Arkitektnytt

Arkitekter og arkitektorganisasjoner var samlet til foredrag og workshop10. mars på Doga i Oslo. Dette var startskuddet for en langsiktig prosess hvor målet i enden er å bidra til å forme en ny norsk arkitekturpolitikk. På dette første innspillsmøtet var oppgaven til de frammøtte å dele ideer om hvordan bransjen kan påvirke den politiske debatten fram mot og etter valget til høsten.

Vil samle feltet for å påvirke

Arkitekturdirektør ved Doga, Tor Inge Hjemdal, som er ansvarlig for prosjektet, forteller at bransjen lenge har uttrykt behov for en ny arkitekturpolitikk.

– Vi vil gjøre arkitektur og byutvikling relevant, og har valgt å fokusere på omstillingen av Norge, det grønne skiftet om du vil, sier Hjemdal. 

Arbeidet skal knytte an til de tre universelt aksepterte bærekraftprinsippene, sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og klima- og miljømessig bærekraft. Prinsippene skal være rettesnorer for den politikkutformingen som skal foregå, forklarer Hjemdal. 

Doga jobber for å samle og strukturere innspill og tendenser for å til slutt danner seg et bilde av hvilke saker som engasjerer bredt og hva som er viktigst for bransjen som helhet. Det skal danne bakgrunn for en helhetlig innsats for å påvirke og opplyse politikere og beslutningstakere.

– Vi må diskutere i fellesskap og til slutt framstå noenlunde helhetlig og samlet utad. Vi skal ende opp med en ramme og noen hovedbudskap, sier Hjemdal.

Han minner om hvor fragmentert det arkitekturpolitiske landskapet er i og med at arkitektur- og designfagene er relevant for hele ni ulike departementer.

– Derfor er det fornuftig at bransjen prøver å stå samlet, sier Hjemdal.

Dobbelt mandat

Dogas mandat som fasilitator for prosessen er veldig tydelig, mener Hjemdal.

– Vi skal være den samlende aktøren, i tillegg har vi tildelingsbrevet fra Næringsdepartementet som sier at vi skal gi gode design- og arkitekturpolitiske råd til dem, forteller han.

Åpen og dynamisk politikkforming

For Doga er det viktig å formidle at det er de ulike aktørene, utdanningsinstitusjonene, arkitektorgansisasjonene og arkitektene som selv skal bruke resultatene av det arkitekturpolitiske arbeidet.

– Doga skal ikke fronte dette alene, vi skal være den arenaen som samler trådene og menneskene. Vi skal fremskaffe meninger og være stedet hvor bransjen diskuterer arkitekturpolitikk. 

Hjemdal skisserer en kontinuerlig prosess hvor innspill fra aktører i bransjen gis til Doga, enten på debattmøter, på kommende innspillsmøter, via den dedikerte nettsiden eller den epostadressen de har opprettet for innspill, arkitekturpolitikk@doga.no

– Vi kommer ikke til å lage en publikasjon, vi ønsker at dette skal være dynamisk og kontinuerlig. Arbeidet og vektleggingen av saker skal kunne forandre seg i takt med at det politiske landskapet og den politiske diskusjonen forandrer seg.

Langsiktig jobbing

Framdriftsplanen er som følger: Det skal avholdes tre debattmøter hvor Doga trekker inn ulike samarbeidspartnere, blant annet Norske arkitekters landsforbund. Doga deltar på Arendalsuka og det skal arrangeres et eller to innspillsmøter til.

I tillegg er Doga åpen for innspill til framdriftsplan og arrangementer.

– Alle kan spille inn og alle kan høste meningsinnhold fra disse sidene og arrangementene, understreker Hjemdal.

Workshop definerer bærekraft

På møtet 10. mars hørte de frammøtte ulike foredrag og fikk blant annet innsikt i den nye stortingsmeldingen «Bærekraftige byer og sterke distrikt». På slutten av dagen ble de delt inn i grupper som skulle tenke høyt om «Hva er en bærekraftig by i 2030?»

Flere trakk fram et behov for tverrfaglighet, og et ønske om å dyktiggjøre og ansvarliggjøre kommunene. Sandnes ble trukket fram som et godt eksempel på en kommune som kjøpte opp tomter for mer aktivt å kunne styre byutviklingen. 

Svartlamoen som er regulert til byøkologisk forsøksområde, og Nøysom arkitekters pågående eksperimentbolig-prosjektet der ble trukket fram som eksempel på noe det bør bli mer av. Se tidligere Arkitektnytt-sak her.

I forlengelse av dette eksempelet nevnte flere grupper viktigheten av sosial bærekraft og et behov for nye boligmodeller med for eksempel bofellesskap og delingsøkonomi.

Hvordan få påviket?

Egil Skavang administrerende direktør i Arkitektbedriftene i Norge, uttalte på vegne av sin gruppe at man må tydeliggjøre hva som er effekten av arkitekturen for å få påvirkningskraft.

– Bestillerne må oppdras og forstå hva arkitekturen kan gjøre, og hva som er konsekvensen av å velge feil. Det sliter vi med overfor myndighetene, og i arbeidet med utformingen av regelverket, sa han. 

Maria Molden, påtroppende byarkitekt i Bergen, var til stede og sa til Arkitektnytt at hun synes arbeidet er viktig, og at hun tar med seg innspill til utformingen av en ny arkitekturpolitikk for Bergen.