Arkitektnytt

– Det finnes ikke en fasit på hva god arkitektur er, sa Oslos nye byplansjef, Siri Gauthun Kielland, da hun ønsket velkommen til utdelingen av Oslo bys arkitekturpris i Rådhuset.  

– Men vi får uansett en vinner som tar miljøet på alvor. Bærekraftstanken har vært tilstede i alle de tre nominerte prosjektene, og spennet i kandidater viser styrken til Oslo som by og arkitekturen som fag, sa Kielland.

Vega vinner 

Selve prisen ble delt ut av ordfører Marianne Borgen og gikk til Asplan Viak for prosjektet Vega Scene. Det røde kulturhuset i Hausmannsgate har på kort tid etablert seg som en vital kulturscene i Oslo.  

«Prosjektet er svært bærekraftig i bred forstand, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Det berømmes også for prosessen bak prosjektet, der utstrakt bruk av medvirkning var en av grunnpilarene. Det er tydelig at prosjektet har hatt en innovativ samskapningsprosess drevet av ildsjeler og nabogrupper som ville få til noe», heter det i juryens begrunnelse.  

Til Arkitektnytt forteller en fersk vinner og seniorarkitekt i Asplan Viak, Odd Øverdahl, at Oslo bys pris for arkitektur henger høyt fordi den vektlegger viktige ting som Asplan Viak også står inne for.

– Det er gøy å se at det går an å bygge kulturhus til en fornuftig pris, sa vinneren. Han nikket bort til representanten for byggherrene i Urbanium Eiendom AS.

Kom sammen

Hauskvartalet i hovedstaden har lenge vært en omstridt del av byen, der husokkupanter, kommune og eiendomsselskap har vært i klinsj. Øverdahl mener Vega scene i aller høyeste grad er et bygg preget av Oslo:  

– Det er et veldig spesielt stykke Oslo, noe som også har påvirket utformingen vår. Vi har blitt utfordret fra mange hold, også fra elevene på naboskolen Elvebakken, til å bevare og bruke Haus’ ånd. Det fine med prosessen er at det utviklet seg et godt samarbeid mellom Hausmania og Vega, og at bygget er med å oppfylle målet om et byøkologisk bykvartal, sier Øverdahl. 

Juryleder og leder i Rådet for byarkitektur, Ellen Hellsten, berømmet også byggherrene, utviklerne og politikerne for at Oslo stadig får bygg av god arkitektonisk kvalitet.

– Av og til finner arkitekter og byggherrer sammen og skaper noe av eksepsjonell kvalitet, sa hun i sin tale.

Hederlig omtale gikk til:

Gateannlegg i Deichmans gate og Wilses gate

Landskapsarkitekt: Asplan Viak

Andre aktører: Braathen Landskapsentreprenører AS

Byggherre: Bymiljøetaten

Nordtvet gård barnehage

Arkitekt: Morfeus arkitekter AS

Landskapsarkitekt: Studio HP AS, Morfeus arkitekter AS, Holo & Holo AS

Byggherre: Pioner Barnehager AS.

Fokus på miljø

Oslo bys arkitekturpris har i år hatt et spesielt fokus på miljø og klima, og i temadelen av utdelingen ble det holdt foredrag som alle kretset rundt temaet bærekraft.  

– Arkitektene har et kjempestort ansvar for å bygge bærekraftig og vi står fremfor en radikal omstilling, langt større enn månelandingen, sa danske Ole Schrøder, arkitekt hos Tredje Natur i København. 

Schrøder forklarte tegnestuens motto “The era of the park is over. We don’t need islands of good behaviour in a sea of stupidity” ved å vise frem prosjekter Tredje Natur har gjort, der det er klimaforandringene som skaper premissene for både urbansiering og nye boformer.  

Den danske arkitekten hadde bitt seg merke i at Oslo er en by med mange offentlige rom:  

– Det er en fantastisk gestus å anlegge steder som ikke har noen umiddelbar verdi, skrøt han frydefullt.  

Ombruk i alle ledd

Oslos allerede eksiterende bygninger var også tema da arkitekt Ida Winge Andersen fra Rebuilding tok til begreper som ombruk, gjenbruk og transformasjon. Winge Andersen pekte på at vi, ifølge SSB, river rundt 55 bygg hver eneste dag og at 30 prosent av trafikken i Oslo er bygg- og anleggstrafikk.  

– Skal vi nå miljømålene må vi se på det eksisterende, sa Winge Andersen. 

Mette L’orange, professor ved UiB og professor II ved KHiO, uttrykte bekymring over hvordan fargebruk er blitt marginalisert i arkitekturen. Likevel ser hun tegn til håp for god og passende fargebruk.  

– Fargene i arkitekturen springer ut av en kollektiv kultur, sa Mette L’orange.  

– Vi kan ikke gå fremtiden bærekraftig i møte på uten farger. Men hvem koordinerer dette i Oslo, spurte hun.

Oslo bys arkitekturpris deles ut av kommunen for å hedre ny, god arkitektur som er et tilskudd til byen og byens utvikling. Tiltakshaver får en plakett som festes på byggverket, og arkitekten mottar et beløp på 50 000 kroner. I tillegg får de sentrale aktørene for den arkitektoniske utformingen av prosjektet et diplom hver.

Les hele juryens begrunnelse her.