Arkitektnytt

Aud Dalseg (f. 1938) er interiørarkitekt NIL og utstillingsarkitekt. Hun har blant annet gitt ut boken «Utstilling som form» (2013). Vi dro hjem til henne og tok en prat om aktivitetene i Gamle interiørarkitekters gruppe.

– Hva er og når ble GIG etablert?

– GIG ble etablert i 2003, etter samme lest som Gamle arkitekters gruppe (GAG), etter initiativ av Brit Ismar, med flere. Vi er en meget aktiv gruppe, som møtes om lag ni ganger i året. Den består av rundt 25 pensjonerte og pasjonerte interiørarkitekter og møbeldesignere, hvor 15-16 pleier å stille opp på møtene. Aldersspennet er fra 67 til 97 år. Noen faller fra hvert år, så GIG ønsker nye medlemmer velkommen! Alle kan komme med forslag til programmet, og så er det Benedicte Aars-Nicolaysen og jeg som sørger for gjennomføringen og driften.

– Hva tror du er hemmeligheten bak suksessen til GIG? 

– At vi har så spennende program og planlegger det sammen. At vi setter sånn pris på hverandre. Og at det er noen programposter som går igjen hvert år. Disse forelesningene holdes i Arkitektens hus. GIG drar på befaringer til arkitektur- og interiørprosjekter, men også til kulturinstitusjoner og utstillinger. Vi inviterer gjerne oss selv hjem til personer vi ønsker å møte.

–Hva har dere på programmet i 2019?

– I år har GIG vært på befaring av Festsalen til Ringnes fra 1877, og fått en orientering om restaureringsarbeidet. Vi har også vært på befaring til gamle FRAM forsikringsbygg og fått en orientering om ombyggingen foretatt av arkitektene Hille og Strandskogen. Gjennom årene har det vært mange slike befaringer til ombygninger eller restaureringer. Det er en oppdragstype som vi interiørarkitekter har stor glede av, og interesse i.

– En fast post på programmet gjennom mange år har vært «Arkitekturen forteller historie», med arkitekt og professor Mari Hvattum ved AHO.

– Dere er vel ikke bare opptatt av fortiden?

– Nei, GIG har også et godt blikk for de viktigste nybyggene, og i høst skal vi på befaring til Munch Brygge, som er vinner av Oslo Arkitektforenings pris. Og i fjor så vi Oslo skatehall, som er av verdensklasse, tegnet av Dark arkitekter. I 2017 dro vi til Utøya, for å se på Hegnhuset av arkitekt Erland Blakstad Haffner. Hegnhuset ble kåret til et av verdens ti viktigste bygg i 2016 av britiske The Guardian.

– Hva vil du trekke frem som ekstra vellykkede befaringer?

– Vi har besøkt kunstnere som Kjell Nupen i Kristiansand og Irma Salo Jæger i Oslo, i deres atelierer. Vi har også vært på besøk til hverandres hjem og sommerboliger – her er det jo virkelige gode interiører som formidles av kjennere.

– Og hva vil du trekke frem som ekstra interessante forelesninger?

– GIG arrangerer forelesninger med fremragende forskere innen ulike disipliner, som for eksempel om utvikling innen belysning med doktorgradsstipendiat og interiørarkitekt NIL Birgitte Appelong, og om kvinner i antikken, med professor emeritus Johan Henrik Schreiner ved Universitetet i Oslo. Jeg vil fremheve «Design for need», en forelesning med møbeldesigner MNIL Jahn Aamodt, hvor han formidlet sitt private tiltak med hus for vanskeligstilte på Filippinene. Dette var veldig inspirerende og viste hvordan vi kan bruke våre kunnskaper for å hjelpe andre.

– Hva gjør dere ellers, som pensjonister?

– Mange tar opp igjen sine ungdoms gleder og maler og tegner igjen; både Solveig Lønne Christiansen og Inger Lise Jacobsen er habile malere. I GIG går vi også på kunstutstillinger sammen, og noen ganger er det til og med et av våre medlemmer som stiller ut!

–Hva tror du NIL kan lære av GIG? Dere virker mye mer sammensveiset enn for eksempel vi i Oslo-gruppen i NIL er.

– Det er antagelig fordi vi har jobbet så tett sammen og støttet hverandre i mange år. Vi var aktive i NIL, i arbeidslivet og i undervisningen og arbeidet for å styrke interiørarkitekt- og møbeldesigner utdanningen og faglige forhold i arbeidslivet. Vi var pionerene. Mange av oss har nå voksne barn som også er interiørarkitekter, arkitekter eller kunstnere, så vi har satt våre spor, både ute og hjemme.

– Hvordan var det å være en kvinnelig interiørarkitekt da du var nyutdannet på 1960-tallet?

– Det var vanlig å slutte på SHKS hvis man ble gravid, men noen holdt stand og tok med barnet og ammet på en hems på skolen i Ullevålsveien. Det var få barnehager, så hvis man ville arbeide, måtte man kjøpe barnepass eller jobbe når barna var i park. Jeg oppdaget at vi kvinnelige interiørarkitekter fikk tidligere dårligere betingelser og lavere lønn og ofte ikke ble nevnt i presentasjoner av prosjekter i for eksempel Byggekunst. Vi var opptatt av funksjonelle og lettstelte boliger, det var en kvinnesak. Flere av oss i GIG var med på et viktig bokverk om boliginnredning på Gyldendal forlag.

– Hva vil du si til NILs medlemmer?

– Engasjer deg i NIL og, når den tiden kommer, i GIG. Du får alltid mer ut av foreningsarbeidet enn det du legger i det. De unge i NIL vet ikke at GIG finnes, selvfølgelig, fordi GIG er lite aktuelt for dem nå. Men før de aner det står GIG på døren og vil ha et møte på deres kontor eller befaring til et av deres prosjekter, for vi i GIG følger godt med.