og det vi har størst fokus på er at ansatte blir sett, verdsatt og får faglige utfordringer. Målet er at de ansatte vil ønske å jobbe her hele sin karriere. Det krever mye arbeid og er en utfordring vi jobber med år etter år for å bli bedre på. Nå har vi også ansatt egne folk, «human resources», som skal legge til rette for å få dette til i et større miljø. Vi har mange svært dyktige medarbeidere fra 27 forskjellige land og mitt inntrykk er at det er stor trivsel i vårt faglige fellesskap. Men - det er krevende å drive et stort kontor.

NAL bør gjøre mer for de nyetablerte, skriver du. Kan du være litt mer konkret?

– Da jeg selv var president i NAL hadde vi tre fanesaker hvorav en var å støtte opp om yngre arkitekter, for å hjelpe dem å komme i gang. Blant tiltakene var wild card-ordninger, speed dating med utbyggere og mentorordninger. Mye mer kan gjøres. Det som må til er et utrettelig arbeid som ikke kan basere seg på skippertaksmetoden, men som må fortsette år etter år ettersom nye arkitekter blir utdannet. NAL bør være en pådriver i dette arbeidet.