Arkitektnytt

– Det er 13 år siden den forrige rødgrønne regjeringen la fram en nasjonal arkitekturpolitikk «Arkitektur.nå», og det er på høy tid å sette arkitekturpolitikken høyere på dagsorden igjen. Vi legger nå til rette for en mer målrettet og helhetlig nasjonal politikk for de bygde omgivelsene, uttalte kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik i en pressemelding tidligere i dag.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) vil nå satse på en mer målrettet og helhetlig nasjonal politikk for de bygde omgivelsene, og skal blant annet nedsette en arbeidsgruppe på tvers av departementene for å vurdere om det er nødvendig med bedre samordning av statlig politikk eller nye statlige tiltak.

Positiv respons

Nyheten om at regjeringen ved Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) nå vil satse på arkitekturpolitikken blir mottatt med åpne armer av de norske arkitektorganisasjonene.

I 2020 samlet Norske arkitekters landsforbund (NAL), Norske Landskapsarkitekters forening (NLA), Norske Interiørarkitekters og møbeldesigneres Landsforening (NIL) samt Arkitektenes Fagforbund (Afag) og Arkitektbedriftene (AiN) seg til en felles politisk plattform for arkitektbransjen.

Konkrete tiltak

Nå mener organisasjonene at det er viktig at initiativet følges opp med konkrete tiltak.

– Arkitektbedriftene i Norge ønsker en sterkere satsing på arkitekturpolitikk fra regjeringens side, velkommen, sier Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene (AiN) til Arkitektnytt, og tilføyer:

– Det er nå viktig at dette initiativet følges opp med konkrete tiltak. Vi ser det som spesielt positivt at KDD involverer andre departementer slik at man kan få en tverrsektoriell og langsiktig helhetlig politisk strategi i spørsmål knyttet til de bygde omgivelsene i samfunnsplanleggingen.

Avgjørende

Skjerdingstad mener en overordnet politisk satsing på arkitektur er avgjørende for mer attraktiv og bærekraftig stedsutvikling, både i byene og i distriktene, og får medhold fra Arkitektenes Fagforbund, som reagerer på initiativet med begeistring.

Afag og deres styreleder Bent Aaby mener arkitekten har en viktig rolle i å oppnå og fremme de forutsetningene som skal til for å skape gode steder og god arkitektur, men at det også andre viktige forhold som skal «klaffe» for å oppnå målet.

– Blant annet er nasjonalt lovverk avgjørende for å sette ambisjonene ut i livet. Det samme gjelder stedlige bestemmelser og reguleringsplaner. Lokale rådgivende utvalg kan spille en viktig rolle når det gjelder å lede diskusjonen og refleksjonen om stedlige spørsmål. Slike utvalg kan gi råd om arkitektur, byplanlegging, urban design, landskapsutforming og planlegging av infrastruktur, mener Aaby.

– Stor glede

Presidenten i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), Monica D. Heck, sier det er med stor glede at interiørarkitektene og møbeldesignerne mottar nyheten om at KDD skal få ansvaret for å koordinere den statlige arkitekturpolitikken.

– Vi i NIL vil svært gjerne bidra i dette arbeidet. Interiørarkitektenes kompetanse på brukerforståelse og tolkning inn i bygg, samt gjenbruk og transformasjon av bygninger, bør være av stor interesse i en slik arbeidsgruppe, fortsetter Heck.

Nå ser de frem mot rask fremdrift og implementering av en koordinert statlig arkitekturpolitikk.

– Samarbeidet om den arkitekturpolitiske plattformen, som hele arkitekturfeltet står bak, har tydelig vist hvor viktig alle arkitekturprofesjonenes spesialkompetanse er for å legge til rette for gode helhetlige løsninger som fører til trivsel og god helse i alle faser av livet, sier NIL-presidenten.

En formidabel oppgave

Også Adnan Harambasic, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL), mener det er veldig bra at regjeringen tar tak i dette, og viser til at Riksrevisjon også har pekt på at bedre koordinering er nødvendig for å være rustet til å møte de miljømessige utfordringene som kommer fremover.

– Mer miljøvennlige og energieffektive bygg, oppgradering av eksisterende bygningsmasse, økende behov for tredje boligsektor og bærekraftige nabolag i en krevende økonomisk kontekst – alt dette gjør oppgaven formidabel, men illustrerer også hvorfor vi trenger en klar arkitekturpolitikk på nasjonalt nivå, sier NAL-president Adnan Harambasic.

– Vi i Arkitektforbundet forventer å bli invitert til bordet, og vi bidrar gjerne konstruktivt til en målrettet og konkretisert nasjonal politikk for de bygde omgivelsene. Gjennom Bylivsenteret vårt har vi allerede en etablert landsdekkende ordning for bærekraftig by- og stedsutvikling, i tett samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet. Vi tror også senteret kan være en viktig bidragsyter i disse prosessene, legger Harambasic til.

På overtid

– Denne satsingen er på overtid, men landskapsarkitektene står klare til å levere, sier presidenten i Norske landskapsarkitekters forening (NLA), Pål Dixon Sandberg.

– Vi har ingen tid å miste i møte med tap av naturmangfold, klimautslipp og dårligere folkehelse. Selv om ansvaret for våre bygde omgivelser ligger lokalt, så opplever vi hver eneste dag hvor vanskelig det er å følge opp i praksis hos den enkelte kommunen. At staten nå tar en tydeligere rolle fremover, er helt avgjørende skal vi lykkes å løse disse samfunnsutfordringene, avslutter Dixon Sandberg.