Steder for eldre er steder for alle
Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling skal gjøre det mulig for eldre å være aktive samfunnsdeltakere så lenge som mulig.
Det var fullsatt sal da Bylivsenteret til NAL lanserte «Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling» på Kulturhuset i Oslo i morges. Boken er blitt til på oppdrag av Helsedirektoratet, og er laget i samarbeid med Sintef. Målet er å se på løsninger for hvordan man kan skape fysiske omgivelser som gjør det mulig for eldre å være aktive samfunnsdeltakere så lenge som mulig, også den dagen helsa begynner å skrante.
– Aldersvennlig stedsutvikling er et kinderegg som egentlig løser alle problemer, oppsummerte fagansvarlig ved bylivsenteret, Øystein Bull-Hansen.
Håndboken vektlegger de enorme mulighetene som ligger i en langsiktig planlegging for de eldre, og viser til at både forskning og praktisk erfaring beviser at det som er bra for eldre som regel er godt for alle.
Muligheter, ikke begrensninger
For tallene lyver ikke. Vi blir stadig flere eldre, med lengre levetid og økte forventninger og behov. Aina Strand, seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, var i sitt innlegg opptatt av at samfunnet må øke bevisstheten rundt hva denne utviklingen faktisk innebærer av utfordringer og muligheter, og å få aktører på tvers av sektorene som kan bidra. Vi må unngå silotenkning.
– Vi blir flere eldre, og det berører mye mer enn omsorgssektoren, sa Strand fra scenen.
Hun understreket at vi må tenke nytt på hvordan vi ser på å bli eldre, og at mange bruker for negative ord på den suksessen det egentlig er å bli eldre.
– Mange ser på alderdom som noe negativt, mange føler seg ikke sett og de føler seg uønsket på ulike arenaer. Samtidig kommer dagens eldre inn i alderdommen med mye større ressurser, de har utdanning som gjør dem mer krevende, men klarer vi å fjerne både fysiske og mentale hindringer, ligger det et stort potensial i at eldre jobber frem sin egen helse, sa Strand.
Sammen for livet
«Å bringe ting sammen,» var et uttrykk som gikk igjen både blant foredragsholdere og i den avsluttende paneldebatten. Ingrid Køhler Knutsen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, har ansvaret for regjeringens strategi om «Et aldersvennlig Norge», og sa at medvirkning, samskapning og innbyggerinvolvering må være hele grunnlaget for aldersvennlig stedsutvikling.
Hun roste Bylivsenteret for deres arbeid med det hun kalte et godt og nødvendig oppslagsverk.
Håndboken inneholder også en rekke tips og huskelister til kommuner og andre som ønsker å snu eldrebølgen til noe positivt. Blant punktene heter det blant annet at man må lete etter løsninger som når flere brukergrupper samtidig; man må skape attraktive arenaer sentralt i nærmiljøene hvor folk treffes og det er mennesker tilstede store deler av døgnet; man må skape byer, tettsteder og lokalmiljøer hvor det er enkelt å leve uten bil (hele året) og man må tenke nytt om kollektive transportløsninger for eldre som bor usentralt.
Bull-Hansen trakk frem det prisvinnende prosjektet Ulstein Arena, tegnet av Lund+Slaatto Arkitekter, som et godt eksempel på hvordan man kan knytte sammen unge og gamle samt bysentrum og utkant. Et hus med mange funksjoner, samlet på ett innbydende sted.
– Ulstein arena er nok ikke den billigste måten å bygge en svømmehall på, men gud så mye mer du får igjen for pengene. Kommunene må satse på inkluderende arkitektur, se etter nye løsninger som optimaliserer nytteverdien og de må bygge unikt og lokalt, sa Bull-Hansen.
Gode eksempler
Maria Bergli, planrådgiver i Drammen kommune, fortalte om deres erfaring med utviklingen av Helseknutepunkt Gulskogen, et prosjekt som fremdeles befinner seg i startfasen, men der samarbeidet på tvers av kommunens ulike virksomheter, med private aktører, frivilligheten og innbyggerne i bydelen vært oppskriften på å lykkes.
– Vi kan ikke fortsette eldreomsorgen som i dag økonomisk, så når vi lager planverk må vi snakke om hva som skal til, og vi må tørre å ta noen valg. Vi må lage en langsiktig plan for de åtte helsedistriktene våre, som kan fungere som et godt utgangspunkt, sa Bergli og pekte på at det er mye som må gjøres på overordnet nivå i kommunene.
Karin Høyland ved NTNU/Sintef Community viste til bydelen Havstein i Trondheim, der man har lyktes med å skape et inkluderende nabolag ved å etablere koblinger i samfunnet. Lukkede institusjoner og funksjoner kan bli attraktive arealer om man snur om på ting, og inviterer inn. Høyland fortalte at temaet har vært forsket på i mange år allerede, men at det er viktig at også forskningen kommer seg videre på området.
«Håndbok i aldersvennlig stedsutvikling» kan leses i sin helhet her.
