Arkitektnytt

I et hvitt og opplyst kjellerlokale på St. Hanshaugen i Oslo, henger knallrøde pleksiglass, metallplater og stilrene fotografi av moderne arkitektur om hverandre. Vi er på galleriet KB Contemporary og utstillingen «City Surfaces» av den spansk-baskiske kunstneren Jon Gorospe.

Deler av utstillingen ble vist på Guggenheim-museet i Bilbao i sommer, nå er den tilgjengelig for Oslo-publikummet.

– I kjernen av arbeidet ligger det et ønske om å diskutere hva utformingen av moderne offentlige rom gjør med oss som mennesker, sier Gorospe til Arkitektnytt, som viser to ulike prosjekter i galleriet.

Den polerte estetikken

Begge prosjektene i utstillingen «City Surfaces» handler om det kunstneren kaller «byens overflate eller hud». Den ene delen «The Spot» belyser hvordan reklameskjermer tar opp plass i offentlige rom, mens den andre delen «Polished Cities» er mer direkte påkoblet den konkrete arkitekturen.

– Med «byens hud» mener jeg at den moderne arkitekturen jeg er opptatt av ofte har plater av metall, stein eller glass, som dekker de bærende strukturene til bygningene. Derfor har jeg brukt metallplater, glass og røde pleksiglass, sammen med bildene. At jeg bruker fargen rødt handler om at det er den fargen som gjennom trafikklys får oss til å stoppe, se og posere.

Han er også inspirert av den sørkoreanske, Berlin-bosatte filosofen Byung-Chul Han og bokessayet «Saving Beauty» fra 2017.

– Her diskuterer filosofen den glatte estetikken som foreløpig kjennetegner vårt århundre. Vi er på mange måter i det motsatte av barokken. Estetikken er i dag polert og rommene i byene er glatte og ikke-konfronterende. Jeg blir nærmest kvalm av disse glatte overflatene, og det må snakkes om at man ikke har lagt ned noe arbeid i å tenke hvordan disse påvirker menneskene som ser dem og beveger seg gjennom dem, sier Gorospe.

Historisk kontinuitet

Den spanske kunstneren er bosatt i Norge, og har utdannelse fra Spania, Litauen og Malta. Bildene i utstillingen er tatt i byer som Porsgrunn, Oslo, Berlin, New York, Singapore, Venezia, Santander, Bilbao og Vitoria. Han er spesielt interessert i hvordan arkitekturen knyttet til maktinstitusjoner, banker, hovedkvarterer, universiteter og til og med templer, er løst på ganske like måter.

– Jeg oppdaget fort at områdene jeg fotograferte hadde noe til felles: De er ikke ment å skulle være bebodd. I Oslo har vi Barcode, hvor det mellom byggene er tydelig at her skal det absolutt ikke være en særlig vennlig eller inviterende stemning. Her skal man gå videre og ikke bli værende.

Han ønsket derfor å leke med og utforske denne bruken av polert estetikk i det han kaller «maktarkitekturen». Han fant blant annet spor av at man allerede i middelalderen hadde lover om rene overflater utenfor bymurene i Europa for å skaffe seg oversikt og kontroll over hvem som beveget seg der.

– Denne samme overvåkningstenkningen ser vi i disse nye byene hvor alt er ordnet og alle kan oppdages og ikke gjemme seg vekk. Det er absolutt et historisk mønster her.

Ikke arkitekturopprøret

– Hva er det du ønsker å si om moderne arkitektur i denne utstillingen?

– Enkelt sagt, ønsker jeg å vise frem elementer av denne glatte estetikken. Jeg vil aldri si at noe er bra eller dårlig, for det finnes gode ting med dårlig arkitektur og dårlige ting i god arkitektur. For meg er det likevel viktig å være kritisk til arkitekturen, for å forbedre det som bygges og stedene vi bor.

– Det er ikke et innspill i den norske debatten om arkitekturopprøret?

– Nei, og jeg er absolutt ikke enig med arkitekturopprøret om at alt var bedre før. Det er bare dumt å tenke at ting var bedre før. Den gamle arkitekturen hadde også forferdelige elementer, og i dag finnes det både fantastisk og forferdelig arkitektur side om side. Det har alltid vært sånn. I dag er det meste mye bedre enn det noen gang har vært i historien. Hvis jeg er kritisk, er det bare fordi jeg vil at den moderne arkitekturen skal bli bedre.

I dialog med Pasolini

Det interessante med moderne arkitekturen, synes Gorospe, er imidlertid den intense måten det globaliserte samfunn i dag klarer å homogenisere verdens byer.

– Den italienske filmskaperen Pier Paolo Pasolini påpekte at fascistene gjerne ønsket å homogenisere mindre byer som Sabaudia, men uten å klare det. Men det fascistene ikke klarte, fikset det globaliserte konsumsamfunnet, mente han. I dag er mesteparten av den type arkitektur helt lik over hele verden. Guggenheim av Frank Gehry kunne vært bygget hvor som helst, uavhengig av om det var i Kina, Bilbao eller New York.

Gorospe er med andre ord opptatt av å ta en slags mellomposisjon i debatten om moderne arkitektur.

– Jeg er enig med Pasolinis frykt for homogenisering, men det er også gode ting med denne arkitekturen. Jeg elsker for eksempel Guggenheim i Bilbao. At alt er standard hjelper også mange med å tilpasse seg nye omgivelser, uansett hvor man kommer fra. De urbane landskapene blir lett lesbare, også på et individuelt nivå.

Begynte med skating

For Gorospe begynte interessen for arkitektur med at han som ung var en ivrig skater og BMX-syklist i byen i Bilbao.

– Hele livet har jeg brukt byen som en lekeplass, undersøkt den og oppholdt meg der over lengre tid. Det motsatte av dem som bruker byen bare til å transportere seg fra A til B. Når jeg da som student begynte å lese om ulike politiske ideer om byen, vokste interessen for arkitektur gradvis i en ny og enda mer kritisk retning. Samtidig er kjæresten min landskapsarkitekt og vennene mine for det meste arkitekter.

Selv om han har jobbet profesjonelt som kunstner i skjæringsfeltet mellom arkitektur og kunst i nærmere tiår, ønsker han ikke å være noen ekspert.

– For meg er det bare interessant å legge noen flere stemmer til dialogen om arkitektur og hvordan byene våre skal være. Arkitekten tegner byggene, men vi er alle brukere av byen og vi må løfte frem ulike fagfelts meninger om den.

KB Contemporary på St. Hanshaugen driftes av gallerist Knut Blomstrøm. Galleriet er åpent onsdag til søndag (12-16), men åpnes også fritt etter avtale. Jon Gorospes utstilling står til 13. november. For mer informasjon om utstillingen se her.