Arkitektnytt

Hadde man sett bildet fra lørdagens demonstrasjoner på Rabin-plassen i Tel Aviv før korona, ville det sett mer ut som et kunstprosjekt enn en politisk protest. Flere tusen ansiktsmaske-kledde demonstranter var samlet, men samtidig spredd utover plassen med nøye oppmålte to meter mellom seg. 

Det er lite som minner om den overfylte plassen man vanligvis ser under demonstrasjoner i den israelske byen. Den nye normen om sosial distanse har gjort at plasser som før opplevdes som store nå er for små, parker blir fortere overfylte og gater og fortau trange. 

Det vil sikkert komme en dag hvor folk igjen stå tett-i-tett og roper sine slagord, men foreløpig vet vi ikke når. Det vi ser er at man over hele verden nå er begynt å tenke nytt på utformingen av gater, parker og åpne plasser. For hvordan vil byrommene se ut etter koronaen har hjemsøkt våre land? 

Golfbaner blir park

Noen tar også konkrete grep allerede. Myndighetene i San Fransisco bestemte nylig at byens ni golfbaner skulle åpnes som offentlige rekreasjonsområder i koronatiden. Sitert av nettsiden Quartz, uttaler San Fransisco-beboer Zach Klein at det var surrealistisk å plutselig kunne bevege seg inne på golfbanen. «150 acre (607 mål journ. anm.) med noe av det vakreste landet på halvøyen: sypresser, bølgende åser og flekker av blomkarse… alt vanligvis farlig for en fotgjenger å gå gjennom.»

I Storbritannia tar parlamentariker Caroline Lucas (Green Party) til orde for å åpne landets mange golfbaner. Ifølge Lucas er det i dag over 1,2 millioner mål med natur beslaglagt av golfbaner i landet. 

«Hvis vi kan bruke konferansesentre som sykehus (…) kan vi bruke golfbaner for å gi folk et sted å trekke frisk luft og trene, samtidig som de holder trygg avstand til hverandre», sier Lucas til Brighton-avisen The Argus. 

Vekk med bilene

Mulige omgjorte golfbaner blir mest sannsynlig tilbakeført til golfspillernes kølleslag etter koronautbruddet. Men det skjer også diskusjoner om permanente endringer av våre fysiske omgivelser. 

I Milano, en av Europas mest forurensede byer, har de også blitt hardest rammet av koronakrisen. Nå planlegger byens myndigheter en ambisiøs plan for å gjøre byen mer fotgjengervennlig. Det betyr større begrensninger på biltrafikken, som har blitt redusert med mellom 30 og 75 prosent under nedstengningen av landet.

Planen kalles «Strade Aparte» og innbefatter bredere fortau og nye sykkelveier. Allerede i sommer skal 35 kilometer med bygater omgjøres til å bli mer fotgjenger- og sykkelvennlige, skriver The Guardian.

«Vi mener det i denne situasjonen er på tide å forestille oss Milano på nytt», sier Marco Granelli, Milanos varaordfører, til samme avis.

«Vi har jobbet i årevis for å få ned biltrafikken. Hvis alle kjører bil, er det ingen plass for mennesker, ingen plass til å bevege seg, ingen plass til handelsvirksomhet utenfor butikkene,» forklarer han.

Joggeforbud i Køben

På lignende vis har man i Danmark begynt å diskutere hvor mye plass menneskene trenger i fremtidens byer. I Politiken Byrum har man siden utbruddets start skrevet om hvordan framtidens byer kan se ut etter korona. 

Susanne Grunkin, bærekraftsleder hos Arkitema Architects, skriver at de danske tiltakene mot smittespredning er symptomer på en feilslått utbygging av parker. Hun viser til tiltak  innført i slutten av mars, da det ble det blant annet bestemt at joggere ikke lenger kunne løpe i København-parken Fredrikbergs Have. Løpende københavnere ble da forvist til naboparken Søndermarken, hvor alle måtte løpe samme vei på stiene. 

Grunkin skriver «Det er trist at høre, at der ikke er plads nok i byens parker til, at borgerne må færdes, som man ønsker det på deres rekreative ture. Det skal naturligvis respekteres lige nu, men det er bekymrende, at vi til daglig faktisk befinder os i et risikomiljø, hvad angår sundhed, fordi der ikke er taget højde for tilstrækkelig plads til rekreative grønne miljøer, hvor vi kan føle os trygge.»

Ikke bærekraftig tetthet

Enten det handler om armslag på fortau og åpne plasser, plass på parkstien for joggere eller bare et godt sted å bre ut piknikkduken, har de siste måneden vist at mange byer ikke er optimale i perioder med smittetiltak. 

Nøkkelordet er plass. Susanne Grunkin påpeker at det eksempelvis i bydelene Nørrebro i dag kun er 7 kvadratmeter park til hver beboer, mens det gjennomsnittlig i byen er 39 kvadratmeter park per københavner. 

Rikke Lequick Larsen, arkitekt og specialkonsulent i Københavns kommune, skriver i sosiale medier om at vi i «pandemiens slagskygge» må spørre oss selv om den «høje urbane tæthed, som er så ukritisk accepteret i disse år» har vært riktig. Det er dermed ikke lenger sikkert at mantraet om at tette byer er bærekraftige byer stemmer. 

For Grunkin er det derfor på tide å drøfte en ny parknorm i Danmark. Hun inspireres av EU-prosjektet Green Cities, som nettopp legger til rette for å utvikle flere og bedre grøntarealer. Dette handler om at alle menneskers rett til sunne grøntarealer med god plass må inn i fremtidens byutvikling. Hun avslutter: 

«Og sundhed, trivsel og social sammenhængskraft er præcis det, vi alle som del af et værdsat samfund kæmper for lige nu, hvor det for alvor er på spil».