Arkitektnytt

Redaksjonen, bestående av Katja Johannessen, Ingar Brattbakk og Kim Christian Astrup, fikk ideen til tidsskriftet for et par år siden. Universitetsforlaget og ledelsen ved OsloMet og Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) støttet ideen på et tidlig tidspunkt, og er i dag juridisk eier og finansierer tidsskriftet. Universitetsforlaget utgir produktet digitalt på Idunn, gratis og tilgjengelig for alle.   

– Hvorfor trengs det et slikt tidsskrift?

– Først og fremst fordi det ikke har vært et slikt tidsskrift før, til tross for at det har vært et stort forskningsvolum på feltet, forklarer redaktør Kim Christian Astrup, forsker II ved OsloMet.

– En historisk premiss for denne forskningen har vært det man kaller «den boligsosiale vendingen» i boligpolitikken. Den kom etter at man hadde klart å skaffe boliger til folk flest og boligpolitikken ble rettet mot grupper som faller utenfor, sier Astrup.

De to andre redaktørene, Ingar Brattbakk og Katja Johannessen, er henholdsvis forsker ved OsloMet og spesialkonsulent i Oslo kommune.

Kunnskapsregnskap

Redaksjonen er opptatt av å få fram det beste av ny og eldre forskning fra de to tiårene som har gått etter denne «vendingen» på politikkfeltet.  

– I og med at forskningen på dette har holdt på i to tiår, tenkte vi det var på tide å samle dette her og holde et slags kunnskapsregnskap. Nå som forskningsinstituttene er blitt en del av et universitet, er det viktig å publisere og gjøre materialet tilgjengelig, mener Astrup.

Redaksjonen ønsker at stoffet skal spres vidt og bredt, til byråkrater, praktikere og publikum. En annen viktig oppgave for tidsskriftet er å være tilgjengelig for forskere som har behov for å skrive meritterende artikler.

– Vi skal være et fagtidsskrift, og en stor del av innholdet skal holde akademisk kvalitet, utgitt etter uavhengige fagfellevurderinger. Til nå har boligforskere publisert internasjonalt, men der er forskningen vanskelig tilgjengelig for norske beslutningstakere og norsk publikum. Vi ønsker at forskere i større grad skal være premissleverandører for den norske, boligpolitiske forskningsagendaen. Det er viktig at boligpolitikken får et best mulig kunnskapsbasert grunnlag. Det er et viktig premiss for at vi setter i gang, sier Astrup. 

Vil favne bredt

Den tematiske innretningen er vid, forteller han. Tidsskriftet ønsker å favne boligforskningsfeltet i sin fulle bredde, og han vil gjerne ha arkitekters bidrag også.

– Et veldig aktuelt tema er den romlige boligsituasjonen, det å se bolig i en by- og byutviklingssammenheng. Det vil bli en viktig pilar for oss. Urbane studier har blitt et viktig felt for OsloMet, og det å lese bolig og boligsosiale utfordringer inn i en urban sammenheng kommer til å bli en viktig tematisk inngang for oss, sier Astrup. 

Han mener det som tidligere har vært utlyst av forskningsprosjekter om boligsosial politikk, har hatt et for individfokusert innhold, og at politikken som føres blir definert som vellykket hvis man klarer å identifisere de som sliter, og gi dem de virkemidlene som trengs.

– Det er en uheldig begrensning, man løser ikke marginale gruppers problemer hvis man ikke ser hvor viktige de romlige problemstillingene er. Sosioøkonomisk konsentrasjon i enkelte byområder, for eksempel, kan sees på som en mulig bieffekt av den nåværende boligpolitikken. Så langt har man bøtt på dette ad hoc ved at Husbanken har bidratt til områdeløft som ofte blir av kosmetisk art. 

Tredje boligsektor

Astrup mener det er viktig å utfordre status quo i politikken og se de romlige og sosiale faktorene i sammenheng. 

– Det er mange eksempler på hvor viktig det er for byutvikling og nabolag. I andre land har man forsket mer systematisk på disse sammenhengene og fått til forskningsbasert politikkutforming i mye større grad enn her hjemme, slår Astrup fast. 

– Den boligpolitiske diskursen blant arkitekter har eksempelvis dreid seg om mulighetene for å skape en tredje boligsektor også i Norge. Kommer dere til å bevege dere i den retningen?

– Absolutt. Tredje boligsektor er et veldig relevant tema. Norge har en stolt tradisjon for å tenke sosialdemokrati og sosial boligbygging. Nå er boligbyggelagene blitt rene markedsaktører. Så vi skal ikke så langt tilbake i tid før vi finner en sektor hvor man var opptatt av å skape gode, rimelige boliger for folk flest. Nå har det oppstått et mulighetsrom, kanskje på grunn av stor boligproduksjon i kombinasjon med behov for å sette dette inn i en sosial sammenheng på grunn av høye boligpriser. Hittil har vi i Norge vært ensidig opptatt av eierlinja, og det har vært lite oppmerksomhet rundt politikk som gjør det mulig å få gode boliger innenfor et leiesegment, mener Astrup. 

Faglig samarbeid

Han oppfordrer arkitekter, interiør- og landskapsarkitekter og urbanister til å bidra med artikler og komme med ideer.

– Det er en feil å tenke at boligforskning er et samfunnsvitenskapelig felt, og at arkitekter og byplanleggere holder på med noe annet. Vi skal lage et akademisk tidsskrift, men det skal også være mye mer enn det. Vi ønsker seksti prosent vitenskapelige artikler, og i tillegg ønsker vi oss kunnskapsformidling, debatt og bokanmeldelser. Vi vil gi praktikere og aktører muligheten til å komme til orde og spille inn synspunkter. Det er slik vi best kan bidra til et økt kunnskapsgrunnlag.

Astrup mener det er mye å hente ved å se fagene i sammenheng. 

– Vi håper at det i større grad kan settes premisser utenfra, og at det dermed blir et samspill mellom sektorene, slik at flere innenfor feltet blir politiske premissleverandører, sier Astrup.