Snøhettas signatur på Ground Zero
NEW YORK: Snøhettas inngangspaviljong sto fram med arkitektonisk særpreg da minneslunden for terrorangrepet åpnet.
Vi befinner oss i selskap med tusenvis av andektige besøkende på transformerte Ground Zero, etter å ha passert sikkerhetskontrollen, dagen etter den offisielle innvielsen av The National September 11 Memorials parkområde, vandrende mellom nyplantede eiketrær.
De to «fotavtrykkene» til Tvillingtårnene, bassengene med fossefall omkranset av lave murer der navnene på de 2753 omkomne står innskrevet, gjør åpenbart et sterkt inntrykk på folk. Arkitekt Michael Arad, som vant konkurransen i 2004, og landskapsarkitekt Peter Walker, har skapt et betagende intimt byrom her i nedre Manhattans urbane heksegryte.
Mellom vannbassengene til Arad, nær glasskyskraperen 1 World Trade Center, tidligere kalt Freedom Tower, tegnet av David Childs, ligger Snøhettas inngangsbygg som vil stå ferdig sammen med det underjordiske 9/11-museet om et års tid.
Small is beautiful
Det metallisk silkegrå og skrånende byggverket er beskjedent i størrelse, etter å ha blitt kraftig krympet i løpet av designprosessen siden førsteutkastet for syv år siden, men bygningen har likevel en umiskjennelig Snøhetta-signatur der den synes å vokse organisk opp av bakken i formildende kontrast til de omkringliggende høyhusene.
– Jeg liker lekende og dristig arkitektur som dette, sier en eldre kvinne fra Brooklyn til oss og peker smilende mot det spisse hjørnet med glassvinduene der de to gaffelformede stålelementene fra Twin Tower-fasaden er integrert. – Huset er befriende fritt for rettvinklethet, jeg er overbevist om at arkitektene hadde det morsomt da de tegnet det.
Det moderne New York har for mange intetsigende glassbokser, legger hun til og peker på et typisk eksemplar av arten.
– Denne paviljongen, som jeg gleder meg til å gå inn i neste år, har kunstnerisk personlighet uten å være prangende.
Vi takker for praten og lar solen synke bak en skyskraper mens lysene tennes inne i Snøhettas transparente paviljong. Small is beautiful, tenker undertegnede mens fotografen tar et siste bilde.
Vi ser fram til å oppleve museets indre når det innvies i 2012.
