Arkitektnytt

Sommerens debatt i det danske arkitekturmiljøet har handlet om unge arkitekters oppgjør med underbetalingen som har foregått i bransjen. Den 21. juni skrev Byrummonitor om hvordan arkitekter under utdanning ansettes i «grovt underbetalte» fulltidsstillinger – og at dette har vært en kjent praksis i mange år.

24-årige Lasse Løvstrøm Madsen fortalte blant annet at, med ett av tilbudene han fikk fra et arkitektkontor, ville han tjent «dobbelt så mye» om han satt i kassen på en matbutikk. Fortellingen til Madsen ble bekreftet av en rekke anonyme kilder og det danske fagforbundet FAOD uttalte at «Det er på tide med et endelig oppgjør med underbetaling og utnytting». En rapport derfra viste i 2018 til eksempler hvor den faktiske timelønnen hadde vært nede i 13 kroner timen.

Situasjonen er blitt spesielt mye debattert på LinkedIn og også Vandkunsten-partner Søren Nielsen har gått ut i et eget debattinnlegg og påpekt hvor rart det er at arbeidsgivere med finkulturell dannelse i et velferdssamfunn kan «bidra til proletarisering av sitt eget fag».

Gir studentene ansvar

I løpet av sommeren har det derfor vært et visst press på at også bransjeorganisasjonen Danske Arkitektvirksomheder skal ta stilling i debatten. Og denne uken fikk Byrummonitor endelig svar fra foreningens direktør Lene Espersen:

– Jeg har drøftet Byrummonitors artikkel (…) med min styreformann (…) og vi vil ta emnet opp på neste styremøte for å snakke om hvordan vi best får våre medlemmer til å ha fokus på dette.

Det danske nettstedet gjør imidlertid et poeng av at Danske Ark-direktøren aldri blir mer konkret enn dette i intervjuet, som er gjort på e-post. På spørsmål om hva foreningen konkret vil gjøre svarer Espersen at deres «holdning er at det skal være ordnede forhold på arkitektkontorene, også for studentene. Det anbefaler vi naturligvis våre medlemmer å ta medansvar for å sikre».

Hun mener i tillegg også studentene må ta sin del av ansvaret. Studentene må også vurdere om de tilbudte vilkår er akseptable for dem», sier hun og understreker det faktum at «arkitektkontorene får muligheten til å prege fremtidens arkitekter og studentene får praktisk erfaring fra arkitektkontorene, som er viktig når de skal søke på jobb som arkitekt».

Mot dansk «gratisarbeid»

Det avgjørende punktet i debatten er at det kun anbefales minimumslønn i slike arbeidsforhold, og at det dermed ikke er et krav. Dette skaper åpning for underbetaling.

Også i Norge har man indirekte diskutert denne danske praksisen. I fjorårets diskusjon i Arkitektnytt om arkitektkonkurranser ble det påpekt at norske kontorer oftere må konkurrere mot «danske gratisarbeidere».

Arkitekt John Sanden, partner i Sanden+Hodnekvam arkitekter, sa den gangen følgende om problemet: «Det har jo vært litt fokus på at det er veldig mange danske vinnere og deltakere de siste årene. I Norge har vi jo en litt annen kultur i arbeidslivet enn mange andre land, med skikkelig betaling til alle ansatte. Det er jo et paradoks at gratisarbeid ikke er noe vi ønsker i norsk arbeidsliv, men samtidig er det flere og flere store offentlige oppdrag som gis til utenlandske selskaper».

Takker studenten

Men mye tyder på at vinden i Danmark er i ferd med å snu. Søren Nielsen i Vandkunsten kaller dagens praksis med underbetaling for intet mindre enn et «selvmord for arkitektbransjen». Han tror han ikke er alene i å ønske seg «en felles handlingsplan (…) for å få en slutt på denne nedadgående spiralen».

Han viser til at bransjen i dag står overfor en enorm teknisk omstilling, som krever innovasjon. Praksisen med underbetaling fører, ifølge Nielsen, til en voldsom priskrig mellom kontorene, hvor ingen har råd til den innovasjonen som trengs.

Han takker derfor Lasse Løvstrøm Madsen, studenten bak debatten, for å starte en helt nødvendig diskusjon: «For hans skyld, men ikke minst for fagligheten, forretningens og klimaets skyld».