Arkitektnytt

Hvor arealeffektive er egentlig dagens boliger? Raskt voksende byer, større behov for bærekraftige løsninger og knapphet på arealer, er alle faktorer som kommer til å utfordre hvordan vi lever på i fremtiden. For hvordan ønsker man egentlig å bo?

Dette er noe boligbyggelag-konsernet Obos ønsker å finne ut av. Med deres nyeste prosjekt, «Obos Living Lab», skal et nytt seksetasjers bygg på Vollebekk i Oslo reises. Der skal teknologi, boformer og ulike løsninger testes ut og utvikles sammen med beboerene selv.

Fleksible leiligheter

– Dagens boliger er veldig like i alt fra planløsninger til materialbruk. Vi tror man framover bør tenke mer på felles funksjoner og muligheten for å skalere opp og ned kvadratmeter ettersom livet endrer seg. Vi må våge å tenke nytt, og tørre å utfordre og stimulere utbyggere til nye løsninger når vi tegner og planlegger bygg.

Det forteller Lena Axelsson, interiørarkitekt MNIL hos kontoret Metropolis Arkitektur og Design. Hun er med i «Bokuben», et team bestående av antropologer, teknologer, industridesignere, interiørarkitekter og arkitekter som vant innovasjonskonkurransen Obos utlyste i fjor høst.

– Under arbeidet med «Bokuben», har vi sett på muligheten for å dele mer areal og ha flere fellesområder, samt gi boligene fleksibilitet i form av skyvbare vegger. Dette vil skape nye muligheter for hvordan man tegner en leilighet, forteller Axelsson.

Ei mindre, del mer

Axelsson forteller videre at vi må tegne smartere løsninger som både er fleksible, og som tillater endring uten store inngrep. Bærekraftighet er også noe hun vektlegger.

– Materialene vi jobber med bør være miljøvennlige og varige, og vi bør vurdere gjenbruk der det er mulig. Det estetiske uttrykket er i forandring, og den nye kjøpegruppen vil stille andre krav til hva de ønsker å eie. Vi tror at vi vil eie mindre og dele mer i framtiden, sier hun. 

Hun ønsker at fremtidens interiørarkitekter skal forstå verdien i varige løsninger og materialer som holder over tid. At utbyggere og utviklere tenker mer langsiktig, er også noe Axelsson mener vil resultere til reduserte klimagassavtrykk. 

«Bokubens» løsning

Hilde Sponheim, arkitekt hos LPO Arkitekter, er også med i teamet bak «Bokuben». Hun forteller at utgangspunktet for prosjektet er å lete etter hva som gir merverdi for beboerne: altså alle oss som bor.

– I stedet for å gi et ferdig svar på hva fremtidens bolig skal være, forslo vi at «Bokuben» skal være en tilpasningsdyktig arena der ulike løsninger kan testes ut sammen med de som skal bo der, forteller Sponheim,

«Bokuben» skal fylles med ideer, innovative løsninger og nye måter å samhandle på, forteller arkitekten. Antropologer er en sentral del av teamet. Et viktig innovasjonsaspekt ved «Bokuben» er nettopp medvirkningsprosessen, og muligheten til å finne ut hva som fungerer - og ikke fungerer - i virkeligheten.

– I den fysiske løsningen får laben en tydelig, robust og inspirerende felles identitet. De tre hovedetasjene i bygget skal utvikles med fokus på hvert sitt tema: merverdi gjennom fellesløsninger i første etasje; merverdi gjennom deling i andre etasje, og merverdi gjennom fleksible løsninger i tredje etasje, sier hun. 

Fremtidens boformer

– Hvordan tror du fremtidens boformer vil bli seende ut?

– Jeg håper de blir mer varierte både i innhold, form og materialbruk enn daglig boligbygging. Vi er nødt til å leve mer ressurseffektivt ved å dele mer og eie mindre, forteller Sponheim.

Det fine med det er at samtidig som dette er bra for klimaet, vil vi alle også få mer, sier arkitekten, og fortsetter:

– Samtidig er en bolig personlig og nært. Et av de viktigste behovene som boligen din skal dekke, er å være et sted å trekke seg tilbake; et trygt sted der du trives og kan være helt avslappet. Dette er grunnleggende for oss mennesker. 

Nye kollektive boformer er altså deler av svaret på en mer bærekraft måte å bo på, men ikke den eneste løsningen. Arkitekten tror det ligger et stort potensial i å gjøre vanlige boliger bedre.

Boliginnovasjon

Prosjektleder for «Obos Living Lab», Ingemund Skålnes, mener utfordringene med dagens boliger er de «satte» rammene.

- Jeg tror boligene kunne hatt større evne til å møte skiftende behov, både i hverdagen og gjennom livet. Mange merker dette kanskje ekstra godt i en periode der boligen plutselig skal fungere som kontor, barnehage, skole og ikke minst et hjem.

Skålnes tror også bosituasjonen for fremtidige generasjoner vil bli å bo tettere, med et lavere forbruk og muligheten til å dele mer. 

– Klimaendringer, urbanisering og en aldrende befolkning vil sette noen av premissene for hvordan vi kommer til å bo i fremtiden. Jeg tror boliginnovasjon handler om alle de små tingene som gjør hjemmene våre bedre for oss og de som skal bo der, sier Skålenes. 

Inviterer bransjen på reisen

Skålenes forteller at prosjektet, «Obos Living Lab», forhåpentligvis vil gi oss gode skalerbare løsninger som bransjen kan ta med seg videre i fremtidig boligbygging.

– Vi har gjort flere grep i bygget slik at vi også i driftsperioden skal kunne gjøre endringer. Sensorer vil fortløpende måle hvordan bygget fungerer, men det er erfaringene beboerne gjør som er den viktigste tilbakemeldingen, sier Skålnes.

Han fortsetter:

– I Living Lab er fokuset på åpen innovasjon og kunnskapsdeling, og vi inviterer derfor også bransjen til å være med på reisen.

Hver kubikkmeter teller

LPO-arkitekt Sponheim forteller til slutt at prosjektet tar tak i en rekke utfordringer som utgangspunkt for hva vi ønsker å lære, og som senere kan forbedre fremtidens boliger. 

- En sentral utfordring er at dagens planløsninger dikterer i for stor grad hvordan vi bruker arealene i boligen. Særlig i små leiligheter er det viktig at alle kubikkmeter brukes så bra og effektivt som mulig. Det er viktig at boligen enkelt kan tilpasses endringer i behov (døgn, uke, årstid) og livssituasjon. Hvordan kan hver kubikkmeter gjøre mer?