Arkitektnytt

Takk for innlegg i AN 7/22, Per Rygh. Det gir meg anledning til et par oppklaringer; men først for ordens skyld: Selv har jeg både deltatt, blitt premiert og sittet i flere juryer, og er ikke helt på bar bakke når det gjelder konkurranser.

Det jeg mente med at en jury ofte passer bedre til evalueringer enn til premieutdelinger var at de bør fortsette som de gjør, men legge mer vekt på vilke hensyn oppdragsgivere bør ta for å videreutvikle vinnerprosjekt.

Det er selvsagt håpløst å belegge at jurymedlemmenes prioriteringer også preger prosjektvurderinger – som sensorer når de bedømmer studentprosjekter. Imidlertid er min erfaring – som lærer, sensor og jurymedlem – at nettopp dette i stor grad skjer. Kvalifisert skjønn heter det vel.

Ved å trekke fram juryens behandling av Seth Seabloms bidrag i Dragvoll-konkuransen, ville jeg understreke at kanskje juryer noen ganger – særlig når en blir konfrontert med overraskende innspill - bør kunne gå ut over mandat og program.

Det godt mulig at diskusjonen om byutviklingen i Trondheim kunne tatt et litt annet spor for 50 år siden, om et spennende prosjekt som la universitetet til midt-byen ikke ble lagt til side, men framhevet - for eksempel med et innkjøp.

Sven Erik Svendsen
arkitekt MNAL