Skepsis til høyhus
Nesten halvparten av de spurte Oslo-borgerne, er negative til flere høyhus i hovedstaden.

«Vil folk ha høyhus?» Det har Nettavisen forsøkt å finne svaret på, gjennom en spørreundersøkelse blant hovedstadens innbyggere.
48,9 prosent er negative, mens 32,9 prosent er positive. 18,2 prosent vet ikke hva de mener om saken.
Målingen er utført av InFact, som har spurt 1000 personer om deres mening. Målingen er tatt opp 24. januar med automatiske telefonintervjuer, og feilmarginen ligger mellom +/- 0,5 – 2,9 prosent.
– Det er absolutt ikke overraskende at mange er negative. Men jeg trodde det hadde vært enda flere, siden det i innspillene som har kommet under høringsperioden, omtrent bare er motstand mot høyhus, sier arkitekt Erik Collett til Nettavisen.

– Fremmedgjørende
I høyhusplanen som var ute på høring i fjor, foreslår Plan- og bygningsetaten (PBE) at det tillates bygninger på opptil 125 meter rundt Oslo S, mens det i 13 andre utvalgte områder foreslås tillatt høyhus på opptil 70 meter.
Collett, som tidligere har skrevet i Arkitektnytt om sitt syn på saken, mener høyhus er fremmedgjørende og mer negativt enn positivt.
– Noen synes det er kult, mens de fleste synes det er forstyrrende og en type bebyggelse som melder seg ut av konteksten og den øvrige bebyggelsen, sier han til avisen.
Det er en klar forskjell mellom menn og kvinners holdning til høyhus, ifølge Nettavisens meningsmåling. 60 prosent av kvinnene som har svart er negativt til høyhus, mens tallet blant menn er på 40 prosent. Dobbelt så mange menn som kvinner er positive, 45 prosent mot 20 prosent.
Målingen viser at motstanden er størst blant de som stemmer Rødt (62,5 prosent), Folkets parti (57,1 prosent) og Arbeiderpartiet (49,6 prosent). MDG- og KrF-velgerne er minst negative, med 40 prosent.

– Ikke et mål med flest mulig høyhus
På nyåret sendte PBE sitt forslag til høyhusstrategi til politisk behandling, etter innspill og nye vurdering basert på fjorårets høringsrunde. I det nye forslaget var to områder fjernet fra strategien: Sentrum nord (mellom Vaterland og Holbergs plass) og Filipstad.
I det endelige forslaget er det aktuelt med høyhus i de følgende områdene: Storo, Økern, Helsfyr, Ensjø, Oslo S, Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Nydalen, Forskningsparken og Bryn.
– Høyhus er tydelige og synlige bygninger i bybildet. Alle nye høyhus i Oslo skal derfor ha spesielt høy og varig arkitektonisk kvalitet, og utformes med bevissthet om at de er synlige fra mange steder og skal stå lenge. Strategien skal gjøre det mer forutsigbart for alle som er involvert i og kan bli berørt av et høyhusprosjekt, sa Hanne Sophie Solhaug, avdelingsdirektør for byutvikling i PBE i en pressemelding tidligere i januar.
Det er ikke et mål i strategien at det skal bygges flest mulig høyhus, presiserte Solhaug.
– Høyhus kan løse noen av kvalitetsutfordringene vi ser i dagens byutvikling, under gitte forutsetninger. Det kan for eksempel bygges høyere enkelte punkter, slik at resten av bebyggelsen kan holdes lavere på området, sa Solhaug.
Den nye høyhusstrategien er forventet ferdig politisk behandlet i løpet av 2023.