Arkitektnytt

Bystatusen til Raufoss ble vedtatt enstemmig av Vestre Toten kommunestyre torsdag kveld, og satte sluttstrek for en flere tiår gammel fanesak for enkelte totninger. Med nærmere 8000 innbyggere blir Raufoss langt fra landets minste by, men er det kun innbyggerantallet som teller for å kunne definere seg som by?

Nei, mener byutviklingsekspertene, som denne uken ble intervjuet i Oppland Arbeiderblad:

– Å kalle seg noe man ikke er, nærmer seg en parodi, sier førsteamanuensis ved Institutt for urbanisme og landskap ved Høgskolen Kristiania, Erling Dokk Holm til avisen.

– For meg framstår Raufoss som en kort strek mellom stasjonen og Amfi. De har et kjøpesenter, ja. Og visjonene kan sikkert være store. Men det er ikke nok. Du blir ikke by fordi du har planer, sier han, og fortsetter:

– Det er fantastisk hvordan industrien på Raufoss har klart å omstille seg. Og det er helt klart unikt for Raufoss at den ligger så nærme sentrum. Men dette har ikke gjort Raufoss til et urbant sted. Selv Gjøvik sliter jo med å framstå som en by.

Landsby-liv

Dokk Holm peker på det norske fenomenet om å kunne gi seg selv bystatus, og trekker frem både Moelv eller Brumunddal som «merkelige» by-eksempler.

– I andre land er det mye klarere kriterier på hva som er storby, by, småby og tettsted, sier Dokk Holm. Til OA avslører han at han har sansen for Dokka, som har gitt seg selv landsby-status.

Også Peter Butenschøn, som har drevet med byplanlegging siden 1970-tallet, mener landsby er et mer dekkende begrep for hvordan Raufoss fremstår i dag.

– Det blir litt komisk. Og det bidrar til en forflating av by-begrepet. Raufoss er et selvgrodd tettsted. Det har ikke vært etablert som by historisk, hvilket kan forsvare at mindre folkerike steder for eksempel på Sørlandet har bystatus. Landsby ville vært mer troverdig for Raufoss sin del, sier Butenschøn til Oppland Arbeiderblad.

Bystatus forplikter

Litt mildere i tonen er Øystein Bull-Hansen, fagansvarlig for Bylivssenteret til NAL, men også han advarer mot en utvanning av by-begrepet. Bull-Hansen mener at det forplikter å kalle seg by, og at det bør vitne om store ambisjoner. 

– Skal et sted ha bymessige kvaliteter, må det bygges gater i steder for veier. Og du må ha liv i gatene. Det skal være levende førsteetasjer i et sentrum. Raufoss har antakelig et stykke å gå for å gi by-begrepet et innhold som gir mening. Det interessante blir da hva man klarer å utrette. Det blir selve sannhetsprøven, sier han til OA. 

Null gehør

Ordfører i Vestre Toten, Leif Waarum (AP), bryr seg mindre om hva landets byutviklings-eksperter mener, og sier at å gi Raufoss bystatus er noe kommunen gjør for innbyggernes egen del:

– Hva andre mener får bli deres sak, sier ordføreren. Vet du forresten hva som er den minste byen i Norge? Kolvereid med 1700 innbyggere, sier ordføreren i kommunen som altså teller 8000 innbyggere, til Oppland Arbeiderblad.

Forslaget som ble vedtatt har også vært gjenstand for en uhøytidelig spørreundersøkelse av avisen, der 54 prosent av vestretotningene er positive til bystatus. Blant dem som ikke har adresse på Raufoss, sier kun 32 prosent ja. Kvinnene på Toten er, i følge OA, mer skeptiske til bystatus enn mennene.