Arkitektnytt

– Vi er nyrike og synes at å bygge nytt er mye morsommere enn å ta vare på det gamle. Personlig synes jeg nesten det er morsommere å jobbe med gamle bygg, jeg liker utfordringen med å få det gamle til å fungere på en ny måte.

Det sier interiørarkitekt og partner i IARK, Elisabeth Paus. I oktober deltok hun på åpningen av Norske interiørarkitekter og møbeldesigneres landsforenings utstilling «Interiørarkitektur og degrowth». Utstillingen var del av Oslo arkitekturtriennale (OAT), som i år utforsker begrepet nedvekst.

Utslippene i byggebransjen 

Globalt står byggsektoren for hele 40 prosent av de samlede klimagassutslippene. En beregning fra Grønn byggallianse viser at å rive et stort kontorbygg og føre opp et nytt tilsvarer det samlede utslippet fra fjorten tusen bensinbiler i løpet av et år. Det skyldes at produksjon og transport av materialer til nybygg fører til store klimagassutslipp. Det er med andre ord mye utslipp å spare på å bevare noen av de tyve tusen byggene som årlig rives i Norge. Likevel er det svært mange bygg som blir revet eller forlatt til fordel for nye. 

– Overflodskultur

Even Smith Wergeland, førsteamanuensis på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, ser med uro på hvordan brukbar offentlig bygningsmasse blir stående tom over lang tid, og nevner bygg som gamle Deichmanske hovedbibliotek, Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst, som tidligere var Norges bank. Smith Wergeland tror den norske forbrukskulturen må ta sin del av skylda for at bygg blir stående tomme. 

– Det er på så mange plan uheldig med bygg som blir stående tomme, både arealmessig, økonomisk og miljømessig. Og det er uheldig for bygningen, som gjerne forfaller fortere når den ikke er i bruk. Et eksempel fra Oslo er Sagene bad, som har vært ute av bruk i rundt tyve år. Det vil si at en hel generasjon har vokst opp i dette nærområdet uten å få et forhold til bygningen som noe annet enn tom og avstengt, kommenterer Smith Wergeland.

– Dessverre er det langt lettere å liste opp feil og mangler enn å tenke kreativt og konstruktivt rundt gjenbruk. Det handler dessuten om hvilke fagfolk man henter inn for å lage rapporter. Arkitekter, kulturminneeksperter og andre med kompetanse på historiske bygninger er ofte helt fraværende i de innledende rundene, som domineres av økonomiske og tekniske perspektiv, sier Smith Wergeland.

Varsom ombruk

Kaels studio var en annen av bidragsyterne på åpningen av utstillingen. 

– Radikal gjenbruk av interiørarkitektur, eller materialer, krever at man er villig til å se på det man har som en god råvare og deretter finne nye løsninger – og materialene får et lengre liv, forteller interiørarkitekt MNIL Karl Marius Sveen i Kaels studio. 

I prosjektet for et lite filmselskap kappet interiørarkitektene i Kaels opp de gamle møblene og satte dem sammen igjen i en ny struktur. I utstillingen «Interiørarkitektur og degrowth» bidrar Kaels studio med rehabiliteringstiltak i Asker rådhus. Armaturen med glødelampe som er benyttet i hele huset, er tegnet av Bjørn A. Larsen. Dette ga for lite lysmengde i forhold til dagens lyskrav, også fordi himlinger og materialer rundt gulner og blir mørkere. Derfor erstattet de innmaten med en LED-plate som gir riktig lysmengde, og samtidig beholder armaturens uttrykk. 

Må ikke være premiss

Christian Lodgaard fra møbelprodusenten Flokk er ikke enig i at nedvekst nødvendigvis må være økonomisk.

– Premisset for nedvekst er at det er reduksjon i ressurs og materialbruk som er målet. Økonomien får bli som den blir, må gjerne vokse, bare miljøfotavtrykket er mindre.

– Dermed må vi forholde oss til spor av levd liv og større variasjon, spesielt i overflater på interiør.

For å kunne tilby robuste skallstoler i farger fremover, med gjenbrukt materiale, må vi forholde oss til at det vil være fargevariasjon i inngående råstoff. Uansett hvor nøye det blir sortert. Så selv om pigmenteringen som tilsettes er identisk hver gang, vil fargen på produktet bli litt ulik.