NTNU vil vekk fra 80-tallet
En komité er nedsatt for å oppdatere arkitektutdannelsen i Trondheim og bringe den i takt med samfunnsutviklingen og dagens pedagogikk.
Hvert femte år skal de ulike studieprogrammene ved NTNU evalueres. Denne gangen har man ved arkitekturstudiet valgt å ikke «sette ut» evalueringen, men i stedet lage en prosess over flere etapper, der en komité møtes i tre ulike faser.
– Nå har vi nettopp avsluttet første sesjon, sier Bjørn Otto Braaten, førsteamanuensis og programleder for master i arkitektur.
– Vi har hatt den samme strukturen på utdannelsen siden 80-tallet, mens både faget og samfunnet rundt oss har endret seg drastisk. Spørsmålet er om vi har en struktur og et innhold i studiet som er tilpasset de krav og muligheter som vår tid setter til arkitekturfaget.
Felles diskusjon
Spørsmålene er ambisiøse, men de må stilles, mener Braaten.
– Dette må vi gjøre for å tydeliggjøre, utvikle og styrke vår profil og samtidig ha et kritisk blikk på om profilen er dekkende for det vi bør drive med. Dette er prosesser der mange krefter virker på hverandre, både innad og utad. Vi må skape en felles diskusjon for alle på fakultetet, sier han, og fortsetter:
– Den som setter seg inn i hva vi holder på med, vil se at vi allerede har satt i gang spennende nye prosjekter. Det mest kjente er «Live Studio», der studentene setter i gang byggeprosjekter, ofte på eget initiativ. Et annet prosjekt er Trans Ark, innen transformativ læring. Det foregår med andre ord allerede en god del nytenkning, og utfordringen er hvordan vi tar vare på det gode og samtidig greier å gjøre endringer som gjør at vi styrker områder som bør styrkes.
Ubalanse
Av konkrete utfordringer trekker Braaten frem opptakskriteriene for studiet og evalueringsformene, altså hvordan man evaluerer prosjekter. Han trekker også fram implementeringen av bærekraftperspektivet:
– Der har vi ikke kommet langt nok, selv om vi har begynt å gjøre tiltak.
Et annet punkt er en ubalanse i fordelingen av ressurser mellom forskning og undervisning.
– Det merkes på grunnplanet at vi har mye fokus på forskning, mens undervisning har kommet litt i bakevja. Disse står ikke i motsetning til hverandre, men det er viktig å få et sterkere fokus på kvalitet i undervisningen, sier Braaten.
Han mener også man må se på om det er noe i selve strukturen på kurstilbudene som bør forandres.
– Den har som sagt ligget der siden 80-tallet, er svært lineær og samsvarer ikke med synet vi har på pedagogikk i dag. Når strukturen har levd så lenge, så skjer det en fragmentering som gjør at man mister helheten av syne. Vi må spørre oss selv: Hva er helheten, hvordan bygger vi opp en helhetlig ramme om studieforløpet som samsvarer med dagens krav?
Han legger til at dette er noe fakultetet og kolleget er motivert for å jobbe med.
– Det finnes en endringsvilje og en konstruktiv holdning.
Evalueringskomiteen består av:
Anu Yanar. Tidligere utdanningskonsulent ved Aalto-universitetet i Helsinki og i 2013/2014 medlem av NOKUT's komite for tildeling av Senter for fremragende utdanning (SFU).
Ray Land. Professor og Director of Center for Academic Practice, Univerity of Durham, UK. En av de to opphavspersonene bak det pedagogiske perspektivet «Threshold Concepts».
Norbert Fisch. Prodekanus og Professor i Energy Design & Building Physics, Braunschweig, Tyskland.
Tanja Lie. Lie/Øyen arkitekter, arkitekt MNAL, bransjerepresentant.
Tor Inge Hjemdal. Fagsjef, NAL, bransjerepresentant.
Kjetil Trædal Thorsen. Snøhetta, arkitekt MNAL, bransjerepresentant.
Line Pedersen. Nylig utdannet arkitekt fra Århus, studentrepresentant.