Arkitektnytt

Pressens hus hedres med Oslo bys arkitekturpris 2022 for ny og god arkitektur. Arkitektene Atelier Oslo og Kima arkitektur mottok, sammen med interiørarkitektene Iark, byggherre Aspelin Ramm og Hent entreprenør, prisen i Oslo rådhus torsdag ettermiddag.

Arkitekturprisen ble delt ut av ordfører Marianne Borgen og byutviklingsutvalgets leder James Stove Lorentzen torsdag 13. oktober. Prisen består av 50.000 kroner, i tillegg til diplom og en plakett som festes på byggverket.

– Høy vanskelighetsgrad

«Prosjektet Pressens hus treffer godt på alle kvalitetskriteriene for fremragende arkitektur, men det er også til syvende og sist et utrolig vakkert og rikt arkitektonisk verk. Og det er det vi ønsker å hylle i prosjektene vi trekker frem - arkitektur som er bærekraftig og innovativ som òg klarer å tilføre byen noe stort både estetisk, funksjonelt og kulturelt», står det blant annet i begrunnelsen.

I tillegg påpeker juryen hvor godt arbeidet med blandingen av gamle og nye materialer er gjennomført: «Prosjektet viser en utrolig rikdom i samspillet mellom eksisterende materialer og konstruksjoner og nye tilførte elementer. Her er en konseptuell tydelighet i hva som er nytt og gammel, samtidig er elementene vevet i hverandre på en måte som skaper nye og helt unike løsninger som en ikke ville fått i et ordinært nybygg. Det er høy vanskelighetsgrad i både prosjektering og utførelse her, og det vises en stor vilje til å finne frem til kvaliteter i det gamle og kreativitet i nye gode løsninger».

– Nyskapende arkitektur

Samtidig får Munchmuseet (Estudio Herreros, SLA og LPO arkitekter) og Ruseløkka skole (Arkitektkontoret Gasa og landskapsarkitektur ved Asplan Viak/Henning Larsen) hedrende omtale av juryen. Disse var også finalister i siste runde for priskomiteen.

– Årets tre finalister er alle eksempler på bygg som fremmer nyskapende og fremtidsrettet arkitektur, sier James Stove Lorentzen, byutviklingsutvalgets leder, i en pressemelding.

Om Munchmuseet heter det følgende fra juryen:

«Prisen skal hedre arkitektur som utfordrer de kjente svarene og bringer faget fremover. I det nyskapende er det gjerne noe fremmed, men i overraskelsen over en kantete form, en uvanlig organisering av rom, og materialer man forbinder med andre typer bygg, ligger det ambisjoner om å lage et museum på en ny måte. Slik plasserer Munch seg på kartet i Oslo, og bidrar til å plassere Oslo på verdenskartet som en by som kan gjøre noe uventet og bidra til nyskapning.»

De sammenligner også Munchmuseet med hvor hardt Rådhuset i Oslo ble dømt de første tiårene og skriver følgende om det omstridte bygget i Bjørvika:

«Munch er ikke et feilfritt hus. I starten har det vært for mange låste dører, ventilasjonen har vært utilstrekkelig og kanskje heisene for få. Men det er et arkitektonisk prosjekt som har tar risiko, og da kan man akseptere noen startvansker».

Om Ruseløkka skole sier juryen følgende:

«Intensjonen har vært at Ruseløkka skole skal fremstå som et verdig, offentlig bygg med et helhetlig arkitektonisk uttrykk som kan gjøre elever, ansatte og nærmiljø stolte av skolen sin. Dette mener juryen at man har lykkes med og nye Ruseløkka skole fremstår som et meget vellykket svar på en urban skole i tett by.»

Om prisen

Oslo bys arkitekturpris er kommunens måte å hedre ny, god arkitektur som er et tilskudd til byen og byens utvikling. Målet med prisen er å stimulere til økt interesse for arkitektur og byutvikling i Oslo, og å vise frem den nyeste og beste Oslo-arkitekturen. Bygg må ha blitt ferdigstilt foregående år (2021) og landskapsanlegg de siste fem år (perioden 2017-2021).

Det er Rådet for byarkitektur som nominerer kandidater til pris og hedrende omtale. Oslo bystyres byutviklingsutvalg gir deretter sin innstilling til forretningsutvalget i Oslo kommune. Plan- og bygningsetaten er sekretariat for prisen. De nominerte presenteres i en utstilling som kan sees på Anne Cath. Vestlys plass til og med 31. oktober.