Arkitektnytt

Torsdag 27. september samles arkitekter fra hele landet seg i Stavanger for den årlige Arkitekturdagen i regi av NAL. I Stavanger Konserthus skal det blant annet drøftes og snakkes om transformasjon på ulike nivåer og faser, et tema som diskuteres i Stavanger også resten av året. Festen på torsdag kveld avholdes for eksempel i det mye roste transformasjons-prosjektet Tou Scene, tegnet av Helen + Hard i 2005.

Kjentfolk

Vi snakket med tre lokale aktører, som på hvert sitt vis setter sitt preg på Stavanger, gjennom arkitektur og aktivisme, og som alle har sterke meninger om byens framtid:  

Tonje Broch Moe, sivilarkitekt i KAP - Kontor for Arkitektur og Plan

Hva er Stavangers viktigste bygg, det som har betydd mest for byen? Hvorfor?

– Umiddelbart tenker jeg på Domkirken, som fyller 900 i år 2025. Dens betydning, som en viktig referanse i byen, er helt i særstilling. Men om jeg kan nevne en slags motpol må det handle om oljen og betongkonstruksjonene i Jåttåvågen. Condeep-plattformene er verdens største mobile konstruksjoner; unik norsk oppfinnelse og design, som har betydd mye for byens og landets økonomi. Alle har reist ut i nordsjøen, men tilbake står det skjeve tårnet som ble bygget for å demonstrere at man behersket skråstilte, dobbeltkrumme konstruksjoner.

Hva har Stavangers nye konserthus betydd siden åpningen i 2012?

– Konserthuset har betydd tilgjengeliggjøring av sjøfronten og en utvidelse av byen mot nord. Det har vært med å øke bevisstheten om sentrum nord, og det er også bygget en veldig fin kulturskole i området. Rent programmatisk er Fartein Valen-salen et veldig bra tilskudd for byens klassiske musikkmiljø, med super akustikk og stort orgel. Programmet har på en annen side skuffet meg litt det siste året, uten de helt interessante tingene. Huset er uansett en fabelaktig ressurs for byen, men jeg vet ikke hvor stor betydning den har for det mer «eksperimentelle» Stavanger.

Hva er de største mulighetene og utfordringene Stavanger står ovenfor?

– Dere har kanskje fått med dere bompengeopprøret vi har hatt i byen? Bilen er den store utfordringen i regionen, og at vi bygger Ryfast og Rogfast slik at byen fortsetter å spres og at bilen står i sentrum. Det er en stor utfordring. Vi i KAP har jobbet med prosjektet Bybåndet, som ser for seg byutvikling knyttet til jernbanen, der dagens dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger kan utvikles til en metrolinje. Slik kan byen få en mer kollektivbasert utvikling.

Per Schjelderup, arkitekt hos Arkitektkontoret Schjelderup & Gram

Hva er Stavangers viktigste bygg, som har betydd mest for byen? Hvorfor?

– Det er jo de berømmelige øyne som ser, men det er liten tvil om at Domkirken har vært helt avgjørende for dannelsen av Stavanger som by. At de ble reist en engelsk katedral her må ha skapt en ekstrem omveltning på et lite strandsted. Tilstedeværelsen av kongemakt og pavemakt og alt det kirkebyggingen medførte må ha tilført stedet utrolig mye nytt, både økonomisk og kulturelt. Så før oljen, sardinene og seilskipene var det nok kirken som ga byen tyngde.

Hva har Stavangers nye konserthus betydd siden åpningen i 2012?

– Det har nok betydd en god del, spesielt for å befeste området Bjergsted som et kulturelt sentrum i byen, sammen med Universitetet og kulturskolen. Jeg liker kontinuiteten i at konserthuset alltid vært der ute, det er en fin ting i seg selv. Likevel så jeg vel helst at slike bygg fikk sin plass midt i bygryta framfor mye av det som nå planlegges og tar seg plass her. Hus og byrom som fremmer fellesskap bør ha forrang i sentrum. Jeg synes også det er greit at huset, i en tid med signalbyggfeber i Norge, ikke egentlig har blitt et høylydt signalbygg. Byen klarer seg godt uten.

Hva er de største mulighetene og utfordringene Stavanger står ovenfor?

– Stavanger står i fare for å vokse for tilfeldig og i feil retninger, ikke minst i høyden, så den må finne en sunn måte å strekke seg utover på. Den store utbyggingen langs sjøkanten er ute av skala, murer småhusbyen inne og stenger mellom by og fjord. Dette er en uverdig utvikling som vi dessverre ser i mange byer. Kvaliteten holder åpenbart ikke tritt med kvantiteten. Gode, langsiktige planer og moderat fart forover er kjedelige for mange pådrivere, men det er å foretrekke framfor voskesmerter vi nå er i ferd med å få. Dessuten må vi bli venner med Sandnes og vokse sammen i samarbeid. Vi deler en kort fjordarm, og Forus i midten må utvikles til å binde byene sammen begge byene på en ny måte.

Ellers er det positivt av det nå fokuseres stadig mer på byens plasser og mellomrom. Vi har en rekke fine byrom som gir rike muligheter for et variert fellesskap, hvert på sin måte. Det store, åpne torget er ett av dem og de mange forsøkene på å gjøre også dette intimt og koselig, synes jeg bare er triste.

Stian Robberstad – Urban aktivist, Tou Scene

Hva er Stavangers viktigste bygg, som også har betydd mest for byen? Hvorfor?

– Det er mange viktige bygg, som for eksempel tollbodene, men jeg må nok si Domkirken. Så er vi ferdig med den saken! Den er et viktig historisk symbol for byen, og hadde en makt og posisjon som førte med seg økonomi og fokus på Stavanger. Den er jo et fokalpunkt for hele byen den dag i dag, pluss at det er et veldig vakkert bygg.

Hva har Stavangers nye konserthus betydd siden åpningen i 2012?

– Konserthuset har nok gitt byen en form for status og vært med å heve kulturbevisstheten i Stavanger etter kulturhovedstadåret i 2008. Det har blitt et annet fokus på kultur, både som næring og hvor viktige den er i byen. Det har vært med å sette byen på kartet, men huset fungerer ganske dårlig for sin tiltenkte funksjon som kulturhus. Det er selvsagt bra lyd for Stavanger Symfoniorkester der, men dårlige forhold for dem som bruker bygget som betalende gjester. Det er kaldt der, det er for mye stål og glass, dårlig lyd i foajeen og huset kunne utnyttet nærheten til sjøen på en langt bedre måte. Kort sagt alle de klassiske feilene. Nå minner det mer om et næringsbygg for regionen, og det er vel det det strengt tatt er.

Hva er de største mulighetene og utfordringene Stavanger står ovenfor?

– Jeg ser veldig gjerne at byen blir trukket til sentrum, og det synes jeg er en kamp verdt å kjempe. Vi må få bilen ut av byen og begynne å bruke den på kontinentalt vis. Vi har blitt mye bedre på det allerede, blant annet i Fargegata der jeg står nå, hvor man med få midler og privat initiativ har klart å endre stedet til en positiv by-opplevelse. I denne gaten kjørte det biler for ikke så lenge siden, men nå er det fullt av folk her. Festivaler legger programmene sine hit, og det har blitt veldig attraktivt sted å være. Senest i dag registrerte jeg at en Høyre-politiker var ute og postet om et bilfritt sentrum, De Grønne har kommet med sitt program og Arbeiderpartiet kommer etter. De har også satt Tore Renberg på listen sin, og han er en person som tenker det samme som meg.