Nytt liv i Alfheim
The Arctic Art Book Fair tar denne helgen over svømmehallen Alfheim i Tromsø med et organisk transformasjonsprosjekt.

Alfheim svømmehall, tegnet av Jan Inge Hovig i 1960, troner stolt over Tromsø sentrum, og må være den svømmehallen med landets beste utsikt. Likevel har det vært intens debatt rundt bygningen, ettersom prekære vedlikeholdsbehov og mangel på økonomi truer dens fremtid.
Denne helgen transformeres den avstengte svømmehallen til kulturhus, idet The Arctic Art Book Fair, en internasjonal kunstbokmesse med forankring i den arktiske regionen, går av stabelen.
I nordlig landskap
Med på laget er arkitekt og kunstner Joar Nango, som sammen med en gruppe av byens kunstnere står for en arkitektonisk transformasjon av rommet fra svømmebasseng til messehall. Nango mener det nesten er selvskrevet å bruke det han kaller Tromsøs nest-fineste bygg til en begivenhet som denne:
– Alfheim er et fantastisk eksempel på hvor stedsspesifikt tilpasset arkitektur kan være i et nordlig landskap, der den ligger vis-a-vis Tromsdalen kirke, som også Hovig tegnet. Det er arkitekturkunst på høyeste nivå, sier han.

Fikk overtalt kommunen
Bokmessen ble startet på initiativ fra kunstnere i byen, og Nango mener de har et naturlig ønske om å ta vare på de fine tingene som Tromsø har å tilby. Etter en del overtalelse gikk da også kommunen med på å slippe dem inn i de avstengte lokalene.
– Vi fikk heldigvis overtalt kommunen til å skjønne at det viktigste med byggene våre er å ha liv i seg. «Folk treng hus og hus treng folk,» for å sitere Kari Bremnes. Det er kult å være de første til å tre inn som temporære brukere av Alfheim, og å bruke det til andre ting, sier han og fortsetter:
– Som arkitekt synes jeg det er interessant å forholde seg til arkitektoniske prosesser som vokser fra rota og opp.

Gjør-det-selv
Med ikke særlig mer enn et par hundre tusen kroner i budsjett, men desto mer dugnadsånd, transformeres svømmehallen nå til et kulturbygg. Selve bassenget er gulv; et eget koronatilpesset amfiteater der bassengbunnen skråner er bygget av gamle benker fra herregarderoben; et stort kinolerret blir hengende fra stupebrettet.
Det er stablet på plass palletrapper av lånte paller fra postterminalen, og rekkverk er bygget av bygningstillasdeler lånt av Cramo. Mye av tiden er gått med på sikkerhetsutfordringer og rømningsveier, forteller Nango:
– Andre arkitekter og kulturfolk i byen har diskutert mulighetene for annen bruk av Alfheim tidligere, men har gitt opp i møte med byråkratiet. Her gjør vi det enklere, vi lagger en trapp av paller, og det er så mye energi i den gjengen vi har fått med på dette. Vi er en gjeng på 12-15 stykker som ikke er opptatt av penger, men er med fordi det er gøy. Som arkitekt er dette en interessant prosess i seg selv, steg for steg. Fra å begynne med det improviserte og pengeløse til at stedet kan finne sitt nye bruk, og at det kan leve videre.
Etter at The Arctic Art Book Fair er ferdig over helgen skal etter planen Tromsø Filmfestival ta over stafettpinnen og videreutvikle lokalene til sin festival i januar.

Maks 50 pers.
Korona har derimot dessverre satt sine begrensinger for bokmessen, som hadde en lang liste over internasjonale gjester på programmet. Nango mener det er synd for nettverksbyggingen, som er en stor dimensjon med arrangementet, der både de samiske og de andre lokale forlagene kommer i kontakt med utenlandske aktører, men hevder likevel at det vil fungere fint med både strømming på skjerm og egne publikasjoner.
Prosjektleder Tanya Busse fra Canada forteller om en begrensing på 50 personer i lokalet, men at de utenlandske gjestene fra blant annet Sibir, Alaska, Grønland og Frankrike vil stille på videoskjerm til foredrag og samtaler.
– Denne bokmessen er unik og har som mål å bringe små og store, lokale og internasjonale utgivere sammen. Vi har også et spesielt fokus på forholdet mellom publikasjoner og sosiale bevegelser, forteller hun til Arkitektnytt.
