Nyhet

På plass i prosessen

Statsbyggs nye rammeavtale involverer interiørarkitektens disiplin fra dag én i nye prosjekter. Ikke en dag for tidlig.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 08/2020
Skatteetaten jobber kontinuerlig med videreutvikling av sine arbeidsplassløsninger. Bildet viser en prosjektsone i de nye kontorlokalene til Skatteetaten i Trondheim, der Gottlieb Paludan Architects har bistått Skatteetaten i utvikling av arbeidsplasskonsept og stått for interiørarkitekturen. Foto: Ronny Danielsen

Tidlig i januar 2019 informerte Arkitektnytt om Statsbyggs utlysning av den aller første rammeavtalen som spesifikt etterspurte den interiørfaglige kompetansen i tidligfase av et prosjekt. 

Noen måneder senere var rammeavtalen lagt ut til anbud, som senere ble tildelt to tverrfaglige team under ledelse av Asplan Viak AS og Gottlieb Paludan Architects. Sammen skal teamene tilby helhetlige rådgivningstjenester knyttet til utvikling og modernisering av statlig lokalbruk.

Med fra første stund

– Denne rammeavtalen er annerledes enn de tradisjonelle utlysningene, hvor vi tidligere anskaffet hver faggruppe for seg selv. Nå er vi sikre på at de teamene vi har inngått rammeavtale med setter sammen en gruppe bestående av forskjellige fagpersoner som passer best til oppdragets art.

Det sier senior- og interiørarkitekt i Statsbygg, Miriam Sandaa Hagen. Hun forteller at offentlig forvaltning er i endring, og at det i dag er et fokus på at innbyggere og brukere skal tilbys gode tjenester, samt å bruke samfunnets ressurser på en god måte.

– Statsbyggs oppgave er å bidra til denne moderniseringen og effektiviseringen av offentlig sektor. I dette ligger det å tilrettelegge for at statlige virksomheter har lokaler som støtter opp under deres strategiske mål og tjenesteproduksjon, forteller Hagen.

Miriam Sandaa Hagen fra Statsbygg. Foto: Janne Woltmann/Statsbygg.

Har tatt tid

– NIL og medlemmene har vært aktive på banen for dette i mange år, og dette er en bekreftelse på at interiørarkitektens disiplin trenger mer plass. Hvorfor har det tatt så lang tid å «modne» denne rammeavtalen?

– Vi ønsker å tilby våre kunder gode og fleksible lokaler i tiden fremover. Vi innså derfor at vi måtte tenke nytt ved å innlemme flere tjenester og faggrupper i samme avtale, og sette sammen helhetlige team. 

Statsbygg valgte derfor å invitere til en dialogkonferanse på DOGA for å få innspill til hvilke sammensetninger av faggrupper de burde anskaffe, samt få mer innsikt i hvordan markedet «der ute» samarbeider med hverandre og spiller hverandre gode.

– Hele prosessen med rammeavtalen tok noe tid, men vi er glade for at vi nå har to meget gode team til rammeavtalen for helhetlige tjenester som varer i totalt en 4 års periode.

Tverrfaglige eksperter

To tverrfaglige team ble til delt rammeavtale. Det ene teamet består av Asplan Viak, Mellomrom, Knowit og IARK. Det andre teamet består av Gottlieb Paludan Architects, Nice og InUse, og Digital Solutions.

Begge teamene legger vekt på egen tverrfaglighet, og at de i tillegg til interiør og design dekker fagområdene som er etterspurt i store endringsprosjekter.

– Mulighetene i denne rammeavtalen er å få bidra til en helhetlig endring i arbeidsplassutvikling i offentlig sektor, med helhetlig forståelse både strategisk, teknologisk og arbeidsmiljømessig, forteller interiørarkitekt MNIL Elisabeth Paus fra IARK. 

Hun er prosjektleder for det ene teamet som fikk tildelt rammeavtalen. Kjersti Bjørkeng Størdal, avdelingsleder for Trondheims-kontoret i Gottlieb Paludan Architects, er fra det andre teamet som fikk tildelt rammeavtale. Hun sier seg enig med Paus.

– Rammeavtalen betyr at Statsbygg kan tilby prosjekter som kombinerer interiørarkitektur og andre brukersentrerte disipliner, med strategi og virksomhetsutvikling. Det gjør rammeavtalen på helhetlige tjenester unik, forteller Størdal.

Elisabeth Paus fra IARK. Foto. Elisabeth Aarhus

Kan bli aktuelt for flere

Prosjektleder Paus i IARK forteller at interiørarkitektens rolle inn i tidligfase, som blant annet brukerprosesser og faktainnhenting, er et viktig ledd i tidligfasen av et prosjekt.

– Interiørarkitekten skal tolke og formidle mulighetene som kommer fra brukerprosessene, forankringen og faktainnhentingen over i fysiske løsninger. Vi opplever hele tiden at vår erfaring med tilsvarende tidligfase-prosesser, og eksempler fra det private næringslivet, er en trygghet for de offentlige brukerne.

Paus forteller videre at hun mener metodene som er vist gjelder for all arealbruk i offentlig sektor, som undervisningsbygg, skoler, tinghus og helsevesen, som alle står ovenfor store endringer.

– Som flerfaglige team, praktikere og erfarne rådgivere, kan vi få til positive allianser med brukerne. Flere av metodene er innovative nettopp fordi vi jobber flerfaglig, forteller Paus og fortsetter:

–  Vi tror vi er mange sammensatte og flerfaglige nok til å komme Statsbygg i møte med denne kompleksiteten. 

Kjersti Bjørkeng Størdal fra Gottlieb Paludan Architects. Foto: Henrik Haver

«Innenfra og ut»

Størdal fra Gottlieb Paludan har Ph.d. i endringsledelse, og forteller at det trengs helhetlige, tverrfaglige tjenester når det kommer til etablering av løsninger som tilfredsstiller flere behov.

– Brukere er vant til å se omgivelsene sine fra dagens perspektiv, og behovsbeskrivelser tar derfor utgangspunkt i behov slik de kjenner dem. Enten fordi det er funksjoner de mangler i dag, eller fordi det er funksjoner de er spesielt fornøyde med.

Størdal forteller at hun her mener interiørarkitektene har en helt spesiell romlig forståelse, som gjør at man i behovskartlegginger kan forstå om areal og behov forklares som de gjør på grunn av, eller på tross av muligheter og mangler i eksisterende areal.

– Den tverrfaglige kompetansen til å tenke rom som verktøy for virksomhetsutvikling, og til å bruke romlige løsninger til å fasiliteter endring er etterspurt i mange av oppdragene i rammeavtalen, forteller Størdal og fortsetter:

– Ikke alle interiørarkitekter er trent til dette, men det ligger tett på fagkompetansen å se «innenfra og ut» i et bygg.

Interiørarkitektens rolle

Statsbygg forteller at de har stor bruk for interiørarkitekter i tidligfase i sine prosjekter. Interiørarkitekten ser raskt brukerbehov, muligheter, og bidrar inn i kartlegginger av eksisterende situasjon og ser fremtidsscenarier med nye arbeidsformer. 

– Interiørarkitektene ser på optimalisering i bruk av arealer, og får kundene våre til å tenke fremover. I en tid hvor miljø, gjenbruk og transformasjon er viktig, er interiørarkitektens rolle meget betydningsfull, forteller Hagen og avslutter:

– Det er i dette samspillet fremtidens lokaler skal utvikles, og denne rammeavtalen skal bidra inn i dette arbeidet.